Fotograf. Foreldre: Bokholder Olof Lindahl og Gustava Andersson. Ugift.

Axel Lindahl var en av de fremste av sin generasjons landskapsfotografer. Hans arbeid med landskapsfotografering i Norge fikk stor betydning i nasjonsbyggingen, idet det bidrog til å forme begrepet om den norske natur slik dette ble meislet ut både for å dekke de hjemlige behov og for å lokke den voksende skare turister. Innen fotografien ble hans prospekter skoledannende og fikk avgjørende betydning for tradisjonens utvikling.

Lindahl vokste opp i Mariestad. Familien ble imidlertid oppløst da moren, som ble dømt for tyveri 1847, etter endt soning tok med seg sine to sønner og forlot byen. Faren led senere økonomisk fallitt og døde på fattighuset.

Rundt 1860 ble den eldre daguerreotypiteknikken, der bildene ble eksponert på forsølvede kobberplater, erstattet av våtplateteknikken. Dette betydde et kraftig oppsving for fotografyrket, i og med at det nå ble mulig å kopiere et ubegrenset antall papirkopier fra et negativ. Prisen på portretter kunne settes dramatisk ned, og nye kundegrupper strømmet dermed til atelierene. En annen konsekvens var at et nytt markedssegment åpnet seg for fotografene: by- og landskapsprospekter.

Lindahl startet sin fotografiske karriere i denne for fotografien så ekspansive tidsepoken. Etter en omflakkende tilværelse der han hovedsakelig livnærte seg som handelsbetjent, åpnet han 1865 fotografisk atelier i Uddevalla sammen med sin yngre bror Uno. Allerede 1866 var han representert med sine fotografier på den nordiske industri- og kunstutstillingen i Stockholm. 1875 flyttet han til Göteborg. På dette tidspunktet hadde han begynt å fotografere by- og landskapsprospekter. I starten begrenset reiseruten seg til den svenske vestkysten og Stockholm, men fra 1877 ble den utvidet til også å omfatte Norge. En kraftig overetablering av portrettfotografer i Göteborg var nok en grunn til at Lindahl penset inn på landskapsfotografering. Tilsvarende overetablering og dermed hard konkurranse finner vi i de fleste byer og tettsteder i Vest-Europa i denne perioden.

1881 flyttet Lindahl til Södertälje, på denne tiden en populær rekreasjonsby kjent for sine kalde kurbad. To år senere solgte han firmaet så vel som firmanavnet. Lindahl vendte nå oppmerksomheten mot Norge. Over en periode på 12 år bygde han opp et arkiv på ca. 3500 norske prospekter. Allerede 1890 hadde han lagt størstedelen av sin norske produksjon bak seg – nesten 3000 plater i løpet av seks år. Han fortsatte imidlertid sine besøk, i alle fall til 1896. I løpet av disse reiseårene besøkte han de fleste delene av landet.

Hvorfor valgte han å fotografere i Norge? Det faktum at Norge kunne tilby bedre forretningsmessige muligheter for en landskapsfotograf enn Sverige, hadde trolig betydning. Norge opplevde en rivende utvikling innen turismen fra slutten av 1870-årene og utover. Som et ledd i nasjonsbyggingen var det også innenlands en stor interesse for å utforske landet. Den Norske Turistforening ble for eksempel stiftet 1868, det svenske motstykket såpass sent som 1885.

Lindahls fotografier vakte tidlig oppmerksomhet. Rich. Andvord (etablert 1865) i Kristiania solgte og distribuerte hans fotografier, gjerne i form av mapper med en serie bilder. Bildene ble også hyppig gjengitt som xylografier bl.a. i Skilling-Magazin, Ny Illustrert Tidende og Folkebladet.

Det store salget av bilder gav Lindahl økonomisk suksess, og han etterlot seg en formue på anselige 160 000 kroner.

    Representert bl.a. i følgende samlinger

  • Bildarkivet, Bohusläns Museum (bl.a. hans portrett), NBO, NF og Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum, Horten
  • S. Bonge: Eldre norske fotografer, Bergen 1980
  • R. Erlandsen: Pas nu paa. Nu tar jeg fra hullet. Om fotografiens første hundre år i Norge, Milano 2000
  • N. Morgenstern: Axel Lindahl (1841–1906). En biografisk presentasjon ved 150-årsjubileet for hans fødsel, Aurskog 1991