Interiørarkitekt og designer. Foreldre: Overlege Gerhard Johan (“Gert”) Winge (1867–1945) og Elisabeth Margrethe Strøm (1882–ca. 1973). Gift 1937 med Mari (eg. Marion) Koch Sørlle (6.11.1910–30.11.1997), datter av fangstbestyrer Petter Sørlle (1884–1933) og Signy Gulbraar (1892–1988). Sønnesønn av Emanuel Winge (1827–94; se NBL1, bd. 19).

Bendt Winge var aktiv på en rekke områder, som møbelformgiver, innrednings- og utstillingsarkitekt, organisasjonsmann og skribent, og var en markant person i sitt fagmiljø.

Winge tilbrakte sine første barneår på Helgeland, men familien flyttet til Sarpsborg da han var fem år gammel. Med bakgrunn i en slekt med leger i flere generasjoner må han sies å ha foretatt et utradisjonelt yrkesvalg. Etter examen artium på latinlinjen 1927 og et år ved Oslo Fag- og Forskole var han 1928–30 elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han fikk svennebrev som møbelsnekker 1933 og reiste samme år til Tyskland, der han først var elev ved interiørarkitektlinjen på Süddeutscher Schreinerfachschule i Nürnberg og siden hadde praksis ved flere møbelfabrikker. Etter hjemkomsten til Oslo 1934 etablerte han eget tegnekontor, som han drev i tre år før han ble sjef for tegnekontoret i møbelforretningen A/S Einar Mortensen. Han gjenopptok sin egen praksis 1945.

1947–49 var Winge leder for kontoret i Statens Husbonadsnemnd, som fungerte som rådgivende organ for Boligdirektoratet under gjenreisingen i Nord-Norge. Winges oppgave var å vurdere direktoratets hustyper med sikte på å få frem bedre, mer brukervennlige planløsninger, utvikle møbeltyper egnet til hjem med knapt areal og utarbeide ambulerende boligutstillinger. Innsikt fra denne oppgaven sammen med forankringen i møbelsnekkerfaget ble en plattform for hans senere virke. Resultatet var funksjonelle, lette og lite plasskrevende møbler – enkle, men følsomt formet – som en jærstolinspirert småstol fra 1958. Det var typisk at nettopp han, som en av de første her i landet, allerede 1946 tegnet for knock-down (flatpakke)-systemet.

Da Bendt Winge begynte sitt virke, befant industriell møbelproduksjon seg bare i startfasen. Det meste ble fremstilt ved små, håndverkspregede bedrifter. Winge hadde etter hvert oppdrag for begge typer produsenter. Men en særlig tilknytning hadde han til håndverksbedriften I/S Møbelindustri i Egersund, hvis eneste designer han var i 20 år fra han startet sitt tegnekontor. Hans sans for kvalitet og tradisjon avspeiles ikke minst i de mange forfinede spisestuemøblementer i mahogni som han utviklet for denne produsenten.

Winges formspråk varierte, avhengig av møblenes bruksområder, fra slike elegante løsninger til enkle, karakterfulle bruksmøbler, ofte i eik, preget av brukskunstbevegelsens idealer. Gode eksempler er et klaffebord for Kleppes Møbelfabrikk og en glidestol med krakk tegnet for A. Huseby & Co.s Snekkerverksted, begge fra 1960. En stable- og rekkestol med stolskall i helstøpt polypropylen og understell i stål for Nordic Products A/S (1970) bekrefter bredden i Winges formgivning.

Bendt Winge hadde ansvar for mange innredninger, bl.a. av kontorer, forretninger, utstillingslokaler og steder for sosialt samvær. Ikke minst arbeidet han med rom av representativ karakter, enkelte i hus av antikvarisk verdi. Løsningene spente over et bredt spekter av uttrykksformer, fra det robuste – som i Brukskunstsenteret i Basarhallene bak Oslo domkirke (1968) – til det forfinede, som i styrerommet i Norges Banks daværende hovedsete i Bankplassen 4 i Oslo (1962). Som ved flere andre innredningsoppdrag ble møblene til dette rommet spesialtegnet. Det ellipseformede konferansebordet og de elegante høyryggede armstolene med sin følsomme, presise linjeføring er høydepunkter i Bendt Winges virke.

Winge var også mye benyttet som utstillingsarkitekt, fremfor alt for bolig- og brukskunstutstillinger. Her viste han meget gjennomførte, nyskapende løsninger, som et oppholdsrom på Brukskunsts høstmønstring 1956 og et “fremtidsrom” på jubileumsutstillingen til Norske Møbelprodusenters Landsforening 1959.

Bendt Winge hadde mange tillitsverv og var bl.a. formann i Norske Interiørarkitekters Landsforening 1951–54 og president i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1971–75. Han mottok Jacob-prisen 1962.

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Utstilling arrangert pr. korrespondanse, i Bonytt 1949, s. 56–57
  • Boligprogram og familieliv, ibid. 1951, s. 110–115
  • Moderne bedriftskontorer, i Norges Industri nr. 16/1957, s. 298–302
  • Stud. 1927, 1952
  • A.-B. Skaug i Dobbelt-W, utstillingskatalog KIM, 1981
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • L. Mannila: God form i Norge. Jacob-prisens vinnere 1957–1995, 1996, s. 42–45