Tekstilkunstner. Foreldre: Bonde og skogbruker Erling Sætrang (1917–90) og veverske Elsa Randi (“Tittit”) Christensen (1918–90). Ugift.

Bente Sætrang har i kraft av sin faglige dyktighet og organisatoriske innsats bidratt til å fremme kunsthåndverkets posisjon i Norge – spesielt stofftrykket, som hun har utviklet til monumental kunst.

Sætrang vokste opp i Begnadalen i Valdres. Etter examen artium på reallinjen ved Eidsvoll landsgymnas 1966 tok hun kunsthistorie grunnfag ved Universitetet i Oslo 1968 og var elev på tekstillinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Gert Jynge, Brit Fuglevaag og Gro Jessen 1969–73. Det var en tid preget av studentopprør, kvinnefrigjøring og politisk engasjement. Selv deltok Sætrang aktivt i det fagpolitiske arbeidet, som blant annet førte til opprettelsen av foreningen Norske Kunsthåndverkere 1974. Samme år studerte hun ved kunstakademiet i Poznan, Polen under Magdalena Abakanowicz.

Sætrang etablerte seg med eget atelier på Frysja i Oslo 1974 og har siden utført en rekke offentlige og private utsmykningsoppdrag. Hun arbeider med stofftrykk, en teknikk som ligger nært opptil grafikken, og hun unnslår seg heller ikke for å tegne og male på trykkene – eller håndkolorere dem, for å bruke en term fra billedkunsten. Det har da også vært diskutert om ikke hennes stofftrykk snarere kan betraktes som billedkunst enn som kunsthåndverk. Likevel holder hun stadig fast ved det tekstile uttrykket, enten det er ved hjelp av en applikasjon eller et rytmisk mønster, idet hun refererer til et gammelt, vevd åkle eller damask og gobeleng.

Bente Sætrang vil formidle noe med teppene sine, og hun setter gjerne tilskueren på sporet med poetiske og dramatiske titler på de tekstile fortellingene. Med et rift, en påsydd lapp eller skjøt i et ellers perfekt arbeid kan stofftrykkene hennes minne oss om en annen tid eller et annet sted, der det var – og fortsatt er – nødvendig å bøte og lappe på tøyet. Samtidig har det uperfekte en estetisk funksjon som kontrast og invitasjon til undring.

Inntrykk fra hyppige reiser og lengre utenlandsopphold har nedfelt seg i Sætrangs tekstiler, enten det er Afrika og Senegals fargesterke stoffer og tragiske slavehistorie som har påvirket motivene, eller det er New Yorks hektiske puls. Amerikansk pop art har heller ikke gått henne hus forbi. Slike referanser er åpenbare, for eksempel i teppene Signal 1,2 & 3 for Norges Bank, som har innslag av Andy Warhols Flowers, og i Manhattan, en frekk parafrase over Stars and Stripes, som kan oppfattes som et apropos til Jasper Johns' berømte Flag.

Med stipend fra Ingrid Lindbæk Langaards stiftelse har Sætrang arbeidet i Paris i lengre perioder fra begynnelsen av 1990-årene og inn i det nye årtusen. Samtidig har teppene hennes gjennomgått et stilskifte fra det abstrakte til det figurative og fått ny kraft og monumentalitet. Motivene, som kan gi assosiasjoner til foldekastene i antikkens skulptur så vel som til renessansekunstens fine draperier, er trykt, malt og tegnet på grove presenninger som bærer preg av uvøren bruk. Den effektfulle motsetningen mellom motiv og materiale er fengslende, ja, kan sågar være gripende i et flekket, blodrødt teppe med den talende tittel For ikke å glemme Briham Boarram, 17 år, drept av le Pens tilhengere ved Jeanne d'Arc-statuen i Paris 1. mai 1994. Et annet arbeid til ettertanke er teppet Tretten til bords i Bagdad, et nattverdsmotiv anno 2003 som viser et tomt langbord dekket med en hullet og maltraktert duk – Frelseren har visst forlatt oss?

Bente Sætrang var styreleder i Norske Kunsthåndverkere 1976–78 og 1984–87. Organisasjonen var i 1970-årene med i Kunstneraksjonen, som fremmet forslag til forbedring av kunstnernes kår overfor regjering og Storting. Sentralt blant kravene stod økt bruk av kunstneres arbeider, et ønske som ble oppfylt da et offentlig utsmykningsfond ble opprettet 1977. (Sætrang var nestleder i fondsstyret 1996–99.) Dette fondet har i høy grad kommet tekstilkunsten til gode. Stofftrykkerne, som i utgangspunktet hadde stått nærmere brukskunsten og metervaren enn dekorativ kunst, men som aldri hadde vunnet innpass i norsk tekstilindustri, kunne nå ta sikte på utsmykninger og etablere seg med egne verksteder.

1987–93 var Bente Sætrang den første professor i tekstil ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design i Bergen. Hun har deltatt på tallrike utstillinger i inn- og utland og er representert bl.a. i samtlige kunstindustrimuseer i Norge foruten Museet for samtidskunst, Bergen Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Victoria & Albert Museum i London. 2004 fikk hun sølvmedalje for teppet Internight på den 11. internasjonale tekstiltriennale i Lodz, Polen.

  • Blått flak (silketrykk på bomullseilduk), 1981, Stasjonsfjellet skole, Oslo
  • Måne i Mali (silketrykk på bomullseilduk), 1982, OKK
  • Hud.S (farget inn på bomullskinkelerret), 1982, KIM
  • Manhattan (silketrykk og collage), 1985, NKM
  • Signal 1, 2 & 3 (silketrykk og collage), 1986, Norges Bank, Oslo
  • Samtale (silketrykk på bomullseilduk), 1988, Miljøverndepartementet, Oslo
  • Pont Neuf (blandet teknikk), 1994, MfS
  • For ikke å glemme Briam Boarram, drept av le Pens tilhenger ved Jeanne d'Arc-statuen i Paris, 1. mai 1994 (blandet teknikk), 1997, SKM
  • meeting point.html (tegning), 2000, VKM
  • fra smertens arkiv (blyanttegning på rest av presenning), 2003, Telenors kunstsamling
  • fra eget arkiv (blyanttegning på rest av presenning), 2003, sst.
  • Tretten til bords i Bagdad (blandet teknikk), 2003, KIM
  • fortrekksteppe i auditorium, Lillehammer sykehus, 2004
  • A. Thue i Norges kunsthistorie, bd. 7, 1983, s. 410
  • d.s.: Seks i tekstil – stofftrykk, utstillingskatalog, Bergen 1983
  • S. Engelstad: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • J.-L. Opstad: En ny bevissthet. Norsk kunsthåndverk 1970–1990, 1989
  • K. Disen og H. Sand: “…fordi jeg tenker på sterke ting”, i Kunsthåndverk nr. 1/1989, s. 8
  • R. Nygaard Lium: “Bente Sætrang”, i Vi ser på kunst nr. 2/1989, s. 24
  • G. Sørensen: Bente Sætrang. Nye arbeider 1994, utstillingskatalog, 1994
  • K. Stang: “Spennende overganger”, i Kunsthåndverk nr. 2/1994, s. 34
  • A. Nordtømme: “Møte mellom materiale og ikon”, i Kunsthåndverk nr. 4/2000, s. 45
  • J. Haakenstad: Bente Sætrang. Mønster – mening – minner, utstillingskatalog, Bergen 2003
  • Portrett av fotograf Rolf Øhman, 1983