Kvinnesaksforkjemper, politiker og fabrikkinspektør. Foreldre: Skipper Thor Børresen (1816–72) og Jessie McGlashan (1842–1915). Gift 1885 med overrettssakfører Oluf Fredrik Kjelsberg (11.5.1861–25.6.1923), sønn av malermester Oluf Fredrik Kjelsberg (1825–74) og Henriette Jansen (1831–66).

Betzy Kjelsberg var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i norsk kvinnesaksarbeid og offentlig virksomhet i de første tiårene av 1900-tallet.

Mens de fleste av hennes feministiske medsøstre kom fra solide middelklassehjem, vokste Betzy Kjelsberg opp i enkle kår. Faren døde da hun var seks år gammel, og han etterlot seg kun gjeld. Alle familiens eiendeler ble solgt på tvangsauksjon. “Jeg husket, hvor mamma og jeg led da de tok fra oss alt der ute i Svelvigen,” skrev Betzy Kjelsberg senere om bakgrunnen for sitt sosiale engasjement. Moren, som opprinnelig var skotsk, flyttet til Drammen og startet pensjonat for å brødfø seg selv og datteren. Hun giftet seg igjen med kjøpmann Anton Enger, og da Betzy var 12 år gammel, flyttet familien til Kristiania.

Etter folkeskolen måtte Betzy ut i arbeid, men tok samtidig handelsutdannelse. Læreren var imponert over henne og skaffet økonomisk støtte slik at hun fikk ta et privat artiumskurs. Men hun tok aldri examen artium. Kort før eksamen giftet hun seg, ikke fullt 19 år gammel, med Oluf Kjelsberg. Hun innrømmet senere i livet at hun nok angret på at hun ikke fullførte sin utdannelse. “Men jeg hadde ingen støtte av mine egne, og så seiret kjærligheten over trangen til å fortsette studierne,” skrev hun og fortalte at både moren og stefaren “skjøv på da de syntes det var så grumt, at Betzy skulde bli gift med en 'sagfører'. Selv må jeg tilstå at jeg var forelsket i den vakre og dertil begavede og radikale unge mand”. De åpnet advokatkontor i Drammen, med Betzy som sakførerbetjent med stort ansvar for forretningsdriften. Etter hvert fikk de også seks barn.

Da Betzy Børresen giftet seg, var hun allerede engasjert i det som skulle bli hennes livsverk: arbeidet for kvinners rettigheter. Sammen med venninnen Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student, og kvinnene fra artiumskurset startet hun diskusjonsklubben Skuld, som ble et arnested for feministisk bevissthet. Klubben tiltrakk seg snart flere medlemmer, mange av dem gift med kjente Venstre-politikere, som hjalp til med å sette kvinnekrav på den politiske dagsorden. Da Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet 1884, kom alle styremedlemmene unntatt én fra Skuld.

I Drammen ble Betzy Kjelsberg kjent som “den røde sakførerfruen på Torget”. “Betzy på sykkelen” ble hun også kalt – hun var den første kvinnen i byen som brukte en slik doning. Når hun dessuten syklet i “divided skirt”, bukseskjørt, var det ikke rart det ble folkesnakk. Hun var i mange år selve ildsjelen i Drammen Kvinnesaksforening, som hun var med på å stifte og ledet i over et kvart århundre, fra 1896 til 1925. Utdanning i husstell for kvinner var en av hennes fanesaker, og hun hjalp til med å starte Kvinnesaksforeningens Husmorskole, landets første fagskole i huslig økonomi, som åpnet i Drammen 1903. Da Statens lærerinneskole i husstell kom til, var Kjelsberg styreleder der fra 1925 til 1938.

Den kvinnelige Handelsstands forening i Drammen ble stiftet 1894 etter initiativ fra Kjelsberg, som senere begrunnet det slik: “Jeg begynte med disse unge kvinner, av erfaring visste jeg hvad det var og være innesperret i en kassererbås eller å stå bak eller foran en disk. Her trængtes organisasjon for derover å skaffe kortere arbeidstid – den var 12–14 timer den gang – og bedre løn. Gagen var fra 25 kr. til 40 pr. måned.” Hun var også med på å starte Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) 1904. Hun satt i styret der i mange år og var leder 1922–28. Norske Kvinners Nasjonalråd var knyttet til den internasjonale kvinnebevegelsen gjennom International Council of Women (ICW), hvor Kjelsberg var nestleder 1926–38.

Kjelsberg var svært interessert i arbeidsmiljøsaker, og 1908 ble hun medlem av fabrikktilsynet i Drammen. 1910 ble hun Norges første kvinnelige fabrikkinspektør – en stilling hun hadde til 1936, og som medførte reising over hele landet. Hun holdt utallige foredrag om fabrikkhygiene og fikk stor anerkjennelse for sitt banebrytende arbeid. 1921–34 var Kjelsberg den norske regjerings representant på møtene til Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) i Geneve.

Også på det politiske området var Betzy Kjelsberg en foregangskvinne. Hun engasjerte seg i Venstre og var medlem av Drammen bystyre i to perioder. Dette var på en tid da det i hele Norge bare fantes drøye én prosent kvinnelige kommunestyremedlemmer. Høsten 1918 var hun Venstres stortingskandidat i Gamle Aker krets, men tapte. 1926–38 satt hun som første og eneste kvinne i Venstres sentralstyre. Hun håpet å bli statsråd i regjeringen Mowinckel 1928 og advarte statsministeren om at kvinnene ikke lenger “vil finde sig i at bli brukt som stemmekvæg og som gjenstand for vore mandlige partifællers begeistrede skaaltaler ved vore fester”.

Betzy Kjelsberg var “den kvinne som i de siste årtier har nedlagt det allsidigste og mest intense arbeide i offentlig virksomhet,” skrev en biograf 1936 og mente dette skyldtes “kanskje fremfor noget annet hennes arbeidsvilje og handledyktighet, hennes glimrende helbred og hennes strålende humør”. Både handlekraften og humøret syntes på en ICW-kongress i Jugoslavia: Det var uro i salen, og president Kjelsberg sang ut på norsk: “Ti stille!” Stillheten inntrådte øyeblikkelig.

Betzy Kjelsberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1935.

    Etterlatte skrifter (p.e.)

  • Min barndom og ungdom, 1928
  • Sommerutflukt (beskrivelse av en tur i Jotunheimen 22.7.1890)
  • Stud. 1877, (Oluf Kjelsberg), 1902, 1927
  • F. Mørck: “Fru Betzy Kjelsberg 60 år”, i Nylænde nr. 21/1926
  • O. Lorange: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • Delphin Amundsen, 1947
  • HEH,1950 og 1955
  • I. Blom: “En liten ondskap?”, i O. Grepstad og J. Nerbøvik (red.): Venstres hundre år, 1984
  • M. Tokheim: “De tre store i kvinnebevegelsen”, sst.
  • A. Moksnes: Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • B. Aa. Sørensen: “Samværsform og egenorganisering”, i K. Vogt m.fl.: Kvinnenes kulturhistorie, bd. 2, 1985
  • G. R. Reistad: Betzy Kjelsberg og Drammen, Drammen 1994
  • E. Lønnå: Stolthet og kvinnekamp. Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996
  • intervju med Tordis Kjelsberg Hallre 2.3.2002

    Kunstneriske portretter

  • Tegning (Ukens portrett) av Jens R. Nilssen i Karikaturen nr. 39; gjengitt i Grepstad og Nerbøvik (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Maleri av T. Torgersen, 1924; Drammen Sanitetsforening

    Fotografiske portretter

  • “Betzy Kjelsberg – Medlem av Norsk Hjulturistforening”, fotograf Th. Larsen, Tønsberg; gjengitt i bl.a. A. Moksnes (se ovenfor, avsnittet Kilder)