Forretningsmann og mesen. Foreldre: Generalkirurg Johan Fritzner Heiberg (1805–83; se NBL1, bd. 5) og Emma Wilhelmine Munch (1818–88). Gift 28.10.1873 med Ragnhild Meyer (11.12.1849–27.4.1937), datter av godseier, rittmester og grosserer Thorvald Meyer (1818–1909) og Annechen Mathea (“Thea”) Tofte (1820–1900). Bror av Jacob Munch Heiberg (1843–88; se NBL1, bd. 5); brorsønn av Christen Heiberg (1799–1872).

Axel Heiberg var en av Norges store mesener og støttet så vel sportsliv som vitenskap og kunst. Han er spesielt kjent for sin støtte til Nansens, Sverdrups og Amundsens polarekspedisjoner. Han var også en pioner innen skogforvaltning.

Heiberg vokste opp i Christiania og tok examen artium 1867. Han startet umiddelbart på sin forretningskarriere i det amerikanske bomullsfirmaet Wm. M. Tunne & Co. i Savannah, Georgia. Erfaringsgrunnlaget ble deretter utvidet med to år i Østen, som korrespondent hos Russell & Co. i Hong Kong og som norsk-svensk visekonsul og konsulatsekretær i Shanghai 1870–72.

Tilbake i Christiania høsten 1872 ble Heiberg medeier i flere industrielle foretak, bl.a. Ringnes Bryggeri, som han 1877 grunnla sammen med brødrene Amund og Ellef Ringnes. Han gav norsk idrett økonomisk støtte, og han var også selv aktiv som roer, seiler, skiløper og jeger; han var formann i Christiania Roklub 1882–84 og stiftet den første norske kennelklubb (Christiania Kennelklub). Han var også en av initiativtakerne til Husebyrennene, forløperen til Holmenkollrennene.

Med Fridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland 1888–89 startet Heibergs store interesse for polarstrøkene. Sammen med Thomas Fearnley og Ellef Ringnes dannet han det “korresponderende rederi” som muliggjorde Nansens første Fram-ferd 1893–96, og han støttet ekspedisjonen med store beløp. I forbindelse med Nansens og Frams tilbakekomst til Norge i august 1896 var han med å stifte Fridtjof Nansens Fond til Videnskapenes Fremme med et bidrag på 50 000 kroner. Fra 1899 var han stortingsvalgt medlem av fondets styre. Sammen med Amund og Ellef Ringnes bar han alle utgiftene til Otto Sverdrups annen Fram-ferd 1898–1902 til øyene nord for Canada, og han gav også økonomisk støtte til Roald Amundsens ekspedisjoner med Gjøa i Nordvestpassasjen 1903–06 og til Sydpolen 1910–12. Axel Heibergøyene utenfor Sibir, Axel Heiberg Island i Canada og Axel Heiberg Glacier i Antarktis ble oppkalt etter ham av de takknemlige polarfarerne.

Også norsk kunst og åndsliv nøt godt av konsul Heibergs rundhåndede støtte. Han kjøpte mange kunstverk, og 1899 skjenket han Nationaltheatret statuene av Ibsen og Bjørnson, som i dag står foran inngangen. 1906–10 var han medlem av styret for Kunstindustrimuseet.

Det kan i dag diskuteres om Axel Heiberg er best kjent for sin polarinteresse eller for sitt store engasjement for norske skoger. Det siste gjorde nok mest inntrykk i samtiden, da han gjorde skogsaken til en folkesak. Han kjøpte gården Strand i Lyngdal i Numedal til jaktgård og drev den frem til et mønsterbruk med bl.a. grøfting og skogplanting fra 1888. Det norske Skogselskap ble stiftet 1898 på hans initiativ, og han var selskapets formann i 25 år. Under tankegangen “et skogrikt Norge er et mægtig Norge” organiserte Skogselskapet i hans formannstid fylkesskogselskap, kurs, planteskoler o.l., samt satte i gang tiltak for barn og unge for å oppmuntre interessen for skogpleie. Et grunnprinsipp var at ingen generasjon skulle høste uten også å så og plante. Han ytet store økonomiske bidrag også til denne saken. Han var medlem av Videnskabps-Selskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1897 og ble æresmedlem både av dette og av Skogselskapet.

Axel Heiberg ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1896, kommandør 1900 og ble tildelt storkorset 1908. 1923 mottok han Norges høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen i gull. Christian Gierløff beskrev ham som “en gløg, djerv og raus skikkelse, saa norsk som nogen hos Snorre”. Han ble gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

  • Til Christiania Jægerklub og Christiania Kennelklub, 1881
  • Skovkultur og Myrdyrkning, 1897
  • Skogsagen. Med Billeder fra Strand, foredrag, 1900
  • Foredrag av Det norske skogselskaps formand, holdt under skogbrukets uke, 1914
  • HEH 1930
  • C. Gierløff: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • G. F. Heiberg: Slekten Heiberg. Genealogiske oplysninger og personalhistorie, 1942
  • A. Løvenskiold: Thorvald Meyer 1818–23. september–1968, 1968
  • SNL, bd. 6, 1997

    Kunstneriske portretter

  • To litografier av Erik Werenskiold; Det Heibergske familiemuseum, Sogndal, Sogn og Fjordane
  • Maleri av Christian Krohg; sst

    Fotografiske portretter

  • Gruppebilde, ukjent fotograf, antakelig fra 1888; Fridtjof Nansen-fotobasen i NBO
  • Gruppebilde, 1898; Frammuseet, Oslo