Sceneinstruktør og teatersjef. Foreldre: Direktør Johan Halle (1883–1960) og Mildrid Anne-Marie Vonen (1888–1968). Gift med Lone Jacobsen (1.11.1920–29.5.1991), datter av redaktør Johannes I. Jacobsen og Johanne Louise Jørgensen.

Barthold Halle var en dynamisk og produktiv instruktør gjennom store deler av etterkrigstiden. Blant hans mange oppsetninger må Peer Gynt (Riksteatret, 1960), Shakespeares Helligtrekongersaften (Oslo Nye Teater, 1963) og Ai, ai for en artig krig (Det Norske Teatret, 1964) regnes som noen av høydepunktene. Til hans store iscenesettelser hører også Ibsens Brand på Nationaltheatret (1966).

Etter examen artium på Oslo Katedralskole 1943 og ett år (1944–45) på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole ble Halle 1947 ansatt som altmuligmann på Studioteatret, hvor han lærte det meste om hvordan et teater fungerer. 1949–52 var han ansatt som instruktør ved Rogaland Teater, hvor han sammen med Gerhard Knoop og Kjell Stormoen også virket som rådgiver for teatersjef Jens Bolling. Ved Folketeatret 1952–55 hadde han instruksjonen av bl.a. Scapins skøyerstreker av Molière (1953) og Schillers Don Carlos (1954), ved siden av en rekke barneforestillinger.

Krigstiden med huskonserter gjorde ham tidlig var for musikk; han kom i kontakt ikke bare med Studioteatrets skuespillere, men også med dansere og koreografer. I samarbeid med Edith Roger laget han flere viktige oppsetninger for Festspillene i Bergen, bl.a. Dans ropte fela, den sterkt ballettpregede Mot solen, inspirert av Edvard Munchs kunst, og ikke minst Haugtussa (1958), bygd på Arne Garborgs diktsyklus med musikk av Finn Luth. Haugtussa ble et slags nasjonalepos, som gikk i 20 år, ikke bare i Bergen, men også på Det Norske Teatret og Den Norske Opera.

1967 ble Halle kunstnerisk konsulent og instruktør ved Oslo Nye Teater, og han var teaterets sjef 1978–84. På Oslo Nye Teater utmerket han seg med en rekke fremragende forestillinger. Av de viktigste kan nevnes Ernst Bruun Olsens Teenagerlove (1963, også oversettelse), Du deilige ungdom av Tennessee Williams (1969), August, August, August av Pavel Kohout (1970), Mesterskapsesongen av Jason Miller (1973), Knut Hamsuns Mysterier (1976) – hvor han senere skrev libretto for Johan Kvandals opera til uroppførelsen 1994, Norvald Tveits Splint (1977) og West land story (1980) – begge urpremierer på Oslo Nye Teater, dessuten Molières Misantropen (1977), Vikinger av Johan Borgen (1981) og operetten Flaggermusen av Johann Strauss (1983).

Halle har hatt en forkjærlighet for Shakespeare og har gjort en rekke store Shakespeare-forestillinger: Helligtrekongersaften (Riksteatret 1955, Oslo Nye Teater 1964, Den Nationale Scene 1974), Stor ståhei for ingenting 1969, As you like it 1972, To muntre herrer fra Verona 1973, Kjøpmannen i Venedig 1980 og Stormen (Fjernsynsteatret 1964, Centralteatret 1983, Oslo Nye Teaters Dukketeater 1999).

Halle satte opp sitt eget stykke om Henrik Wergeland, Roser i ørkenen, på Centralteatret 1990, og forestillingen ble vist i Fjernsynsteatret 1991. 1995 satte han opp Splint av Norvald Tveit på Det Norske Teatret.

Som instruktør er Halle altetende når det gjelder sjangrer; han er en person med poesi og humor og mer lekende enn forkynnende. Derfor tar han revy på like stort alvor som Shakespeare og Ibsen, og han har vært instruktør og medforfatter i en rekke revyer på Oslo Nye Teater. På Riksteatret laget han 1993 et stykke i revyform om sjøfolk under den annen verdenskrig, Ola fra Sandefjord.

Halle har instruert flere forestillinger på Den Norske Opera, bl.a. urpremieren på Geirr Tveitts Jeppe (1968), Mozarts Don Giovanni (1971) og 1994 Mysterier av Knut Hamsun med musikk av Johan Kvandal. Han har interessert seg sterkt for Oslo Nye Teaters Dukketeater, hvor han som medforfatter og instruktør har laget en rekke engasjerende forestillinger for både barn og voksne, som f.eks. Mio min Mio av Astrid Lindgren (1980), Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd (1985), Ibsens Hedda Gabler (1994) og Stormen av Shakespeare (1999). Som medforfatter og instruktør satte han 1999 opp forestillingen Fyrster og fanter på Akershus festning, en collage med tekster av bl.a. Peder W. Cappelen.

Halle har også arbeidet som frilanskunstner med oppgaver for film, radio og fjernsyn. Han regisserte spillefilmen Afrikaneren (1966) etter Sigurd Evensmos manus og musikalfilmen Ungen (1974) etter Oskar Braatens roman.

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Det var vort eget land vi tog. Jubileumsspill om 1814 og grunnloven (sm.m. M. Schulerud), 1964
  • Den store sjansen. Den russiske revolusjon 50 år (sm.m. B. Sand og J. Lippe), 1967
  • Tordenshow, eller Den musikalske beretning om Peter Wessels eventyrlige liv og død, Trondheim 1985
  • Roser i ørkenen, 1991
  • Ola fra Sandefjord, 1993
  • HEH, div. utg.
  • Stud. 1943, 1968
  • biografi i TFL,1991
  • arkivmateriale ved Den Nationale Scene, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater og Riksteatret
  • opplysninger fra Barthold Halle