Maler, tegner, kunstsamler og -formidler. Foreldre: Sogneprest Christian August Grønvold (1810–89) og Marcilie Andrea Frederikke Steen (1820–1905). Gift med Hermine (“Minka”) Hermann (6.5.1862–2.11.1931), datter av fabrikkeier Friedrich Hermann og Bertha Schöner. Bror av Marcus Fredrik Steen Grønvold (1845–1929; se NBL1, bd. 5) og Didrik Hegermann Grønvold (1855–1928; se NBL1, bd. 5).

Bernt Grønvold bodde store deler av livet i Tyskland og Østerrike (Tirol). Han virket som maler og tegner, men var på sine eldre dager mest kjent som en betydelig kunstsamler og kunsthistorisk forfatter.

Grønvold var yngstemann i en søskenflokk på 8, og vokste opp i Bergen, hvor faren var prest ved St. Jørgens hospital for spedalske og sogneprest i Årstad. Antakelig var det storebroren Marcus som ansporet Bernt til å bli maler. Marcus bodde i München fra 1869, og 1876 kom Bernt etter. Han hadde forsøkt seg som kontorist, men utferdstrangen og kunstnerbanen lokket. I München ble han elev ved Kunstgewerbschule, hvor han fikk undervisning som dekorasjonsmaler. 1878 ble han tatt opp som elev ved akademiet i München og fikk undervisning av Ferdinand Löfftz i figurmaleri. Han foretok studiereiser til Firenze, Berlin og Paris (hvor han arbeidet i L. O. Mersons atelier). 1887–88 var han i St. Ives i Cornwall sammen med den svenske maleren Anders Zorn, og tre somrer i slutten av 1880-årene drev han naturstudier i Vik i Sogn.

Hos broren i München ble Grønvold 1883 kjent med sin tilkommende hustru Hermine (Minka), som var søster av brorens kone. Minka var også malerinne, og de to stilte ut sammen ved flere anledninger. Hennes farsarv satte ekteparet i stand til å leve et økonomisk bekymringsløst liv, og sammen med et armbrudd som kom til å plage ham lenge, var dette en medvirkende årsak til at Grønvold la ned malerpenselen i begynnelsen av 1890-årene og deretter konsentrerte seg om å samle kunst og tegne. Han leverte bl.a. illustrasjoner til Nordahl Rolfsens Illustreret Tidende for Barn.

Det var som kunstsamler og kunsthistorisk forfatter Grønvold skulle bli mest kjent i samtiden. Han bygde opp en betydelig samling på flere tusen trykk av den franske grafikeren Honoré Daumier, og en omfattende samling av den tyske maleren og grafikeren Adolph von Menzel, i tillegg til en omfattende samling av den britiske tegneren Charles Keene. Hans store samlinger av tysk og norsk kunst ble etter hans død fordelt mellom museer i Norge og Tyskland.

Grønvold gjenoppdaget flere tyske kunstnere som var glemt i samtiden. Han samlet og registrerte et stort antall av hamburgmaleren Friedrich Wasmanns arbeider, og kom dessuten over hans biografiske nedtegnelser, som han fikk publisert i bokform. I forbindelse med hundreårsutstillingen i Berlin 1906 viste Grønvold Wasmanns bilder, men det var først 1912, da han arrangerte nok en Wasmann-utstilling i Berlins Nationalgalerie, at omverdenen fikk øynene opp for hvilken kvalitet det var på Wasmanns kunst. Også andre kunstnere, som Hans Beckmann, Martin von Rohden, Frantz von Rohden og Victor Emil Janssen, trakk Grønvold frem fra glemselen, noe samtiden satte stor pris på.

Grønvolds berømmelse i Tyskland som kunstkjenner og samler nådde aldri helt frem til Norge, men ved hans død ble det i norske aviser referert til hvilken stor omtale han fikk i tyske medier. Grønvold var imidlertid påtenkt til den nyopprettede stillingen som direktør for Kunstmuseet i Kristiania, og han var Norges representant i juryen for verdensutstillingen i Paris 1900. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1908 og var ridder av den franske Æreslegionen.

Hermine og Bernt Grønvold var fra 1890-årene bosatt i Sarnthal i Sør-Tirol (nå Val Sarentino i Italia), og de hadde også en bolig i Berlin. Grønvold var sjelden i Norge, men korresponderte flittig med en stor venneskare, blant dem Erik Werenskiold, som han kjente fra studietiden i München. Grønvold finansierte Werenskiolds illustrasjoner til Jonas Lies roman Familien på Gilje ved å betale Werenskiold for tegningene før de var laget. En omfangsrik korrespondanse mellom de to er bevart i Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling.

    Bøker

  • Utg. F. Wasmann: Ein deutsches Künstlerleben von ihm selbst geschildert, München 1896 (ny utg. Leipzig 1915)

    Bildende kunst (et utvalg)

  • Gammel embetsmann, u.å., BKM
  • Det daglige brød, 1891, BKM
  • illustrasjoner til M. Hamsun: Barnebilleder, 1925

    Etterlatte papirer

  • Brevsamling i Håndskriftsaml., NBO
  • S. Abrahamsen: “Bernt Grønvold. Kunstneren og kunsthistorikeren”, i Mgbl. 20.8.1921
  • M. Grønvold: Fra Ulrikken til alperne, 1925
  • H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • N. Bø: Bernt Grønvolds tegninger, utstillingskatalog, 1942
  • P. J. Nordhagen: biografi i NKL, bd. 1, 1982

    Kunstneriske portretter

  • Portrett av Marcus Grønvold, 1878; p.e.; gjengitt i H. Alsvik og L. Østby: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, bd. 1, 1951, s. 199
  • Maleri av Lovis Corinth, 1923; Kunsthalle, Bremen, Tyskland