Lensbaron og godseier. Foreldre: Stiftamtmann og godseier Ludvig baron Rosenkrantz (1628–85) og Karen Axelsdatter Mowat (død 1675). Gift 14.6.1709 med Anne Christine Godtzen (el. Gjødesen) (12.8.1669–9.4.1750), datter av sogneprest Jens Søfrenssøn Godtzen og Anne Jensdatter Hiermann.

Axel Rosenkrantz var en av Norges meget få lensbaroner og innehadde baroniet Rosendal i 32 år. Han var den eneste av slekten som bodde på slottet i Kvinnherad gjennom lengre tid.

Rosenkrantz vokste opp i Kristiansand, hvor faren var stiftamtmann. Han fikk en grundig utdannelse, men ble ikke offiser som sine tre eldre brødre. Faren fikk 1678 sine gods i Sunnhordland opphøyd til et baroni med navnet Rosendal. Det bestod av setegårdene Mel, Seim og Hatteberg, foruten flere hundre bondegårder og kirkene i området.

At Axel Rosenkrantz skulle arve baroniet virket i utgangspunktet lite sannsynlig. Foruten de eldre brødrene hadde han to søstre, men disse var ikke arveberettigede, da baroniet kun kunne arves innenfor mannslinjen av slekten Rosenkrantz. Den eldste av Axels brødre, Holger Rosenkrantz, arvet baroniet, men han drog utenlands i krigstjeneste og døde 1689 av skader han fikk under beleiringen av Mainz året før. Bror nummer to, Frederik Rosenkrantz, døde i fransk krigsfangenskap 1689, og baroniet tilfalt derfor den tredje broren, Christian Rosenkrantz, som imidlertid døde allerede 1691. Disse dødsfallene gjorde at Axel Rosenkrantz 1691 ble baron til Rosendal. Han betalte samme år lensavgiften til kongen med en fullt oppsalet ridehest. I tillegg til baroniet Rosendal eide Rosenkrantz også setegården Ask ved Bergen, og 1693 fikk han rett til å innløse morfaren Axel Mowats gamle setegård Hovland. Gården var blitt utlagt til hans fars kreditorer, men Rosenkrantz fikk lov til å løse den inn med fulle adelige rettigheter.

Axel Rosenkrantz konsentrerte seg om driften av sine gods og gjorde ikke noen særlig karriere som embetsmann. Han var riktignok amtmann over Bergenhus amt fra 1696, men dette embetet forlot han allerede 1703. Som lensbaron hadde han imidlertid rettigheter som amtmann innenfor baroniet, og han visste å håndheve dem. Han gikk for å være en streng godseier, og han benyttet sin makt til å holde leilendingene i age. Dessuten hevdet han sin rang som baron med strenghet. Dette har gjort at han har fått et dårlig ettermæle, og det er heller ingen tvil om at han var streng og hard mot bøndene og gjerne benyttet rettsvesenet for å sette sin vilje igjennom. Han var imidlertid en god økonom, som utvidet godset og betalte farens gjeld, og han etterlot seg en stor formue.

Axel Rosenkrantz var også den eneste av Rosenkrantzene som oppholdt seg sammenhengende i lengre perioder i Rosendal, og han anla rosenhagen ved slottet. Rosenkrantz var en festlig vert, men han var glad i å drikke og skal ha dødd etter en solid fest. Han hadde flere handikap, beskrives som pukkelrygget med klumpfot og fikk også det lite smigrende tilnavnet “baron Klump”. Antakelig er det Axel Rosenkrantz som er avbildet på et maleri av en gutt som nå befinner seg på Frederiksborg slott i Danmark.

Axel baron Rosenkrantz fikk ikke sønner, og alle hans døtre døde som små. Ved hans død hjemfalt baroniet til kongen, mens resten av eiendommene tilfalt hans kone og slektninger. Han ble begravd i Rosenkrantzenes kapell ved Kvinnherad kirke.

  • F. Tennfjord: Stamhuset Rosendal, 1943
  • S. Meidell: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • DAA 1985–87
  • Maleri “Den brune dreng” (helfigur) av ukjent kunstner (tidligere tilskrevet Abraham Wuchters), ca. 1680; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Hillerød, Danmark
  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; Baroniet Rosendal, Kvinnherad