Bibliotekleder. Foreldre: Smed Ole Rugaas (1905–2002) og Olfrida Nordlie (1907–96). Gift 1965 med håndarbeidskonsulent Torild Larsen (23.6.1938–), datter av lærer Thormod Larsen og Sylvia Ollila.

Bendik Rugaas spilte en sentral rolle i norsk bibliotekvesen gjennom de siste 25 år av 1900-tallet. Dette gjelder særlig gjennom hans posisjoner som rektor ved Statens bibliotekskole, som riksbibliotekar og som Norges første nasjonalbibliotekar. Han var planleggings- og samordningsminister 1996–97 og generaldirektør i Europarådet fra 2001.

Rugaas vokste opp i Kirkenes, tok examen artium 1961 og begynte samme år å studere ved Universitetet i Oslo, hvor han avla cand.real.-eksamen 1967 med hovedfag i pedagogikk. 1971 tok han eksamen ved Statens bibliotekskole. Etter stillinger som lektor ved Statens lærerskole i forming, Blaker, 1967–68, informasjonskonsulent i Rikstrygdeverket 1968–69 og stipendiat/lektor ved Statens bibliotekskole 1969–73, ble han konstituert som rektor samme sted 1973–75. Med dette innledet han sin karriere som administrator og leder i biblioteksektoren.

Rugaas var rektor ved Statens bibliotekskole 1975–82, overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1982–87, riksbibliotekar 1987–94 og nasjonalbibliotekar 1994–2001. Han er kjent som en utadvendt fagmann som gjennom sitt joviale og inkluderende vesen har bygd opp et stort nasjonalt og internasjonalt kontaktnett.

Et karakteristisk trekk ved Rugaas' lederstil er hans evne til å se muligheter innenfor utradisjonelle rammebetingelser, lansere ideer, i første omgang gjerne i uformelle fora, for så senere å følge dem opp innenfor det formelle beslutningsapparat. Et godt eksempel på dette er etableringen av Nasjonalbiblioteket. Som riksbibliotekar gikk han helhjertet inn for å etablere Nasjonalbibliotekavdelingen i Rana, da dette syntes å være det som skulle til for å få realisert ideen om et nasjonalbibliotek i Norge. Rana-avdelingen ble opprettet 1989. Den nye pliktavleveringsloven, som dannet basis for aktiviteten i Rana, kom året etter. Den er medieuavhengig, og det betyr at alle allment tilgjengelige dokumenter skal avleveres til Nasjonalbiblioteket, det gjelder nettdokument, kringkasting, musikk, cd-rom, disketter, plakater, brosjyrer og film så vel som bøker, aviser og tidsskrift.

Som nasjonalbibliotekar fra 1994 var Rugaas sentral også i opprettelsen av Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo 1999. Denne avdelingen har sin basis i samlinger og personale utskilt fra Universitetsbiblioteket i Oslo og har hovedansvar for Nasjonalbibliotekets publikumsrettede virksomhet og for å utarbeide den norske nasjonalbibliografien. Et viktig arbeid for nasjonalbibliotekaren har vært realiseringen av store bygningsmessige løsninger både i Rana og i Oslo. En foreløpig sluttføring av dette arbeidet er påbygg og renovering av Universitetsbiblioteket i Oslos gamle bygning på Drammensveien.

Rugaas var pådriver for etableringen av et eget bibliotekforskningsprogram i Norges forskningsråd 1996–2001, for etableringen av Norsk biografisk selskap og for opprettelsen av Senter for Ibsen-studier 1992.

Rugaas har vært en spydspiss for norsk bibliotekvesen internasjonalt. Han har hatt lederverv i ulike seksjoner i den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA, vært leder for Conference of Directors of National Libraries 1992–96 og leder av NORDINFO 1990–94.

I Torbjørn Jaglands regjering 1996–97 ble Rugaas overraskende statsråd i Planleggings- og samordningsdepartementet etter at Terje Rød-Larsen måtte trekke seg. Siden 2001 har Rugaas vært Europarådets generaldirektør for utdanning, kultur, kulturminner, ungdom og sport i Strasbourg. Han er fra 2004 utnevnt til ambassaderåd ved Norges ambassade i Washington, bl.a. med ansvar for hundreårsmarkeringen av Norge som selvstendig nasjon 2005.

  • Red: Universitetsbiblioteket i ord og bilder (sm.m. B. Nordin), 1986
  • red.: Library/information science education for the 21st century. The Tromsø Conference on curriculum design for the information market place, New York/Oslo 1993
  • Management basics for information professionals (sm.m. G. Edward Evans og P. Layzell Ward), New York 2000
  • M. Bødtker: “Gjennom ordene. Intervju med Bendik Rugaas”, i K. Engelstad: Bibliotekhagen. Festskrift til riksbibliotekar Bendik Rugaas 50 år, 1992
  • HEH 1994