Maler. Foreldre: Kjøpmann Lorentz Diedrik Klüver (f. 1862) og Birgitte Magdalene Muus (f. 1861). Gift 1) 1923 med Brit Atla Nyquist (17.5.1897–1974), datter av lege og maler Odd Ottosøn Nyquist (1870–1943) og Alma Sjøgren (1876–1936), ekteskapet oppløst 1929; 2) 1935 med Astrid Johanne Larsen (11.5.1908–), datter av kommandørkaptein og navigasjonskonsulent Johan Jansen Larsen og Marie Terjesen.

Bernt Clüver var lenge en av de glemte malerne; hans beste portretter og landskapsbilder preges av høystemt koloritt og nervøse, uttrykksbærende penselstrøk.

Clüver debuterte med separatutstilling i Kunstnerforbundet i Kristiania 1922, og anmeldelsene var overstrømmende. Etter ett år som elev av Pola Gauguins malerskole 1918–19 hadde han tilbrakt tre lærerike år i Paris, som elev av Othon Friesz, André Lhote, Raoul Dufy, Charles Camoin og Pedro Araujo. På tross av tydelig påvirkning fra bl.a. van Gogh, Paul Cézanne og samtidige malere ante man her et nytt og egenartet talent.

Motivene var stort sett landskaper i en romantisk dypstemt koloritt, mens de tidlige portrettene ofte gav en avslørende karakteristikk uten å slå over i en entydig karikatur, f.eks. Falskspiller (1925), som er malt i pakt med det beste i 1920-årenes typeportrett.

Årene 1925–26 og 1929 oppholdt Clüver seg i Provence. Hans utstilling i Salon d'Automne i Paris 1925 høstet også berettiget ros, mens senere utstillinger hjemme fikk en mer stemoderlig behandling av kritikerne. Noe av grunnen var vel at han falt i unåde hos de toneangivende “freskobrødrene” og kretsen rundt Henrik Sørensen. 1928 etterlyste Jappe Nilssen det talent han hadde presentert ved debututstillingen. Først på gruppeutstillingen i Kunstnerforbundet 1931, hvor Clüver deltok sammen med bl.a. Sigurd Danifer, Leon Aurdal, Trygve Torkildsen og Rolf Rude, ble kritikken igjen positiv. Han viste at han var kommet frem til et mer personlig malerisk uttrykk. Landskapene, særlig fra Jæren, ble nå gjengitt som natur opplevd gjennom kunstnerens fantasi og heftige temperament. Bildene var fulle av lys og luft og koloritten holdt i lyse, klare sølvaktige toner med innslag av en sterkere fargeskala, ofte med gult som hovedakkord.

Omkring 1935 kom det en sterkere forenkling og stilisering inn i Clüvers kunst, i retning av ekspressive, drømmeaktige landskaper med elementer av surrealisme. Foruten flere motiver fra Jæren, Lofoten og Rondane i begynnelsen av 1930-årene, malte han også flere kvinneportretter og tallrike selvportretter. 1932 malte han to dekorative veggfelt i Hotel Continentals frokostsal. Disse ble overmalt under oppussing 1946, noe som skapte kraftige reaksjoner i pressen fra kunstnerne og deres organisasjoner.

Bernt Clüver var full av selvtillit og meget ærgjerrig, men hadde også et følsomt og nærtagende sinn. Etter eget utsagn var han en drømmer som gjerne brukte sine naturmotiver for å uttrykke indre opplevelser. I et intervju i Tidens Tegn 1934 uttalte han: “Drømmeriet ... er til for å beskytte menneskene mot deres fiender. Det burde alle norske malere lære seg, istedetfor stadig å møtes til utveksling av hardkokte kunstteorier og vintunge begre.”

Minneutstillingen i Galleri K i Oslo 1980, med eksempler på landskap og portretter fra 1922 til 1941, ble en full rehabilitering av en av de glemte malere i norsk kunsthistorie. Utstillingen viste at Clüvers malerkarriere hadde vært preget av motsetningen mellom en utpreget evne til å tilegne seg andres malemåte og motviljen mot å la seg påvirke. Ifølge Pola Gauguin (i Kunst og Kultur 1941) hadde Clüver alle de beste egenskaper en maler må ha: koloristisk evne, sikker penselføring, en levende og vakker materialbehandling og en inutitiv evne til å oppleve et motiv malerisk.

Bernt Clüver deltok på en rekke norske og utenlandske utstillinger og er representert i flere gallerier og samlinger, deriblant Nasjonalgalleriet. Ved hans tidlige død mistet norsk kunst et av sine mest personlige talenter.

    Offentlige arbeider

  • To dekorative felter i Hotel Continentals frokostsal, 1932 (overmalt 1946)
  • 15 malerier i Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • fem malerier i NG (bl.a. Falskspiller, 1925)
  • Stavanger kunstforenings faste galleri
  • Hartford Museum, USA
  • P. Gauguin: “Bernt Clüver”, i Ku&K 1941, s. 157–164
  • L. Østby: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • Norsk malerkunst, bd. 2, 1993, s. 132–133
  • Selvportrett, 1924; NG
  • Selvportrett, 1923; Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Selvportrett, 1931, gjengitt i VG 9.5.1980
  • Selvportrett, 1934, gjengitt i Ku&K 1941