Britisk adelsdame. Foreldre: Generalløytnant Sir Neil Douglas (1779–1853) og Barbara Robertson. Gift 1) 8.12.1846 med James Vaughan Allen (ca. 1810–februar 1853); 2) februar 1855 med kaptein Neil Fergusson-Blair of Balthayock (ca. 1810–12.1.1862), sønn av Adam Fergusson og Jemima Johnston-Blair; 3) 1865 med The Hon. William Arbuthnott (18.10.1821–13.12.1902), sønn av John Arbuthnott, 8. viscount Arbuthnott (1778–1860) og Margaret Ogilvy (død 1870), separert 1870.

Barbara Arbuthnott var den skotske offisersdatteren som etter tre ekteskap slo seg ned på en gård i Sunndalen, hvor hun drev hønseoppdrett, veldedighetsarbeid og en utstrakt selskapelighet. Hennes eventyrlige liv har gitt opphav til mange historier og myter som fremdeles fortelles i Sunndalen.

Barbara ble født inn i en velstående skotsk offisersslekt, en gren av den urgamle klanen Douglas; moren var datter av en rik bankier i Edinburgh. Familien flyttet ofte på grunn av farens militære karriere. Han hadde deltatt i napoleonskrigene (bl.a. ved beleiringen av København 1807 og i Spania 1809) og ble såret i slaget ved Waterloo. Senere ble han adjutant for kongene Georg 4 og Vilhelm 4, og 1831 fikk han ridderslaget og kunne kalle seg Sir. En tid tjenestegjorde han i India, og fra 1842 var han guvernør på Edinburgh Castle.

Som niåring ble Barbara sendt til Brussel på privatskole. Hun hadde privatlærere gjennom oppveksten, og fikk etter måten en bra utdannelse innen språk og litteratur. I sitt første ekteskap med offiseren James Vaughan Allen, som hun hadde møtt i India, fikk hun 1847 en sønn, som ble oppkalt etter sin far. Allen var arving til godset Inchmartine mellom Perth og Dundee, og etter hans død gikk godset over til sønnen. Barbaras neste ekteskap, med Neil Fergusson-Blair, som også var offiser, varte fra 1855 til hans død 1862. Hun drev i denne perioden med hønseavl, og utgav 1861 boken The Henwife, som kom i sju opplag.

1865 ble Barbara gift for tredje gang. William Arbuthnott tilhørte en gammel adelsslekt, penger var det derimot mindre av, men Barbaras arv sørget for et komfortabelt liv for familien. Bryllupsreisen sommeren 1866, sammen med sønnen James, gikk til Sunndalen. Formålet med å legge turen til Norge var laksefiske og jakt. Besøket ble gjentatt de to neste år, selv om forholdet til ektemannen begynte å skrante. Barbara likte seg godt, og sommeren 1868 kjøpte hun halvparten av gården Løken (Leikvin), og satte i gang arbeidet med huset Elverhøi, som stod ferdig året etter.

Sønnen James var sykelig, og han og stefaren gikk ikke godt sammen. Under oppholdet i Sunndalen høsten 1868 ble James' tilstand brått forverret, og Barbara besluttet å ta ham til Christiania. Ferden gikk med hest og slede over Oppdal og Dovre, hvor James døde den 15. september på Fokkstua. Han ble brakt tilbake til Sunndalen og begravd der.

Barbara bebreidet William for dødsfallet. Han drog tilbake til Skottland, mens Barbara forble i Sunndalen. Hun begjærte skilsmisse, og etter at William hadde foretatt en mislykket forsoningstur til Sunndalen sommeren 1870, inngikk ekteparet en avtale om frivillig separasjon mot at William fikk en årlig sum av Barbaras inntekter; en formell skilsmisse ble aldri inngått. Saken var en skandale i Skottland, særlig etter ryktene om hennes intime forhold til ekteparets reisefører på norgesturene, Oluf Endresen fra Horten. Endresen tok over som gårdsbestyrer og forretningsfører for Barbara og hennes tjenere på Elverhøi.

Den velstående Barbara Arbuthnott var aktiv og rundhåndet innen skyttersak, helsestell og hønseavl. For sin innsats for skyttersaken ble hun hedret med det første æresmedlemskap i Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, og jakthytta Alfheim, som hun lot reise i Grødalen 1876, er nå turisthytte. Hun kom med en ny utgave av boken om hønseoppdrett, The Henwife and her later Experiences, og hun oversatte Jonas Lie til engelsk.

Da Oluf Endresen døde 1879, overtok skolelærer Lars Hoås hans stilling. Antakelig hadde Barbara et godt øye til Lars, for da tjenestejenta Karen Lønset ble med barn med Lars, reagerte Barbara med å ta med Karen på en lengre europareise. På hjemturen fødte Karen datteren Signe Dagny Marie i Kristiania. Der ble hun også adoptert bort, etter Barbaras vilje.

På Elverhøi ble det arrangert mange store selskaper, og om vinteren drog Barbara med sine nærmeste tjenere på lange og kostbare europareiser. Men 1885 snudde tidene. Pengestrømmen fra Allen-familien opphørte, og bankfamilien på morssiden gikk konkurs. Barbara solgte noen av sine eiendommer, men konkurs og tvangsauksjoner var uunngåelig. Etter den siste auksjonen (1892) flyttet hun sammen med sine trofaste tjenere Lars Hoås og Karen Lønset under karrige kår til et lite hus ved Elverhøi bro. Tre år senere reiste takknemlige bygdefolk huset Einabu på Grøa, der Barbara Arbuthnott døde av slag i 1904. Karen og Lars giftet seg, og bodde resten av livet på Einabu. Men datteren fikk de aldri treffe.

  • The Henwife, 1861
  • The Henwife and her Later Experiences
  • E. O. Hauge: Lady Arbuthnott og hennes menn, 1957
  • O. Selmer: Barbara Arbuthnott, 1977

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av John Crawford, ca. 1845; Einabu, Sunndal

    Fotografiske portretter

  • Portrettfotografi av Ole J. Gravem, 1873