Maler og essayist. Foreldre: Fattigforstander Abraham Folkestad (1846–1926) og Ellen Knudsdatter Eimind Wilhelmsen (1843–1933). Gift 1) 21.12.1902 med Kari (el. Karen) Selvig (8.1.1884–12.1.1926), datter av feierinspektør Ole Christian Selvig og Ellen Næssøe; 2) 1928 med Ingeborg (“Ingse”) Caprino f. Gude (1890–1963; mor til Ivo Caprino, 1920–).

Bernhard Folkestad vakte først oppmerksomhet ved sine overdådige stilleben av grønnsaker og frukt, senere også som maler av interiører og landskaper. Han var dessuten en glimrende skribent; hans essaysamlinger er morsom lesning og kulturhistorie på det beste.

Folkestads far var i noen år assistent ved Sjømannsmisjonen i London, og Bernhard så dagens lys i en av de beryktede smågatene ned mot Themsen. 1882 flyttet familien til Drammen, der Bernhard vokste opp i den såkalte “Asylgården” på Strømsø. Etter eksamen ved Drammens latinskole 1896 begynte han som lærling i dekorasjonsfaget i Kristiania og var også elev ved SHKS, før han 1902 drog til København. Her gikk han en kort tid på Kristian Zahrtmanns malerskole. Samme år giftet han seg, og de nygifte prøvde seg et års tid som bønder og fiskere på et lite bruk i Askvoll, før de reiste tilbake til København, hvor Folkestad 1903–04 var elev av naturalisten Lauritz Tuxen ved Peder Severin Krøyers malerskole.

Etter hjemkomsten til Norge 1904 bodde familien en tid i Drammen, før de 1905 leide en gammel kullbrennerhytte, kalt “Kølabonn”, en husmannsplass under Tveter gård i Asker. Dette ble starten på Folkestads mest produktive periode, og hjemmet i Asker ble et populært samlingssted for en vennekrets av malere og diktere, bl.a. naboene Tilla og Otto Valstad, Arne og Hulda Garborg, Herman Wildenvey, Gunnar Reiss-Andersen m.fl.

Folkestad debuterte 1905 på Høstutstillingen med maleriet Mørkeloftet, som ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Det er en ungdomserindring, malt etter mansardloftet i “Asylgården” og med Folkestads to år gamle sønn Knut som modell. Den lille lysluggen har funnet en gammel cello blant loftets mange rariteter; han har nettopp slått en dyp tone på de støvete strengene og står forundret og lytter. Chr. Krohg omtalte maleriet som et mesterverk og skrev bl.a.: “Jeg har aldri sett et bilde hvori der er så megen lyd og samtidig så megen stillhet som i dette.” Bildet har mye av den mystikk og stemning som preget 1890-årenes norske maleri og står for så vidt isolert i Folkestads produksjon, men det ble hans mest kjente bilde.

Folkestad drog på studiereise til Lübeck, Hamburg og Amsterdam 1907, og samme år hadde han sin første separatutstilling i Christiania Kunstforening. “Hans første utstilling minnet om en torvdag: der var alle slags kålhoder, blomster, gulrøtter og høns... han gjorde veldig lykke, ble berømt og fikk en masse bestillinger til spisestuer og trappeganger,” skrev Kristian Haug til Folkestads 50-årsdag 1929. Nasjonalgalleriet kjøpte maleriene Høns i høstsol og Grønnsaker, det siste en fargefanfare av to kålhoder.

1909 var Folkestad i Paris ved Académie Colarossi, hvor han ble en stor beundrer av Christian Krohg. Han ble en av “De seks” (sammen med Theodor Laureng, Henrik Lund, Ludvig Karsten, Søren Onsager og Anders Svarstad), også kalt “Krohgs kreaturer”, en gruppe som kom til å stå i motsetningsforhold til kretsen rundt Erik Werenskiold. 1910–11 var han i Berlin, hvor “De seks” stilte ut med stor suksess, og 1913 var han igjen i Paris. Senere hadde han også en reise til det frodige Brasil (1926).

Med en rekke oppdrag fulgte velstand, og 1916 flyttet familien til Handelsbygningen på Drammensveien i Kristiania, og “Kølabonn” ble etter hvert et feriested. Omtrent samtidig kjøpte maleren det gamle skipperhuset Stranda på Brøtsøy utenfor Tjøme, bygde seg atelier i lia ovenfor og kjøpte dessuten Colin Archer-skøyta Saskia.

1921 ble Bernhard Folkestads første essay trykket i Tidens Tegn, og aktiviteten som skribent tok mer og mer tid bort fra staffeliet. Hans samlede produksjon som billedkunstner ble dermed ikke så stor. Da Drammens Museum 1983 laget en utstilling over hans arbeider, ble det utført et omfattende registreringsarbeid som resulterte i en œuvrekatalog på 284 numre.

Folkestad var en av nyimpresjonistene, og hans malerier viser en spontan og bekymringsløs skjønnhetsglede over alt som var vakkert og harmonisk. Hans mange stilleben og dyrebilder utmerket seg også ofte ved utradisjonelle motiver – en barokk blanding av grønnsaker, blomster og leker eller fargerike høns. Høns var festlige og billige modeller! Størst variasjon og følsomhet i fargebruk og komposisjon viser han kanskje i sine interiørbilder og portretter, som i Pariserfrokost (1909) og Fra atelieret (1911), begge med hustruen som modell. Foruten av familie og venner malte han også portretter av bl.a. Oda Krohg, den svenske sangerinnen Anna Pettersson-Norrie, Nikolai Astrup, Karoline Bjørnson og Einar Sissener.

Sin overstrømmende fantasi fikk Folkestad utløp for i sine store eksotiske og eventyrlige veggdekorasjoner, malt særlig under og etter den første verdenskrig, bl.a. Eksotiske landskap til margarinfabrikken Pellerins paviljong på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914, Chinesisk theselskap til hagestuen på Vestre Sinsen gård og en Diana-frise til vingrosserer Alfred Larsens villa på Drammensveien. Han tegnet også to møblementer, det ene – Eventyrmøblementet, med utskjæringer og malt dekor – til sitt eget hjem på “Kølabonn”.

Folkestad hadde flere tillitsverv i kunstlivet, bl.a. som formann i Christiania Kunstforening 1915–16 og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1917–25.

    Malerier (et utvalg)

  • Mørkeloftet, 1905, NG
  • Høns i høstsol, 1906, NG
  • Grønnsaker, 1906, NG
  • Maleren Th. Laureng, 1908, Drammen Kunstforening
  • Sommernatt, 1908, Statens Museum for Kunst, København
  • Den grønne hatten, 1909, Drammen Kunstforening
  • Oda Krohg, 1909, p.e.
  • Pariserfrokost, 1909, p.e.
  • Nikolai Astrup, 1910, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
  • Fra atelieret, 1911, NG
  • Karoline Bjørnson, 1913, p.e.
  • 18. mai, 1918, Drammen Kunstforening
  • Vår i Asker, 1919, BKM
  • Einar Sissener som Scapin, 1932, Nationaltheatret, Oslo
  • Høns i sne, u.å., NG
  • Morgen i hønsehuset, u.å., Drammen Kunstforening

    Dekorasjonsarbeider (et utvalg)

  • Eksotiske landskap, 1914, Oslo Margarinfabrikk A/S, Oslo
  • Chinesisk theselskap, 1917–18, oppr. på Vestre Sinsen gård i Aker, nå Victoria Hotel, Lillehammer
  • Diana-frise, 1918–19, Drammensveien 88c, Oslo
  • “Deilig er jorden”, 1928, Kragerø folkeskole, Kragerø

    Bøker og artikler (et utvalg)

  • Per Krohg, i Ku&K 1918–19, s. 239–245
  • Blaa hjul og andre ting, 1923
  • Svingdøren, 1926
  • Sol og morild. Skisser, 1929
  • Gullfisken. Skisser, 1933
  • Sol og morild. Essays og betraktninger i utvalg (ved K. Folkestad), 1968
  • Se også NKL, bd. 1, 1982, s. 678
  • C. Nærup i Tidens Tegn nr. 289/1926
  • H. Shetelig: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • J. Thiis: nekrolog i Tidens Tegn nr. 59/1933
  • C. Krohg: Kampen for tilværelsen, 2. utg. 1952, s. 192 og 195
  • R. Eide: Forfatteren Bernhard Folkestad, h.oppg. UiB, 1974
  • H. Alsvik: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • Å. M. Torvanger og A.-B. Skaug: “Deilig er jorden”. Maleren Bernhard Folkestad 1879–1933, utstillingskatalog, Drammen 1983
  • F. H. von Ubisch: “Bernhard Folkestad (1879–1933) på Kølabånn i Asker”, i Asker og Bærum Historielag Skrifter 38, 1998, s. 86–91
  • NGs dokumentasjonsarkiv
  • opplysninger fra Folkestads sønnesønn Bernhard Folkestad (2000)

    Kunstneriske portretter

  • To selvportretter: maleri (brystbilde), 1897, og blyanttegning (hode), 1907, begge p.e.; gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, bd. 2, 1953, s. 61