Sanger og skuespiller. Foreldre: Møbeltapetsermester August Pettersen (f. 1845) og Thrine Engebretsen (f. 1851). Gift 3.9.1920 i Kristiania med danser Kitty Benedicte Pedersen Normann (f. 11.6.1896), datter av musikkhandler Anton Pedersen (f. 1868) og Constance Mathilde Arnesen (f. 1877), ekteskapet oppløst 1923. Tok Schønemann som kunstnernavn ca. 1908. Far til Aud Schønemann (1922–).

I noen korte, hektiske år var August Schønemann landets mest populære revyartist og komediant, til han døde knapt 34 år gammel. Han etterlot seg en datter som senere ble berømt, en stumfilm og noen sjeldne grammofonopptak, men er likevel nærmest en sagnfigur i revymiljøet nesten 80 år etter sin død.

August Pettersen, som han egentlig het, vokste opp på Grünerløkka på Kristianias østkant. Han var liten, tynn og svakelig, som det het den gang, men i besittelse av pågangsmot, energi, varme og sjarm i tillegg til et besynderlig viskelærsfjes og betydelig kunstnerisk talent. Han debuterte 1906 i beskjedne omgivelser på Østre Theater i Grønlandsleiret 26, i noe som het Portnerens plageånder. Fra 1908 kalte han seg som regel, men ikke alltid, August Schønemann (et navn også faren hadde brukt i sin ungdom), og kunne oppleves som Oliver Twist på Jacob von der Lippes turnéteater, fulgt av korterte engasjementer ved Det norske Teaterselskab, Fahlstrøms Teater, Pehr Qværnstrøms Folketeater og Tivoli Theater. Da han spilte vertshusholderen i Gullgravere i Liens lokale, begynte man å legge merke til ham, og teateret annonserte: “... hr. skuespiller August Schønemann vil som komiker par exellence foran stykket foredrage sine mest morsomme skrøner og nyeste viser. Akkompagnementet utføres av frøken Kirsten Flagstad”. Hun var også hans akkompagnatør – og sommerflørt – på Kongsberg Sommerteater 1913.

1914 ble Schønemann engasjert til Theatre Moderne i Tivolihaven i Kristiania og slo igjennom i den første revyen, Futt (av Thorleif Klausen og Michael Flagstad, Kirstens far), med visen Neutralitetsværnet om den norske beredskapen på Oscarsborg i skyggen av verdenskrigen. I de følgende åtte sesongene var han teaterets faste stjerne og trekkplaster. 1919 spilte han mot Max Hansen i Charlies Tante på Parkteatret. 1922 hadde han suksess i filmkomedien Kjærlighet på pinne og året etter som vettskremt løvetemmer i Ernst Rolfs berømte revy Fra Karl Johan til Lykkeland på Casino. Casino gjestet han også som Passepartout i Jorden rundt på åtti dager og 1924 som Ko-Ko i Max Reinhardts praktoppsetning av Gilbert & Sullivans kineseroperette Mikadoen, hans eneste større alvorlige rolle.

Høsten 1924 spilte Schønemann på Chat Noir i revyen Uten en tråd, der han fremførte sitt kanskje mest berømte nummer, en inntil da helt ukjent scene fra Hamlet, mot Lalla Carlsens Ofelia, i nationaltheatersk høystil, særlig “påvirket” av datidens store dramatiske stjerne, Ingolf Schanke. Han hadde allerede gjennomgått et kort, mislykket ekteskap, og var i tillegg (1922) blitt far til lille Aud, resultatet av et forhold til danserinnen Dagmar Kristensen. 41 kilo lett og med sviktende helse brøt han sammen og ble innlagt på sanatorium, der det ble konstatert pernisiøs anemi. Han var på toppen av karrieren og publikums erklærte yndling da han døde, og begravelsesfølget skal ha vært et av de største i byens historie.

Bilder av August Schønemann viser oss ganske tydelig Aud Schønemanns far – den samme knøttlille kroppen og det samme store hodet med det litt flate ansiktet. Datidens omtaler forteller oss at han også hadde den samme sceniske selvfølgeligheten og varmen i tilstedeværelsen. Det må være ren arv, for hun kan ikke huske ham. Han må ha vært en helt eksepsjonell scenekunstner, men i ettertid er han først og fremst revyens store sagnfigur.

    Grammofoninnspillinger (et utvalg)

  • 1922: Paa bøljan den blaa, Fine folks fødselsdag, Dyrlægens hund, I en moderne leilighet, Amerikansk konkurrance, Gjem en liten bit til mig, Min ven Olsen, Madsens kone, Hal topseil min pige, Josefine, Tre kunstrene og jeg, Det kan du se til månen efter, Skaf mig hus, Skattevise, Vaager det ene aue', Menageri, Ernst Rolf parodi
  • Uten tidsangivelse: Bonden paa Stortorvet, Han Anders i Lia; Moderne kvindfolk, Bonden i Nationaltheatret, Kelner Blybergs Syn paa Publikum, Fommeĺn aa Vinkelhue, Hvad man stjal i Kongernes dal, Generalforsamling i Smuglerforeningen, Det er statistisk bevist, “Storm & Monsen” fra “Sort paa Hvidt”, Min Mine, O Isbella, Vil Du hilse paa Sofie?, Jeg er så beskeden
  • A. Rønneberg: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961
  • H. B. Nielson: Revystjerner i 1920-årenes Kristiania, 1970
  • CML, bd. 6
  • V. Vanberg: Norsk grammofonplatehistorie I. Odeon 1912–1927, 1983
  • L. O. Gulbrandsen: Aud Schønemann. Det blir mellom oss, 1997
  • T. Franzén m.fl.: Pathé. Acoustic recordings in Scandinavia, 1998