Forfatter. Foreldre: Direktør Finn Reidar Jensen (1901–60) og Dagny Bogart (død 2000). Gift 1973 med psykolog Pratibha Inder Sen (5.2.1935–), datter av diplomat Inder Sen (1910–76) og Shanti Devi (1916–82).

Axel Jensen var hermetikkfabrikkarvingen som vendte ryggen til pølsene og i stedet ble eventyrer og forfatter. Han ble særlig kjent for sine sivilisasjonskritiske fremtidsromaner og for romanen Line, som også ble filmatisert.

Jensen oppfattet seg som en outsider, både i den velstående familien og i skolemiljøet på Oslos vestkant, der han levde i hus med farmoren og en tante etter at foreldrene ble skilt. I de tre bøkene Junior, Senior og Jumbo skildrer han sin barndom og oppvekst med burlesk ironi.

Etter examen artium 1952 “deserterte” Axel Jensen. Han drog til det indre av Sahara for å finne løsningen på livsgåten. Etter hjemkomsten debuterte han 1955, på eget forlag, med romanen Dyretemmerens kors, et prøvende og eksperimentelt ungdomsverk, preget av forfatterens ønske om å gripe og illustrere andres filosofiske og psykologiske læresetninger.

1957 fikk han ut romanen Ikaros på Cappelens forlag. Her fortelles det om reisen i Sahara. Det er en fascinerende skildring av ørkenlandskapet med dets sand og klipper, menneskene som finnes der, beduinene med sine kameler og en tidligere konsentrasjonsleirfange som frister eneboertilværelsen i en klippehule. Den unge mannen bygger sin egen steinhytte og deler eremittens asketiske liv, inntil en storm driver dem begge tilbake til sivilisasjonen. Boken er skrevet i et vakkert og rikt språk, og den er full av detaljer fra en for de fleste ukjent natur og om mennesker så annerledes enn nordmenn. Den vakte stor og berettiget oppsikt og er nok, sett med ettertidens øyne, Jensens viktigste verk.

Den neste boken, Line (1959), ble også møtt med stor interesse, skjønt enkelte anmeldere vendte tommelen ned på grunn av påstått obscøne sekvenser. Den er ganske annerledes enn den foregående; her handler det om en ung mann – kanskje den samme som i Ikaros – etter tilbakekomsten fra utlandet til Oslo, og hans kjærlighetsforhold til en vakker, ung kvinne. Jensens språk er originalt og stilsikkert, med bevisst harselas over datidens sjargong blant vestkantungdommen. Den unge kvinnen er en pen rekvisitt (skjønt gitt levende liv i beskrivelsen) til forklaring av en ung manns sjelelige spenninger knyttet til kjærligheten og til kampen for identitet i et miljø han dels tiltrekkes, dels frastøtes av.

Joacim (1961) er en mer ordinær kunstnerroman om kampen mellom frihet og ansvar. Både denne og de to foregående bærer klare selvbiografiske trekk. Om Joacim fortalte Jensen senere at hovedpersonens hustru i det virkelige liv ble sammen med Leonard Cohen, og at Cohen er modell for romanens figur Lorenzo. Boken ble skrevet på den greske øya Hydra, noe som illustrerer Jensens fortsatt omreisende tilværelse. Han har ellers levd i London i mange år, der han tilhørte et miljø av kunstnere og psykologer rundt psykiateren R. D. Laing, et miljø der bruk av droger som LSD var en del av behandlingen. Det var hos Laing på Kingsley Hall at Jensen satte ord på opplevelser i barndom og ungdom, notater og novelleutkast som senere ble oversatt og bearbeidet av Olav Angell.

Med romanen Epp (1965) innledet Jensen en ny fase i forfatterskapet. Sivilisasjonskritikken fra Ikaros finner nytt uttrykk i en fremtidsvisjon der mannen Epp bor i en liten celle blant tusener andre og like celler i en blokkbebyggelse på en annen planet, Oblidor. Språket er enkelt, bevisst fattig, med Epp som forteller. I den senere Lul (1992) er det en kvinne som beretter om dette oblidorske samfunnet. Her går Jensen lenger i å leke med et tenkt språk i et miljø av analfabeter. Lul kan ikke skrive, hun har visst ikke annet enn kjønnet å overleve med, og hun forteller rått om en verden av fornedring, i et ghettospråk preget av tap av kunnskap om språkets røtter, preget av erfart vold. Den tredje romanen i denne gruppen er Og resten står skrivd i stjernene (1995), der både Epp og Lul gjenopptrykkes i sin helhet, men som også rommer beretninger fra andre beboere på denne tenkte planeten.

Tago er en mer tegneseriepreget bok, illustrert av Per Ekholm. Jensen har også samarbeidet med andre illustratører om en tegneserie, Doktor Fantastisk, som ble trykt i Dagbladet 1972, men som aldri ble fullført fordi avisens redaktør visstnok sensurerte den bort. I en avdeling for seg står bøkene Onalila – en liten østvestpoesi og Mor India (begge 1974). Onalila er en strøm av dikt som omhandler møtet mellom den rike kvinnen fra vest og den fattige kvinnen fra India i øst. Mor India er en prosabok som forteller om indisk mytologi og livsførsel, ikke uten kritisk lede over dagens overklasse i dette folkerike landet.

1992 ble Axel Jensen rammet av sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS), som angriper nervesystemet og fører til lammelser. Som pasient ble han en skarp kritiker av det norske helsevesenet. Til tross for sykdommen fortsatte han å skrive, bl.a. boken Gud leser ikke romaner og Den øredøvende stillheten, med utgangspunkt i fatwaen mot Salman Rushdie, og Pasienten i sentrum om sine egne opplevelser som pasient. Hans Samlede verker utkom i 7 bind 1998.

Axel Jensen mottok bl.a. Abraham Worsell-prisen, Cappelen-prisen og den norske P.E.N.-klubbens Ossietzky-pris.

  • Dyretemmerens kors, 1955
  • Ikaros. Ung mann i Sahara, 1957
  • Line, 1959 (filmatisert 1961)
  • Joacim, 1961
  • Epp, 1965
  • Mor India, 1974
  • Onalila – en liten østvestpoesi, 1974
  • Junior eller Drømmen om pølsefabrikken som bibliotek, 1978
  • Senior, 1979
  • Tago. En svart-grønn co-produksjon (sm.m. G. Ekholm og P. Ekholm), 1979
  • Lul, 1992
  • Gud leser ikke romaner. En vandring i Salman Rushdies verden, 1994
  • Og resten står skrivd i stjernene, 1995
  • Doktor Fantastisk (sm.m. T. B. Pedersen), 1995 (først trykt i Dagbl. 1972)
  • Den øredøvende stillheten. Artikler og ytringer om Rushdie-saken, 1997
  • Jumbo, 1998
  • En mann for sin hatt. Alfred Jarry (1873–1907), 1998
  • Pasienten i sentrum. Rapport fra Nimbus, 1998
  • T. Eide: Outsiderens posisjoner. Axel Jensens tidlige forfatterskap, Groningen 1988/Oslo 1991
  • J. C. Mollestad: Trollmannen i Ålefjær. Axel Jensen om Axel Jensen, 1993
  • HEH 1994