Offiser, maler og forfatter. Foreldre: Gårdbruker og tømmermerker Ole Bergersen Lund (1769–1835) og Kassi Danielsdatter Dahl (1780–1865). Gift 24.10.1847 i Borre med kunstmaler Hedevig Thorine Christine Erichsen (11.6.1824–16.3.1888), datter av statsråd Ole Wilhelm Erichsen (1793–1860) og Abel Marie (“Rikke”) Isaachsen (1803–83). Far til Ole Wilhelm Lund (1848–1915; se NBL1, bd. 8) og Alf Lund (1851–1918; se sst.); farfar til Diderich Hegermann Lund (1888–1986).

Bernt Lund arbeidet som ingeniøroffiser i veivesenet i en årrekke, men huskes i dag bedre som kunstmaler og som forfatteren av diktet Trysil-Knud.

Lund vokste opp på gården Lund i Våler i Solør. Etter skolegang i Elverum og privatundervisning hos den lokale presten var han innom Borgerskolen og katedralskolen i Christiania, men ble privat dimittert til examen artium 1831. Han begynte å studere teologi ved universitetet og arbeidet samtidig som lærer ved Christiania Søndagsskole, men etter tre år avbrøt han studiene og slo inn på den militære løpebane. I studietiden var han et aktivt medlem av Studentersamfundet, bl.a. som redaktør av Samfundsbladet, og han ble “innbudt medlem” 1834.

Bernt Lund tok offiserseksamen 1837 og tjenestegjorde deretter noen år i kavaleriet. 1847 arbeidet han for oppmålingsvesenet med kartlegging av områdene mellom Hallingdal og Lærdal da veien over Hemsedalsfjellet skulle bygges. Han ble premierløytnant ved Trondhjemske ridende jegerkorps 1850 og avanserte til rittmester og sjef for Sparboske eskadron 1863, men forlot det militære samme år for å gå over til heltidsarbeid i veivesenet, der han hadde vært ansatt som ingeniør fra 1853. Han tok avskjed fra offentlig tjeneste 1878.

Allerede i studietiden og som ung offiser hadde Lund vist interesse for kunst og estetikk. 1839–40 fikk han undervisning av landskapsmaleren Thomas Fearnley, og 1843–45 studerte han med offentlig stipend i Tyskland, særlig ved akademiet i Düsseldorf, der han bl.a. ble påvirket av Hans Gude. 1847 giftet han seg med den senere marineminister Erichsens datter, som også var kunstner. Hedevig Lund laget hovedsakelig portretter, bl.a. flere bestillingsverk til galleriet over Riksforsamlingens medlemmer i Eidsvollsbygningen, mens Lund selv helst malte landskapsbilder, ofte i lite format. Sammen malte de Jesus i Getsemane (1865), som de forærte som altertavle til kirken i Lunds hjembygd. Begge ektefellene er representert i Nasjonalgalleriet – Bernt Lund med bl.a. Fra Ulvik (1851) og Hedevig med Landskapsstudie fra Borrevannet (1878), og 1927 ble det avholdt en minneutstilling over deres arbeider hos Blomqvist i Oslo.

Gjennom sitt arbeid som veiingeniør fikk Lund godt kjennskap til det norske landskapet, og han foretok flere studieturer til Vestlandet for å hente motiver. Hans mange gjøremål og en langvarig øyelidelse gjorde imidlertid at han måtte legge paletten til side i en 20-årsperiode, og han tok den først opp igjen etter at han trakk seg tilbake til Sem gård i Borre, som han overtok fra svigermoren 1880.

Ved siden av maleriet var Lund også aktiv som forfatter. Han utgav et par mindre hefter om brøkregning og skrev en del artikler om veifaglige spørsmål, men det var diktet som var hans foretrukne form. I flere av diktene hentet han tema og miljø fra hjembygda og omliggende distrikter, som i Det arvede Sværd, der han forteller historien om en kårde hans far skal ha mottatt fra kongen under krigen 1807–14, og i det mest berømte, Trysil-Knud (1861), der helten er en skiløpersoldat fra samme periode. Diktet, som er holdt i en slags folkevisestil, føyer seg inn i rekken av patriotiske dikt fra midten av 1800-tallet og var i flere generasjoner en gjenganger i lesebøker og som deklamasjonsnummer i de frilynte ungdomslagene. Emnet ble senere litterært behandlet av Ola Haugen-Flermoe (1909) og Rudolf Muus (1914) og filmatisk av Rasmus Breistein (1942).

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Primstaven, i Skilling-Magazin nr. 14–18/1836
  • Om Brøk i Almindelighed, 1837
  • Trysil-Knud, i Ill.Nyh.s Nytaarsgave 1861, s. 42–46 (ny utg. med illustrasjoner av A. Bloch, 1897, opptrykk 1942)
  • Det arvede Sværd, i Ill.Nyh.s Nytaarsgave 1862, s. 16–23
  • Nogle Digte, 1882
  • Se også bibliografi i NFL, bd. 2, 1983, s. 565–566

    Malerier – Bernt Lund (et utvalg)

  • Christiania sett fra Trondhjemsveien ved Sinsen, 1845, OB (gjengitt i C. Tønsberg: Norge fremstillet i Tegninger, 1848)
  • Fra Ulvik, 1851, NG
  • Jesus i Getsemane (sm.m. Hedevig Lund), 1865, Våler kirke

    Malerier – Hedevig Lund (et utvalg)

  • Gustav Peter Blom, 1853, Eidsvollsbygningen
  • Hans Haslum, 1854, sst.
  • Jesus i Getsemane, 1867–68, Stokken kirke, Arendal
  • Studiehode, 1869, TKM
  • Bernt Lund, 1870, p.e.
  • Landskapsstudie fra Borrevannet, 1878, NG
  • Stud. 1831, 1881
  • NFL, bd. 3, 1892
  • S. Willoch: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • A. Wichstrøm: “Lund, Hedevig”, i NKL, bd. 2, 1983
  • Maleri (dobbeltportrett av Lund og Gude) av Hans Gude, 1849, p.e
  • Maleri av Hedevig Lund, 1870, p.e