Faktaboks

Berit Brænne
Berit Winge Brænne
Født
18. september 1918, Aker (nå Oslo)
Død
6. september 1976, Oslo
Virke
Forfatter og skuespiller
Familie
Foreldre: Arkitekt Sigmund Brænne (1883–1957) og Bodil Winge (1889–1984). Gift 1950 med billedhugger Hugo Frank Wathne (25.9.1932–), sønn av kunstmaler Frank Ingolf Wathne (1902–91) og koldjomfru Birgit Rosenvold, ekteskapet oppløst 1951. Svigerinne til Frank Robert (1918–2007).

Berit Brænne ble kjent som barnebokforfatter gjennom Barnetimen for de minste og Lørdagsbarnetimen i radio.

Som ung var Brænne lite leseinteressert. Hun ble sendt på landet for å ta middelskolen, og skolerte seg senere i tegning, ballett og teater. Allerede som 18-åring fikk hun antatt sitt første dikt i Aftenposten.

Hun debuterte som skuespiller ved Masken teater i Oslo 1938, og arbeidet i dette yrket i 12 år, først i en omreisende teatergruppe sammen med Leif Juster, senere ved flere teaterscener i Oslo, Den nationale Scene i Bergen og Rogaland Teater i Stavanger. Skuespillerkarrieren avsluttet hun 1950 i rollen som Pippi Langstrømpe.

Berit Brænne debuterte som forfatter i NRKs Lørdagsbarnetimen 1946 med hørespill og dramatisering. Hun fremførte egne viser og viste tidlig talent for å formidle og fortelle. Mest kjent ble hun gjennom Barnetimen for de minste. Her startet hun i 1954, samtidig med at Thorbjørn Egner, Anne Cath. Vestly og Alf Prøysen hadde sin glansperiode i den populære programposten. Hennes første bidrag var en eventyrlignende historie om Dukkemannen Tulleruskomsnusk, som først kom i bokform 1961. Som de andre barnetimeforfatterne varierte hun med egne viser. Fra 1964 laget hun også flere programserier for barn i NRK Fjernsynet, bl.a. om vanndråpene Plipp og Plopp.

Det var serien om Tamar og Trine som førte til hennes første bokutgivelser. I tre bøker, alle illustrert av Borghild Rud, møter vi en sjømannsfamilie som henter seg adoptivbarn fra ulike kanter av verden. Den første, Historien om Tamar og Trine (1958), åpner med visen Jorden snurrer rundt og rundt med barn på alle kanter. Denne sangen ble raskt tatt opp i skolens sang- og lesebøker, og gav uttrykk for hvordan voksengenerasjonen etter krigen ønsket å formidle tanker om internasjonal forståelse for de aller minste. De tre barna som kommer til Norge, arabergutten Tamar, Tai-Mi fra Korea og Tom fra USA, skal synliggjøre tanken om at “meget er forskjellig – men det er utenpå!”, som det het i en annen populær barneslager fra samme tid.

Hos Berit Brænne er det de gode intensjoner som styrer fremstillingen. Idyllen, nestekjærligheten og troen på eksempelets makt dominerer. Konflikter er ikke hennes tema, og heller ikke de tilpasningsvanskene som etter all sannsynlighet melder seg når ulike kulturer møtes. Dette er nok grunnen til at serien om Tamar og Trine av enkelte kritikere ble karakterisert som endimensjonale solskinnsfortellinger. Men i så måte var bøkene typiske for mye av barnelitteraturen i 1950- og 1960-årene. Blant barna ble bøkene populære og kom i flere opplag, senest 1980.

Etter Tamar og Trine-bøkene kom en ny serie i tre bind 1967–69, også disse illustrert av Borghild Rud. I den første boken, Tørris, gutten fra Storlidalen, la forfatteren handlingen til en fjellbygd i Trøndelag midt på 1800-tallet. I rolig tempo skildrer bøkene liv og arbeid på en fjellgård slik en guttunge opplever det, i kontakt med dyreliv og barske naturkrefter. Kulturhistoriske innslag har gjort fortellingene om Tørris til et bidrag til historisk barnelitteratur for de yngste. Også disse bøkene kom i flere opplag.

Berit Brænne fikk Riksmålsforbundets ærespris 1956.

Verker

  • Historien om Tamar og Trine, 1958
  • Tai-Mi. Tamar og Trines søster, 1959
  • Tom Tangloppe, bror til Tamar, Trine og Tai-Mi, 1960
  • Dukkemannen Tulleruskomsnusk, 1961
  • Tørris, gutten fra Storlidalen, 1967
  • Tørris og Fjellvind, 1968
  • Tørris gror til, 1969

Kilder og litteratur

  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914–1970, 1974
  • T. Ørjasæter m.fl.: Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år, 1981
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997