Faktaboks

Bertrand Narvesen
Bertrand Narve Louis Narvesen
Født
29. april 1860, Brunlanes (nå Larvik), Vestfold
Død
7. mars 1939, Ringebu, Oppland
Virke
Bokhandler og forlegger
Familie
Foreldre: Gårdbruker og agronom Ferdinand Narvesen (1828–1918) og Louise Birgitte Larsen (død 1865). Gift 1888 med (Nilsine) Kristine Ulriksen (f. 24.11.1865), datter av los Ulrik Martinius Nilsen (f. 1842) og Karen Petrea Hansdatter (f. 1842).

Bertrand Narvesen grunnla en helt ny virksomhet – salg av aviser, kortevarer, sjokolade og andre nytelsesmidler fra stasjonære utsalgssteder (kiosker) – gjennom et firma som etter en beskjeden start vokste og bredte seg over det meste av landet. Han gav norsk presse nye vekstmuligheter og gjorde et rikt utvalg av lesestoff kjent for et stadig økende publikum.

Narvesen vokste opp på Fuglevik i Brunlanes. Etter skolegang drog han 16 år gammel til Christiania, der han ble assistent ved postkontorets avisavdeling. En øyesykdom gjorde at han måtte slutte etter fem år. Han reiste tilbake til Fuglevik, men året etter fikk han et vikariat som bokholder og kasserer i Fredriksværns Sparebank.

Våren 1884 ble Narvesen ansatt ved Larvik postkontor, der han 1887 ble autorisert postfullmektig og fikk tillatelse til å selge aviser ved Larvik jernbanestasjon. 1891 var han reisende postekspeditør på jernbanestrekningen Horten–Skien og begynte avissalg der. November 1893 la han inn anbud på rett til salg av aviser og reiselitteratur på jernbanens områder på Østlandet, fikk tilslaget og startet nyttår 1894 sitt eget firma, Narvesens Kioskkompa(g)ni, som ble et landsomfattende foretak. Det ble aksjeselskap 1928. – Narvesen var ikke den første som drev aviskiosker i Norge. To måneder før han åpnet sin første kiosk, ble den første aviskiosken i landet åpnet i Nordre gate i Trondheim av firmaet Kioskernes Expedition, som ble overtatt av Narvesen 1952.

Narvesen trakk seg tilbake fra den daglige ledelsen 1902, men fortsatte som en aktiv styreformann frem til sin død. Han flyttet til Ringebu, der han bygde hus og opprettet Gudbrandsdalens bokhandel. Etter et par tiår omfattet denne nye virksomheten fem fullt assorterte bokhandel- og turistforretninger. Bokhandelen drev han til 1935.

Allerede som ung gutt var Bertrand Narvesen uvanlig våken og idérik, energisk og virkelysten. I Kristiania var ikke forholdene større enn at han ble kjent med ledende avis- og bladredaktører, de kom selv til postkontoret for å fange opp siste nytt. Som 18-åring skrev han sitt første avisreferat, for redaktør Amandus Schibsted i Aftenposten. I Larvik startet han sammen med sine brødre Fredriksværns-Posten, drev en tid forretning og utgav sitt første hefte, en lommekalender for “Laurvig og Fredriksværn”, med posttabell, jernbane- og dampskipsruter m.m. 1887 ansatte han sin første avisselger.

Narvesens Kioskkompani formidlet variert lesestoff, aviser, blad og bøker gjennom stadig nye salgssteder. Det lå en iherdig innsats bak veksten, god planlegging, omhyggelig oppfølging og ofte dristig og fantasifull utnyttelse av mulighetene. Ved utgangen av 1894 hadde Narvesen kiosker ved 9 stasjoner, fra Skien og Halden til Hamar. To år etter overtok han fem bykiosker i Kristiania. 1897 utlyste han den første av en rekke arkitektkonkurranser for å skaffe bedre kiosker; den ble vunnet av J. H. Berner, med sin kjente tårnkiosk. 1898 hadde firmaet 20 kiosker. Da hadde Narvesen fått konsesjon for salg også i Bergen distrikt. Året etter kom Trondheim til, og 1901 ble det etablert salg på postførende ruteskip langs kysten. Vareutvalget økte. 1919 var det 223 kiosker og ca. 400 ansatte.

Narvesen drev også egen forlagsvirksomhet; det startet 1897 med tre humoristiske hefter, Theaterkatten, i en serie som ble holdt levende helt til 1928 (Narvesen var svært interessert i teater). For å sikre seg godt og billig lesestoff startet han 1898 Norsk Jernbaneboghandels Forlag (senere Kioskkompagniet) og ble en av de første betydelige utgivere av billigbøker i Norge. Utvalget spente fra J. F. Cooper og F. Marryat til M. de Cervantes og I. S. Turgenjev, foruten norske forfattere som Øvre Richter Frich, Olaf Bull, Stein Riverton og Johan Falkberget. Prisene varierte fra 50 øre til et par kroner, og Narvesen fant frem til et betydelig bokmarked utenom den organiserte bokhandel. En serie Norge-bilder gikk i store opplag og var god turistreklame. Narvesen søkte om medlemskap i Den norske Bokhandlerforening, men fikk avslag. 1917 ble forlaget nedlagt, da sørget andre forlag for et bredere og mer egnet tilbud.

Narvesen stod som en høvdingskikkelse i sin store virksomhet, aktiv og idérik, elskverdig og omtenksom, meget påpasselig og med store krav både til seg selv og andre. Han var kunst- og musikkinteressert og deltok selv som revyforfatter og amatørskuespiller.

1974 ble det opprettet en stiftelse, Institusjonen Fritt Ord, med aksjene i A/S Narvesens Kioskkompani og søsterselskaper som grunnkapital. Fritt Ord verner om ytringsfrihet og støtter bl.a. ulike kulturformål. 1975 ble Narvesen sammensluttet med Norsk Spisevognselskap (opprettet 1918) i et nytt selskap, der aksjene ble eid av Institusjonen Fritt Ord (59 %), som hadde overtatt Narvesen-aksjene, og NSB, som eide Spisevognselskapet. NSB solgte 1996 de fleste av sine aksjer, og konsernet ble børsnotert. 1997 overtok Narvesen det svenske kioskforetaket Pressbyrån og rettighetene til 7-eleven-konseptet i Norden. Fritt Ord solgte seg ut 2001, etter at selskapet ble sammensluttet med Rema 1000 International til Reitan Narvesen ASA.

Kilder og litteratur

  • HEH 1938
  • O. Myre: biografi i NBL1,bd. 10, 1949
  • E. Thon: Mange bekker små,1951
  • F. Skedsmo: Vindu mot verden i 100 år,1993
  • H. L. Tveterås og E. Tveterås: Den norske bokhandels historie,bd. 4, 1996

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (etter fotografi) av Harald Dal, 1945; NKS
  • Byste av Nic. Schiøll, 1964; Narvesen