Trelastprodusent. Foreldre: Gårdbruker og trelasthandler Otto Langmoen (1851–1924) og Anne Bredesdatter Nyen (1859–1923). Gift 1914 med (Betzy) Maria Kveset (31.8.1891–17.5.1983), datter av gårdbruker og tømmerhandler Halvor G. Kveset og Gina Martinusdatter.

Berger Langmoen var gårdbruker og industridrivende i Brumunddal. Han bygde ut sin trelastvirksomhet til å bli en av landets største.

Langmoens slekt kom fra Åsnes Finnskog i Solør, der hans tippoldefar hadde ryddet plassen Langmoen. Otto Langmoen arbeidet seg opp fra små kår til å bli ganske velstående, og kjøpte 1902 gården Børke i Ringsaker med ca. 150 mål innmark; da var sønnen Berger ferdig med folkeskolen og konfirmert. 1904 begynte han på amtsskolen i Ringsaker. Året etter gikk han på Jønsberg landbruksskole. Sammen med faren og broren Iver kjøpte han skog på rot og drev den frem. Bare 20 år gammel ble han bestyrer for driften. 1910 ble han ansatt i Saugbruksforeningen, hvor han hadde ansvaret for tømmerdrifter på Romerike. Om sommeren arbeidet han ved hovedkontoret i Halden. 1914 giftet han seg med Maria Kveset, datter av farens kompanjong, og de fikk etter hvert tre barn.

Våren 1916 sa Langmoen opp i Saugbruksforeningen og begynte for seg selv. I sluttattesten stod det: “Herr Langmoen har arbeidet meget selvstendig og varetatt våre interesser med stor dyktighet. Alt hans arbeide har vært preget av omtanke, orden & dyktighet.” Samme høst begynte han som tømmerkjøper og sagbrukseier. Tømmeret ble skåret på mobilsager ute i skogene.

Sommeren 1918 kjøpte han sammen med broren Iver og to andre hele 42 500 m3 grovt tømmer på rot for 1,2 mill. kr. Det var vanskelig å skaffe arbeidsfolk, og han averterte derfor etter 400 mann og 100 hester i svenske aviser. Arbeidet tok to år. Tømmeret ble skåret på fem lokomobilsager ute i skogen. Noe stort overskudd ble det ikke, men det lyktes dem å selge massevirket (slipstokker) til gode priser. Så snart dette var ferdig, kjøpte de nye 50 000 m3 skog på rot. Dette ble drevet frem på en sesong. Prisene på trelast og massevirke var gode, og kompaniskapet tjente godt på prosjektet.

1920 overtok Langmoen gården Børke etter faren. 1922 kjøpte han en del tømmer i Ringsaker. Dette ble skåret på en liten sag i Brumunddal og var begynnelsen til bygdas største industribedrift. Transportkostnadene var et problem, men Brumunddal lå gunstigere til enn mange andre steder pga. jernbanen. Den største fordelen for Langmoen var at lønningene var mye lavere enn i de mer industrialiserte “flisbyene” som Lillestrøm, Fredrikstad og Namsos. 1925 kjøpte han en brukt høvelmaskin, og fra da av solgte han bare høvellast. 1927 satte han opp en ny sag. Maskinene var nye og avanserte, bl.a. et “Gullhøneanlegg”, en dobbel tømmersirkelsag fra Myrens Verksted, men bygningene var svært enkle. Høvleriet fikk også nytt maskineri.

Kapasitetsøkningen førte til behov for nye markeder, og 1932 ble det gjort salgsfremstøt til Vestlandet. På grunn av de lave lønningene kunne han konkurrere i pris, selv med større fraktkostnader. Dette førte selvfølgelig til forbitrelse blant sagbruksarbeidere og eiere på Nordmøre og i Namsos, som hadde Vestlandet som en viktig avtaker. I Namsos ble han betegnet som “Banditten Berger Langmoen” som underbetalte sine folk og presset prisene under deres produksjonskostnader.

Langmoen tok i disse årene ikke ut noe av overskuddet fra sagbruksvirksomheten til personlig forbruk. Stort sett levde familien av det Børke gav, og så sent som 1938, da han var en av Norges største produsenter av høvellast, hadde han kontoret sitt i annen etasje på gården. For å utnytte bakhonvirket, småfallent virke og nedklasset virke bygde han en wallboardfabrikk, som kom i gang 1942. Platene ble solgt under navnet Brumunit, som snart ble kjent over hele landet.

Frem til 1936 var Langmoen fagforeningsfiendtlig. Da noen av arbeiderne meldte seg inn i fagforeningen, fikk han dem til å melde seg ut. Selv var han ikke medlem av noen arbeidsgiverorganisasjon. 1937 måtte han imidlertid godta at arbeiderne ble organisert, og ved årsskiftet 1939–40 ble han selv medlem av Norges Industriforbund og fem måneder senere av Norges Trelastforbund.

Langmoen var meget religiøs; han var ivrig med i Indremisjonen og var en av dem som fikk bygget Veldresiden bedehus. Hver første søndag i august samlet han mange mennesker til stevne på Lillebratten i Brumund. Han var også i mange år medlem av menighetsrådet.

1925, 1928 og 1934 ble han valgt inn i Ringsaker herredsstyre som representant for Bondepartiet. Han var også med i motstandsbevegelsen under krigen. 1944 ble han arrestert og satt på Grini til krigens slutt.

Berger Langmoen døde 1950. Alle ansatte var møtt frem da kisten ble ført fra Børke. Seks år senere ble det reist en statue av ham i Brumunddal, avduket av statsminister Einar Gerhardsen.

  • K. Lindbekk:Berger Langmoen Brumunddal. Et innlandsbruk i ekspansjon, 1972
  • Statue i Brumunddal, utført av Nils Erik Flakstad, avduket 1956