Psykolog. Foreldre: Salgssjef Sigurd Anker Christiansen (1895–1943) og Martha Marie Wensberg (1900–92). Gift 1) med Åshild Anderssen (3.8.1931–), datter av veisjef Johan Anderssen (1887–1960) og Gudrun Christine Beck, ekteskapet oppløst 1957; 2) 1960 med sosionom og forsker Hanne-Cathrine Ustvedt (15.2.1931–), datter av kringkastingssjef, professor Hans Jacob Ustvedt (1903–82) og Ingrid With (1903–76).

Bjørn Christiansen var professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er kjent som drivkraften bak opprettelsen av det psykologiske embetsstudiet i Bergen, og ledet utbyggingen av et psykologisk institutt, som 1980 ble hovedstammen i et psykologisk fakultet. Det er det første psykologiske fakultet i Skandinavia.

Christiansen tok cand.psychol.-eksamen 1950. 10 år senere ble han dr.philos. på avhandlingen Attitudes towards Foreign Affairs as a Function of Personality.

Forskningstematisk har hans arbeid spent over et vidt felt. I sine tidligere arbeider var han vesentlig opptatt av sosialpsykologiske problemstillinger, men personlighetspsykologi og dybdepsykologiske temaer kom etter hvert til å innta en mer sentral plass. Etter 1960 ble hans arbeider mer preget av utviklingspsykologi og fysiologisk psykologi.

Christiansen hadde flere forskningsopphold i USA. 1960 og 1962 oppholdt han seg ved Menninger Foundation i Topeka, Kansas, og 1966 var han gjesteforsker ved New York State University. Han var også gjesteforsker 1980–81 ved The International University i San Diego, California, og han deltok aktivt i gjesteforskerutveksling mellom Rutgers University i New Jersey og Universitetet i Bergen.

Bjørn Christiansen tiltrådte et professorat i psykologi i Bergen 1967, og det var ved sin planlegging og utvikling av psykologutdannelsen ved Universitetet i Bergen at han virkelig satte merker etter seg. Innholdsmessig kan utdannelsen karakteriseres ved en bred, generell introduksjon til psykologiens grunndisipliner som grunnlag for en bred praktisk-klinisk utdannelse i klinisk psykologi. Christiansens idé var at som psykolog kunne man ikke bare utdanne seg i enkelte utvalgte disipliner av den anvendte psykologi, men man måtte ha et bredt teoretisk grunnlag og en bred forståelse av de kliniske problemer hos både voksne og barn. De psykologiske konsekvensene av høy alder eller hjerneskade ble også ivaretatt. En femårig grunnutdannelse etter grunnfag skulle danne basis for videreutdanning og spesialisering etter embetseksamen. For å kunne gjennomføre en faglig betryggende utdannelse ble det i Christiansens plan opprettet en rekke psykologiske klinikker, som skulle gi studentene den nødvendige praktiske og kliniske erfaring.

Universitetet i Bergen aksepterte Christiansens plan, og han fremla allerede samme år en Innstilling om utbygging og psykologistudiet ved Universitetet i Bergen. Dette forslaget innebar i alt 56 nye stillinger, inkludert seks nye professorater og to sjefpsykologstillinger. Dette ble begynnelsen på en lang rekke utredninger og analyser fra Christiansens hånd. De aller fleste var direkte relatert til psykologiutdannelsen, men mange av de analyser og utredninger han foretok, fikk også konsekvenser for ressursfordeling og budsjettmessige justeringer som skulle vise seg å ha virkning på hele universitetet. Et eksempel på dette er Christiansens engasjement når det gjaldt en “rettferdig” fordeling av stipendiatmidlene ved Universitetet i Bergen.

Det er ingen tvil om at Christiansen støttet seg sterkt til observasjoner fra universiteter i USA når det gjaldt den endelige utformingen av psykologiutdanningen ved Universitetet i Bergen. 1967 uttalte han etter at han var innstilt til det ledige professoratet: “En begrensning ved min kompetanse som studieplanlegger er at jeg aldri har fått satt meg ordentlig inn i de mange forsøkspregede undervisningsprogram på psykologiens område, som for tiden er i gang i USA.” Han fikk imidlertid anledning å følge utdannelsen i andre deler av verden både under og etter planleggingen, og han fikk oppleve at selve tanken bak studieplanen vakte stor internasjonal oppmerksomhet, ikke minst gjennom de mange gjesteforskere og gjesteprofessorer som besøkte Psykologisk institutt og gjorde studieopplegget kjent både i Europa og USA.

Den opprinnelige planen var at det skulle opptas 12 studenter på hvert kull, men behovet for psykologer i Norge utviklet seg meget raskt, og allerede 1972 påla kollegiet ham å fordoble studentopptaket.

Christiansen var i sitt virke engasjert i psykologien i dens fulle bredde. Han var like opptatt av samfunnspsykologiske og sosialpsykologiske problemstillinger som av biologisk psykologi. Han hadde like stor forståelse for grunnforskningens betydning som for utviklingen av klinisk-praktisk forskning og for anvendelse av psykologisk kunnskap i profesjonell sammenheng. Det er denne helhetsoppfatningen som gjorde hans bidrag så spesielt.

Et fremtredende trekk ved Bjørn Christiansens administrative evner var hans persistens og tro på det han arbeidet med. Han formulerte sine argumenter med skarp profil og underbygde dem med faktiske opplysninger, tall og statistikk. Et karakteristisk trekk var også at han, der det passet, hadde et historisk perspektiv på sine utredninger og sin argumentasjon.

Christiansen hadde mange tillitsverv, bl.a. var han ordfører i det samfunnsvitenskapelige fagråd i Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd, formann i Psykologrådet, formann i Norsk forening for barnepsykiatriske behandlingshjem og styremedlem i Åndssvakesakens forskningsfond. I en periode representerte han Norsk Psykologforening i International Union of Psychological Science og han var æresmedlem av Norsk Psykologforening. 1986 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Bibliografi over Bjørn Christiansens vitenskapelige arbeider i J. P. Myklebust og R. Ommundsen (red.): Psykologprofesjonen mot år 2000. Helsepsykologi, samfunnspsykologi og internasjonale perspektiver. Minneskrift til Bjørn Christiansen, 1987, s. 561–566

    Et utvalg

  • Attitudes towards Foreign Affairs as a Function of Personality, 1960
  • Thus speaks the Body, 1963
  • Respiration and Personality, monografiserie, 1965–66
  • HEH, flere utgaver
  • Bjørn Christiansens søknad vedrørende professorat i psykologi ved Universitetet i Bergen, UiB, Arkivet
  • «St. Olav til Bjørn Christiansen», i Nytt fra UiB, nr. 6/1986
  • J. P. Myklebust og R. Ommundsen (red.): Psykologprofesjonen mot år 2000. Helsepsykologi, samfunnspsykologi og internasjonale perspektiver. Minneskrift til Bjørn Christiansen, 1987
  • «Psykologisk embetsstudium» i Universitetet i Bergens historie, Bergen 1996, bd. 1, s. 370 ff.
  • «Psykologisk institutt» i Universitetet i Bergens historie, Bergen 1996, bd. 2, s. 713 ff

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Robert Sot, 1996; Det psykologiske fakultetsbibliotek, Universitetet i Bergen

    Fotografiske portretter

  • Foto gjengitt i J. P. Myklebust og R. Ommundsen (red.)(se ovenfor, avsnittet Verker)