Journalist og kringkastingsmann. Foreldre: Dreier Ragnvald Lillelien (1892–1975) og Constance (“Hilda”) Rugaas (1895–1976). Gift 5.5.1956 med adjunkt Aud Karin Flesche (29.3.1934–), datter av gartner Sverre Flesche (1903–63) og Olga Marie Kjos (1904–95).

Bjørge Lillelien var den første fast ansatte sportsreporter i NRK. Hans ekte entusiasme førte til sterkt personlig pregede sportsreportasjer, som fra første stund brøt med radioens strenge programregler. Hans jublende ordflom kunne sprenge alle NRKs grenser for lydnivået i radioen.

Etter examen artium 1945 drog Lillelien til USA og to års journaliststudier ved North Western University, Chicago. Deretter arbeidet han et par år i aviser i USA, blant annet i Nordisk Tidende i Brooklyn, New York. Tilbake i Norge begynte han så smått på filologistudier ved Universitetet i Oslo, men 1954 ble han ansatt i avisen Fremtiden i Drammen. Han var sterkt preget av studiene i USA og mente å vite hvordan aviser skulle lages. Han og hans kollega Kjell Sørhus, senere nyhetsredaktør i VG, som også hadde studert journalistikk i USA, visste godt hvordan drammensavisen skulle legges om. Deres planer om store titler og bilder falt absolutt ikke i smak hos redaktøren, men da Lillelien ble sportsredaktør, fikk han lurt inn litt større titler og bilder.

1957 begynte Lillelien i NRK, først i kortbølgesendingene til sjøfolk og nordmenn i utlandet, deretter i nyhets- og aktualitetsavdelingen. NRK hadde ikke egne sportsmedarbeidere før mot slutten av 1950-årene, men foran de olympiske leker i Squaw Valley 1960 skulle det omsider ansettes en fast sportsmedarbeider. Tre mann meldte sin interesse: Lillelien, Knut Bjørnsen og Jarle Høysæter. Det ble en langsiktig prosess; styre og råd ble ikke enige, heller ikke NRKs tre fagforeninger. De hadde hver sin kandidat! Etter 9 måneder ble Bjørge Lillelien ansatt. Han skulle dekke langrenn og hopp om vinteren og friidrett og fotball om sommeren. Først etter fem år ble det ansatt en sportsmedarbeider til, som skulle avlaste med dekning av småidrettene og deler av friidretten. Skøyter, som på den tid var manges favorittidrett, ble dekket av Knut Bjørnsen og Per Jorsett.

Det var særlig som referent Bjørge Lillelien gjorde seg bemerket. I den første tiden bommet han noen ganger ved at han ikke kjente alle utøverne, og han fikk ofte høre at han ikke med det samme oppdaget at Haakon Brusveen ble gullvinner i Squaw Valley, heller ikke oppdaget han en norgesmester i kombinert. Han lærte av sine tabber og var siden svært godt orientert og forberedt ved alle større oppgaver. Sin entusiasme kunne han ikke skjule, og hans voldsomme utbrudd gjennom eteren ved store norske bragder var det få som glemte. “Kamerat Bresjnev, her kommer vi!”, brølte han helt til han mistet stemmen etter at fotballandslaget hadde kvalifisert seg til OL i Moskva. Da fotballandslaget slo England i en viktig kamp, skrek han i fistel og kalte på Margaret Thatcher og dronning Elisabeth, Lord Nelson og Winston Churchill for å fortelle at Norge var “the champion”. Når han så nordmenn gå over mållinjen og var sikker på seieren, kunne han brøle “saken er biff, saken er karbonade” med en stemme som sprengte mikrofoner.

Lilleliens referater utviklet seg til utmerket underholdning, og det var gjennom årene mange som forsøkte å etterligne ham. Men hans aldri sviktende entusiasme var det få som kunne gjøre ham etter.

Bjørge Lillelien ble rammet av kreft og døde på Rikshospitalet 1987, 60 år gammel. Hans enestående posisjon viste seg bl.a. i at det ble holdt to minutters stillhet foran avspark i den påfølgende landskampen mot DDR.

  • Knall og fall (om Bjørn Wirkola), 1969
  • Bjørge spør sport, 1983 og 1985
  • Saken er klar!, 1985
  • VM-boka. Mexico, Maradona og andre høydepunkter (sm.m. T. R. Fossen), 1986
  • HEH 1984
  • NRKs arkiv
  • samtaler med familien og kolleger