Maler. Foreldre: Tømmermann Albert Kristiansen (1882–1945) og Thora Marie Riis (1882–1943). Ugift.

Bendik Riis har skapt noen av de mest særegne verkene i norsk malerkunst – både vakre, fantasifylte og traumatiske. De berører også brennbare sosialpolitiske spørsmål. Han er representert i en rekke av landets offentlige kunstsamlinger.

16 år gammel opplevde Riis at familien på grunn av økonomiske problemer ble kastet ut fra hjemmet. Denne hendelsen satte dype spor, og han vendte stadig tilbake til den i sin kunst. Særlig ser man det i et av hans hovedverk, Utkastelsen fra 1954, hvor truende og overmektige politimenn tvinger den lille og hjelpeløse familien ut av hjemmet. På baksiden av Mitt Hem fra 1947 beskrev han hendelsen og rettet anklager mot dem han mente svindlet familien. I sin helhet utgjør Riis' verk en selvbiografisk fortelling.

Fra 1928 gikk Riis i lære hos malermester Andreas Nilsen i Fredrikstad og ble en anerkjent dekorasjonsmaler i hjembyen. Han fikk også privat kunstundervisning hos maleren Waldemar S. Dahl og senere hos Bjørn Smith-Hald. 1933 debutere han med en tegning på Høstutstillingen. Han deltok også i idékonkurransen for utsmykkingen av Oslo Rådhus 1938 og sendte inn til en rekke andre utsmykkingskonkurranser. Høsten 1939 gikk han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og hadde Per Krogh og Karl Høgberg som lærere. Januar og februar 1940 studerte han på Statens Kunstakademi under Axel Revold.

Krigsårene tilbrakte Riis i Fredrikstad, og han var til dels svært produktiv. Han hadde separatutstilling i Fredrikstad bibliotek 1942 og på Håndverkeren i Oslo året etter. 1942 åpnet han maleskole for barn, som han kalte “Kunstakademi Bendik Riis”. 1943 laget han et førtitalls visjonære arkitekturprospekter for offentlige bygninger i hjembyen (Arkitekturideer for Fredrikstad). Han skrev dikt, bl.a. seks vakkert håndskrevne bøker kalt Årstidene, og utformet en serie med tittelsider til ufullendte romaner og planlagte musikalske komposisjoner. Oktober 1943 fikk moren sammenbrudd og døde etter et kort opphold på Veum psykiatriske sykehus.

Riis' “demonstrasjoner” under krigen er vidgjetne i Fredrikstad. Ved et tilfelle marsjerte han 1. mai gjennom byen med bakbundne hender som en profetisk Jesus-skikkelse. 17. mai 1944 marsjerte han, iført gullkrone av papp, knestrømper, shorts og gullfargede sko, med en hale av barn og skuelystne etter seg, mens han sang nasjonalsangen og bar på en silkefane påmalt ordet “Fredsvenn”. Han ble arrestert av norsk politi og satt i fengsel. Hendelsen går igjen som en rekke Fredsvenn-motiver i hans verker. Mens han satt inne, ble han undersøkt og erklært sinnssyk, men faren nektet å la ham innlegge. Da faren døde et års tid senere, ble hjemmet oppløst. Riis ble på ny erklært sinnssyk og tvangsinnlagt på Gaustad sinnssykehus i mai 1946, og hans søster ble like etter innlagt på Veum, hvor hun ble til hun døde 1987.

I seks år ble Riis på Gaustad, hvor han ble behandlet med elektrosjokk. Han laget en rekke viktige arbeider i denne perioden. I november 1952 ble han utskrevet og kom i pleie hos en barndomsvenn på Malmøya i Oslo. Årene som fulgte var produktive. Han deltok på en rekke Høstutstillinger og hadde stor salgssuksess på sin separatutstilling i Galleri Paletten 1958. Han stilte også ut i Fredrikstad kunstforening 1953 og 1959. En serie krasse malerier fra slutten av 1950-årene med titler som Castraktion, 10.000 Wolt og Wiwisextion fremstiller Gaustad som et skrekkabinett.

I det monumentale og overskuddspregede Bendik og Aarolilja (også titulert Brudefærden i Norge), malte Riis seg inn i folkevisens og nasjonalromantikkens verden. Her er bondebryllup, middelalderpoesi, stavkirke, rosemaling og henvisninger til kristen ikonografi i en hittil ukjent blanding. Bildet er intens selviscenesettelse, nasjonalromantisk parodi og høysang til kjærligheten på samme tid. Også i en rekke andre verk spilte Riis på nasjonale strenger.

Etter opphold på Gaustad og Dikemark ble han 1966 overført til Rishaugen i Halden, en del av Gaustad sykehus. Her bodde han frem til sin død, med jevnlige turer til Oslo og Fredrikstad. 1969 hadde Riis en separatutstilling i Oslo kunstforening. Den fikk stor oppmerksomhet, og Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet gjorde de første offentlige innkjøp der. I siste halvdel av 1970-årene stilte han flere ganger ut i Galleri Dobloug i Oslo. En utstilling i Kunstnernes Hus 1983, basert på jubileumsutstillingen i Fredrikstad kunstforening til hans 70-års dag, ble hans endelige kunstinstitusjonelle anerkjennelse, og 1984 ble han valgt til å være Norges representant i den nordiske paviljongen på den prestisjetunge Venezia-biennalen.

Da Bendik Riis døde 1988, arrangerte Galleri Dobloug minneutstilling, og da Museet for samtidskunst åpnet 1990, var Bendik Riis en av hovedutstillerne. 1998 arrangerte Galleri F15 den første større retrospektive utstillingen av hans verk.

    Et utvalg

  • Arkitekturideer for Fredrikstad, 1943, Fredrikstad kommune
  • Fjell-landskap, 1946–47, MfS
  • Norge, Norge mitt Fædreneland, 1947, Norsk kulturråd
  • 9. april 1940 Unknown Political Prisoner, 1953, Nordnorsk kunstmuseum
  • Utkastelsen, 1954, MfS
  • Magnhild Woie, 1955, sst.
  • Selvportrett, 1955, sst.
  • Selvportrett “Liten gutt” “Offer ved tvangsauksjon i Fredrikstad”, 1955–56, RKM
  • Castracsjon, 1957, MfS
  • Ødets skrig, 1957, sst.
  • Unknown Political Prisoner, 1959, Fredrikstad kommune
  • Krigens offer, 1959, TKM
  • Bendik og Aarolilja, u.å., MfS
  • Castraktion, u.å., sst.
  • 1940–45, u.å, sst.
  • Rosa og hvite roser i aftenstemning, u.å., sst.
  • Freds Venn 17. mai 1944, u.å., Fredrikstad kommune
  • 11000 Wolt, u.å., RKM
  • Bendik Riis. Malerier – Akvareller – Tegninger, utstillingskatalog Oslo Kunstforening, 1969
  • E. Silseth: “Bendik Riis”, intervju i Kunst og kunstnere nr. 2/1970, s. 18–22
  • Kunsten i dag nr. 1/1970, s. 42–51
  • A. Nyquist: “Bendik Riis”, i Kunst nr. 2/1979, s. 13–21
  • P. Remfeldt: Bendik Riis. Norvegia. La Biennale di Venezia, utstillingskatalog 1984
  • Ø. S. Bjerke: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • Terskel I / Threshold I nr. 1/1990
  • minneutstilling, Galleri Dobloug, Oslo, utstillingskatalog med illustrasjoner og tekster av A. Nordheim, J. Dobloug og B. Riis, 1998
  • J.-O. Steihaug: “Tilfellet Bendik Riis”, i Bendik Riis. Retrospektiv, utstillingskatalog Galleri F15, Moss, 1998
  • F. Jacobsen: Herr Kunstmaleren Bendik Riis' arkiv, CD-ROM, 2001
  • nettsted: www.bendikriis.com