Ingeniør og industrigründer. Foreldre: Grosserer Thomas Sewell (1815–92) og Cathrine (“Thinka”) Nathalie Meyer (1815–96). Gift ca. 1875 med sin kusine Emma Maria Brooke (18.9.1849–17.12.1922), datter av lege Charles Brooke (1804–79) og Mary Ann Sewell. Dattersønn av Jacob Meyer (1781–1856); søstersønn av Thorvald Meyer (1818–1909); fetter av Thomas Heftye (1860–1921).

Benjamin Sewell startet treforedlingsselskapet Union A/S i Skien 1873, og etter år med motgang og kriser greide han å gjøre det til det ledende treforedlingsforetaket i landet.

Sewell vokste opp i Christiania, der familien var bosatt fra 1850; faren var britisk, moren norsk. Han ble utdannet som sivilingeniør ved Polytechnicum Hannover og hadde deretter flere års praksis i utlandet, bl.a. som jernbaneingeniør i Brasil, før han 1872 kjøpte opp et lite tresliperi og sagbruk i Skien for å grunnlegge en ny stor tremasse-, papir- og cellulosefabrikk. Motivet var å reise en moderne industri i det industrifattige Norge. Bak planen stod også hans studievenn fra Hannover, ingeniør Halvor Emil Heyerdahl. Firmaet fikk navnet Union Co., og driften kom i gang 1873.

Takket være raus støtte fra faren og svigerfaren kunne Sewell investere i et moderne treforedlingsanlegg og siden få dekket flere års løpende driftsunderskudd. Gjennom bl.a. slektskapsforbindelser med flere av de ledende trelastfamiliene i landet fikk han med seg i Union flere betydelige lederskikkelser, som H. C. Mathiesen, Thorvald Meyer, Herman Wedel Jarlsberg, Jørgen Heftye, Christian Christophersen m.fl. Selv stod han for driften av fabrikker og selskap, strevde med salget og med finansene, nær sagt med alt.

Tidspunktet for igangsettingen viste seg ugunstig på grunn av et dramatisk prisfall på tremasse fra 1870 til 1876. I tillegg gikk den tekniske utvikling på området så hurtig at selv nye anlegg fort ble teknisk foreldet og ulønnsomme. Union A/S måtte stadig refinansieres, maskiner skiftes ut, nye prøves og innkjøres med uskolert arbeidskraft. Vanskelighetene toppet seg i årene 1879–81, da svigerfaren, broren Clare og Sewells yngste sønn døde.

De siste 10 årene snudde utviklingen seg. Det ble vekstår og høy lønnsomhet, noe som gav Union en lederstilling i norsk treforedling og gjorde Sewell til en triumfator. Meget viktig var anlegget av en sulfittcellulosefabrikk på Skotfoss, som i sin tid var Nordens største. Triumfen ble midlertid snudd til tragedie for Sewell personlig. Han var utslitt – som en av fabrikkens maskiner. Han måtte trekke seg ut og forsøkte å gjenvinne helbreden ved å reise til Syden, men døde i Sveits 1895, knapt 50 år gammel.

For Skien kom Benjamin Sewell til å få stor betydning. Han tilførte distriktet kapital og skapte et av landets største industriforetak med over 600 ansatte i 1890-årene. Med høy teknisk utdannelse og med nettverk til hovedstadens finanskretser, handlekraftig og oppfinnsom, ble han verdifull for byen. Han ble valgt inn i kommunestyret, styret for Skiens Gasværk, Skiens tekniske aftenskole, jernbanekomiteen, byggekomiteen for Skiens nye kirke m.m. Av vesen var Sewell rastløs og virkelysten, samtidig hjelpsom, rundhåndet og en fullendt gentleman. Han var godt likt og inngav tillit; man trodde på hans ord og hans prosjekter. Hans tillitsfulle motto var: “Intet er umulig.”

  • O. J. Johannesen: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • A. Strømme Svendsen: Union 1873–1973, 1973