Faktaboks

Berthold Grünfeld
Født
22. januar 1932, Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia (nå Slovakia)
Død
20. august 2007, Oslo.
Virke
Psykiater og sosialmedisiner
Familie
Foreldre: Journalist Peter Grünfeld (død 1942) og hustru Friderika (1908–42). Gift 21.7.1962 med konsulent, cand.jur. Gunhild Solveig Skarpaas (3.2.1939–), datter av lærer Knut Skarpaas (1898–1961) og lærer Ingebjørg Stokke (1902–96). Svoger til Berit Ås (1928–).
Berthold Grünfeld

Foto 1980

Berthold Grünfeld
Av /NTB Scanpix ※.

Berthold Grünfeld var kjent som rettspsykiater, sosialmedisiner og sexolog. Han markerte seg som en engasjert og interessert samfunnsdebattant omkring disse emner, men huskes kanskje først og fremst for sine innlegg om seksualitet, familieplanlegging, abort og moderne reproduksjonsteknologi.

Grünfelds foreldre ble ofre for jødeforfølgelsene i den tysk-allierte marionettstaten Slovakia og transportert til utryddelsesleirene i Polen, hvor de ble drept sommeren 1942. Selv kom den da 7 år gamle Berthold til Norge i oktober 1939 som flyktningebarn gjennom Nansenhjelpen. Her vokste han opp hos fosterforeldre og i barnehjem. Han tok examen artium i Oslo 1951 og studerte deretter filologi i to år ved Universitetet i Oslo, før han skiftet til medisinstudiet 1954 og ble cand.med. 1960. Han tok den medisinske doktorgrad 1973 på avhandlingen Legal abort i Norge.

Etter turnustjeneste ved Rogaland sjukehus i Stavanger og Gloppen legedistrikt i Nordfjord begynte han å videreutdanne seg i psykiatri, først ved Gaustad sykehus 1962–64 og deretter til sammen 2 1/2 år som assistentlege ved Ullevål sykehus' psykiatriske avdelinger. Han ble godkjent spesialist i psykiatri 1968.

1967 ble Grünfeld ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, og dette var siden hans hovedarbeidsplass. (Instituttet har skiftet navn flere ganger, først til Seksjon for sosialmedisin ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, siden Seksjon for arbeids- og trygdemedisin ved samme institutt.) Han rykket opp til amanuensis etter kort tid og var førsteamanuensis 1973–92; samtidig var han spesiallege i samlivsproblemer og sexologi ved Oslo Helseråd 1975–91. Fra 1993 var han professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

Grünfeld var gjennom hele sitt arbeidsliv sterkt interessert i rettspsykiatri, og han er en av de norske psykiatere som hyppigst fungerte som rettspsykiatrisk sakkyndig ved judisiell observasjon.

Berthold Grünfeld var medlem av det regjeringsoppnevnte Mannsrolleutvalget 1986–90, formann i Norsk forening for familieplanlegging 1975–78 og formann i RFSU Norge 1973–98. Han utgav ca. 60 vitenskapelige publikasjoner, vesentlig knyttet til psykiatri, sexologi, abort, fruktbarhet og reproduksjon, trygdemedisinske og rettsmedisinske problemstillinger, foruten en rekke artikler og flere populærvitenskapelige bøker innen sosialmedisin og psykiatri.

Grünfeld la stor vekt på folkeopplysning omkring de psykiatriske lidelser for derved å bryte ned de sterke tabuforestillinger som fortsatt gjør seg gjeldende ved disse lidelser.

Helt fra gymnastiden deltok Berthold Grünfeld med stor glede og villighet og ofte med stort engasjement i den offentlige debatt. Han har ved sin hederlighet og sitt tvisyn bidratt med mange og interessante synspunkter. Hans interessefelt var vidt, og emnene har derfor vært mange. Spesielt bør likevel nevnes hans mange bidrag til abortdebatten. Grünfeld ikke bare forsket på dette feltet, men han var også en av de relativt få som på et svært tidlig tidspunkt argumenterte for selvbestemt abort. Han var også en tydelig formidler av synspunkter med utspring i jødisk kultur. Grünfeld arbeidet aktivt for seksuelle minoriteter, spesielt homofile og transseksuelle, og siden slutten av 1970-årene var han de transseksuelles viktigste hjelper, både individuelt og som gruppe. Fra 2006 var han dessuten medlem av styret i foreningen Retten til en verdig død.

Sammen med Hans Jacob Stang hadde Berthold Grünfeld i 13 år en fast spørsmål- og svar-spalte i Aftenpostens ukebilag A-magasinet. Gjennom sine mange og velfunderte bidrag i presse, radio og fjernsyn fremstod han som en markert profil i den norske samfunnsdebatten. I 2005 laget hans datter, filmskaperen Nina Grünfeld, en dokumentarfilm om hennes og farens søken etter opplysninger om farforeldrene, spesielt moren, som av nød ble tvunget ut i prostitusjon og til slutt ble drept i konsentrasjonsleiren Sobibor.

Verker

  • Legal abort i Norge. Legalt svangerskapsavbrudd i Norge i tidsrommet 1965–1971. En sosialmedisinsk og sosialpsykiatrisk undersøkelse, dr.avh., 1973
  • Selvbestemt abort – en kvinnerett (sm.m. Nyfeministenes & Kvinnefrontens abortgruppe), 1973
  • Familieplanlegging for alle, 1974
  • Vårt seksuelle liv, 1979
  • Hva vi vet om incest (sm.m. P. Beck), 1985
  • Samfunnsmedisin i praksis: Oslo helseråd i 80-årene. Festskrift til Fredrik Mellbyes 70-årsdag (red. sm.m. K. Berg og H. Siem), 1987
  • Jeg – og livet. Vi spør – Grünfeld og Stang svarer (sm.m. H. J. Stang), 1991
  • Prevensjonshåndboka (sm.m.fl.), Asker 1991

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Berthold Grünfeld
  • HEH 1994
  • biografi i NL, bd. 2, 1996
  • N. F. Grünfeld: Grünfeld: ukjent opphav, dokumentarfilm, 2005