Ingeniør og flypioner. Foreldre: Forsøksleder Amund Bertelsen Hønningstad (1875–1944) og Grethe Olsen Sagesund (1874–1953). Gift 1) med Liv Øyen; 2) 1941 med Birgit Elisabeth Andersen (5.4.1916–12.2.1990), datter av Johan Fredrik Andersen (1887–1919) og Audhild Johnsen (f. 1889).

Birger Hønningstad var flykonstruktør og en foregangsmann innen norsk sivil luftfart. Han tok initiativet til flyplass ved Stavanger, konstruerte fire flytyper og ledet firmaet Norsk Flyindustri A/S, som var en pioner i industriell bruk av aluminium og plast i Norge.

Hønningstad vokste opp på Forus ved Stavanger, der faren fra 1912 bestyrte Statens forsøksgård. Etter examen artium 1926 fulgte to år ved Norges tekniske høgskole, før han reiste til USA og fortsatte studiene ved University of Detroit. Han tok diplomoppgaven 1931 på forbedring av flytypen Overcashier Monoplane O-12.

Hønningstad kom tilbake til Stavanger 1931 og engasjerte seg straks for å få bygd flyplass ved byen; han holdt foredrag og skrev avisinnlegg. Høsten 1932 tok han initiativ til dannelsen av Stavanger Flyveklubb, en av de første i Norge. Han ble klubbens første formann og startet Stavanger Luft-trafikk-komité, som stod bak byggingen av landets første sivile landflyplass. Stavanger Lufthavn åpnet mai 1937.

Høsten 1933 flyttet Hønningstad til Oslo, hvor han startet eget ingeniørfirma. Fra 1935 underviste han i flyteknikk ved Oslo Tekniske Skole, og fra 1937 var han teorilærer ved Viggo Widerøes flyskole på Bogstad. 1937–38 konstruerte han sitt første fly, Norge A, som ble bygd ved Widerøes verksted. Det var et moderne toseters kabinfly, som fløy første gang 3. august 1938; året etter ble det utstilt på “Vi kan”-utstillingen i Oslo. Han konstruerte også en propelldrevet motorslede for Veidirektoratet, som vinteren 1938–39 ble brukt i en vinterpostrute over Filefjell. En mindre ambulanseslede fulgte. Denne ble produsert i 28 eksemplarer av Widerøe 1940–41 og ble overtatt av den tyske okkupasjonsmakten. 1937 konstruerte han en aluminiumsbåt til bruk for en grønlandsekspedisjon, og for Widerøe konstruerte han et ambulansefly, C-5 Polar, som ble presentert som fullskalamodell høsten 1939, men okkupasjonen hindret byggingen.

I krigsårene konstruerte han en treseters videreutvikling av Norge A, som ble bygd i hemmelighet i en kjeller i det okkuperte Oslo. Denne ble kalt Norge B og fløy første gang fra Kjeller flyplass 1946. Mens Norge A ble ødelagt under okkupasjonen, gikk Norge B tapt i et havari 1953.

Etter krigen gikk firmaet Birger Hønningstad & Co. inn i selskapet Norsk Flyindustri A/S på Fornebu, og Hønningstad ble direktør. Ambulanseflyet C-5 Polar ble fullført og fløy første gang mai 1948. Det ble brukt frem til 1971 og er i dag ved Norsk Luftfartsmuseum. August 1949 fløy Norsk Flyindustris Finnmark 5A – det første tomotors flyet laget i Norge. Det ble brukt til ruteflyging på Vestlandet og senere til avisfrakt og charter til 1961.

På grunn av okkupasjonen og tilgangen på billige overskuddsfly etter krigen gav Hønningstads vellykte flykonstruksjoner aldri grunnlag for serieproduksjon av norske fly slik mange hadde håpet. Norsk Flyindustri laget i stedet livbåter og skipsoverbygg i aluminium, og 1952 fikk man kontrakt med Forsvaret om vedlikehold av 200 jetfly som Norge mottok i våpenhjelp fra USA, og antallet ansatte økte til 60.

Hønningstad trakk seg ut av Norsk Flyindustri 1960 og fortsatte som rådgivende ingeniør. Hans siste konstruksjon, fire-seteren Norge C, ble bygd privat og fløy i mai 1960. Det er på Norsk Teknisk Museum.

    Etterlatte papirer

  • Konstruksjonstegninger og annet materiale finnes i Norsk Teknisk Museum, Oslo, og Norsk Luftfartsmuseum, Bodø
  • Luftfartsbladet FLY nr. 5/1936, 6/1937, 2/1938, 8/1938 og 9/1939
  • Stud. 1926, 1951
  • VI FLYR nr. 1/1964, 5/1964 og 3/1966
  • O. Arnesen: Grønne Vinger over Norge, 1984
  • J.-P. Helgesen: Kampen om Sola, 1987
  • K. Hagby: Fra Nielsen & Winther til Boeing 747 – Norske sivilregistrerte fly 1919–98, 1998