Faktaboks

Jacob Meyer
Jacob Peter Meyer
Død
14. februar 1856, Christiania
Levetid - kommentar
Født 1781 (døpt 181) i Christiania
Virke
Forretningsmann
Familie
Foreldre: Høker og trelasthandler Peter Meyer d.y. (1745–1801) og Louise Lorentzdatter Helmer (1751–1820). Gift 2.1.1805 med Ingeborg Marie Barth Muus (16.8.1781–16.6.1835), datter av forvalter Johan Henrich Muus (1745–1821) og Anne Dorph Falch (1747–1816). Far til Thorvald Meyer (1818–1909); svigerfar til Thomas Johannessen Heftye (1822–86); morfar til Benjamin Sewell (1845–95); farmors far til Ragnhild Keyser (1889–1943).

I ettertid har Jacob Meyers navn særlig vært forbundet med hester og travsport. Men han var først og fremst en dyktig forretningsmann som drev sin fars trelastfirma opp til å bli et av de ledende i landet.

Meyer vokste opp i Lille Strandgate 4 i Christiania, vis-à-vis Bernt Ankers Paléet, og det var på Ankers kontor, hos Norges rikeste mann, han gikk i lære i sine unge år. Da faren døde, overtok Jacob Meyer både trelastforretningen og høkerbutikken. Han tok handelsborgerskap 1805 og gav snart opp detaljhandelen.

Etter Napoleonskrigene og brannen på bordtomtene 1819 gikk mange av de gamle handels- og trelastfirmaene i Christiania konkurs. Fra deres fallittbo kjøpte Meyer billig store skogeiendommer, som ble grunnpilarene i hans formue. Ved siden av at han drev disse eiendommene, bygde han trelastfirmaet videre ut og ble også en av byens største skipsredere. 1842 var han Christianias rikeste borger.

1804 kjøpte Meyer Lille Strandgate 8 og lot oppføre en stor forretningsgård; her hadde han både sin vinterbolig og sine kontorlokaler. En stor stall for hans berømte travere og ridehester ble også bygd. Meyer var en pasjonert rytter, og om vinteren ble hans daglige treningsturer på Bjørvikas is litt av en folkeforlystelse. Hans interesse for gode travere og hesteavl har nok også hatt en forretningsmessig baktanke. Den gang var fjorden tilfrosset flere måneder i året, og hestetransport skulle bringe tømmeret frem til åpent vann. Da gjaldt det å ha de raskeste hestene for å komme først frem til skipsleilighet. Da Jacob Meyer døde, ble gården solgt og senere revet for å gi plass til Østbanestasjonen.

Somrene tilbrakte Jacob Meyer med sin tallrike familie på løkken Stensberg ved Ullevålsveien. Den ble kjøpt 1807 og utvidet betydelig ved at flere naboløkker ble innlemmet. Våningshuset ble påbygd en etasje. Meyer fikk etter hvert 13 barn. En stor stall hørte selvfølgelig også til på løkken. Han lot anlegge en praktfull hage på 8 mål med sjeldne blomster og trær, drivhus og Nordens største aspargessenger. Utparselleringen av eiendommen begynte kort etter at Jacob Meyer døde, og 30 år senere ble Rikshospitalet anlagt på løkken.

Jacob Meyer er det største navn i norsk travsports historie. Han var en av stifterne av landets første hesteavlsforening 1832 og var også en av initiativtakerne til det første offentlige travløp i Norge. Det foregikk på Bjørvika under Christiania-markedet samme år. Det store klassiske travløpet “Jacob Meyers pokalløp” gikk av stabelen første gang 1896 til hans minne, og det var hans sønn Thorvald som bekostet pokalen. Fremdeles er dette løpet en av de store årlige festdager på Bjerke travbane.

1813–32 var Meyer sjef for Den ridende Borgergarde eller Det Gule Kor, og denne stillingen gav ham tittelen rittmester. 1822 ble han utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden.

Jacob Meyer døde 1856 og ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Etter hans død opprettet hans barn et legat i hans navn, der rentene skulle deles ut til “Selskabet for Understøttelse af Nødlidende”.

Det har vært hevdet (bl.a. av historikerne August Schou og Arthur Skjelderup) at det var Jacob Meyer som kjøpte eiendommene Fjugstad, Overud, Kjernsmo og Galtestad. I sin bok om Meyers sønn Thorvald behandler Axel Løvenskiold hver av disse eiendommene og viser at alle fire er kjøpt etter Jacob Meyers død.

Kilder og litteratur

  • A. Skjelderup: Christianiafamilien Meyer, 1920
  • R. Muus: Gamle Kristianiaminder, 1923
  • A. Schou: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • Aftenp. 5.3.1941
  • N. Grude: Det Norske Travselskap gjennom 75 år, 1950
  • A. Løvenskiold: Thorvald Meyer, 1968

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Kopi av Kristian Oppegaard etter portrett av Jacob Munch, u.å.; Oslo Bymuseum