Norskamerikansk massemorder. Foreldre: Husmann Paul Pedersen Størset (1806–90) og Berit Olsdatter Langli (1817–85). Gift 1) 1884 med butikkdetektiv Mads Sorenson (død 30.7.1900); 2) 1.4.1902 med farmer Peter Gunness (død desember 1902).

Belle Gunness utvandret som ung til USA, og tidlig på 1900-tallet ble hun kjent og beryktet som Amerikas største kvinnelige massemorder. I Midtvesten ble hun nærmest en legende og fikk tilnavnet “Lady Bluebeard” ('fru Blåskjegg').

Belle – eller Brynhild, som hun var døpt – vokste opp på husmannsplassen Størsetgjerdet i Selbu. Faren arbeidet som steinhugger i tillegg til å være husmann, men måtte søke fattigkassen om bidrag for å berge seg og familien. Brynhild måtte tidlig ut i arbeidslivet, som 9-åring som gjeter på nabogårdene og senere, etter konfirmasjonen, som tjenestepike.

1881 utvandret Brynhild Paulsdatter til USA. Hun fulgte åpenbart etter sin eldre søster – som også het Brynhild – til Chicago. Her amerikaniserte hun fornavnet sitt til Belle (eller Bella, som hun gjerne kalles i Norge). 1884 ble hun gift med skandinavisk-amerikaneren Mads (Max) Sorenson. Med ham fikk hun fire barn. To av barna døde tidlig, med symptomer på forgiftning; begge var forsikret. Tre hus som familien eide, brant også ned, det ene etter det andre. Forsikringen ble utbetalt for både barn og hus.

Mads døde 1900, ifølge én lege med symptomer på strykninforgiftning. Men en annen lege mente han var død av naturlige årsaker, og forsikringen på 8500 dollar ble utbetalt til enken. For pengene kjøpte hun 1901 en farm ved den lille byen LaPorte i Indiana, sørøst for Chicago.

Året etter ble Belle gift med norskamerikaneren Peter Gunness, og de fikk en sønn våren 1903. Da var ektemannen Peter allerede død, etter Belles vitnemål på grunn av at han på uforklarlig vis hadde fått en kjøttkvern i hodet og døde av brudd på hodeskallen.

Etter dette er ingenting dokumentert om Belle Gunness' liv før 28. april 1908, da farmen ved LaPorte brant ned til grunnen. På branntomten fant man senere et kvinnelik og liket av tre barn. Alle antok at dette var Belle og hennes familie. Et mysterium var at kvinneliket manglet hodet.

I april 1908 hadde Asle Helgelien kommet til LaPorte for å forhøre seg om sin bror Anders, som han visste hadde hatt kontakt med en enke der med formål ekteskap. Han fant fort frem til Belle Gunness som den aktuelle enken, men hun avviste ham. Etter brannen gikk han inn på branntomten og fant utrolig nok straks det nedgravde liket av sin bror.

Med dette funnet eksploderte saken i avisene. Myndighetene satte i gang systematisk graving på eiendommen for å lete etter flere lik, og de fant mange. Ifølge den offentlige liksynsmannen (coroner) ble det funnet levninger etter 10 menn og to kvinner, foruten tallrike benfragmenter. Under likskuet kom det frem at Belle hadde avertert i skandinaviske aviser i USA etter menn med formål ekteskap. Her presenterte hun seg som enke med en formue på 8000 dollar og krevde at mannen måtte ha like mye. Naboer bevitnet at de hadde truffet mange fremmede menn som Belle presenterte som bror, onkel eller en annen slektning. Naboene så aldri mennene igjen.

Utover dette vet en ikke mer om Belle Gunness. Men det flommet av rykter om denne fantastiske historien: Hun skulle ha vært horemamma i Chicago, hun hadde drept et førtitalls mennesker, hun brukte kjøttet av sine ofre til å lage pølser som hun solgte i byen osv.

Ryktene vil også ha det til at Belle overlevde brannen og flyktet nordover til Canada, der hun tilbrakte resten av sitt liv forkledd som mann. Om det var sant, får vi trolig aldri vite. I november 1908 ble hennes siste tjenestedreng tiltalt og dømt for medvirkning til drap og brannstiftelse. Retten unnlot å tiltale ham for drap på grunn av usikkerheten om Belles skjebne.

  • L. De la Torre: The Truth about Belle Gunness, New York 1955
  • J. L. Langlois: Belle Gunness. The Lady Bluebeard, Bloomington (Indiana) 1985

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, Chicago, 1884; LaPorte County Historical Society Museum
  • Gruppeportrett (sammen med de tre gjenlevende barna) av Henry Koch, 1904; LaPorte County Historical Society Museum