August Jacobsen malte portretter, interiører og landskaper. Formspråk og maleteknikk varierte etter temperament og motivets egenart.
Augusts far var polsk av fødsel, avtjente sin verneplikt i marinen og slo seg ned som fotograf i Stavanger. August var meget musikalsk og spilte både fløyte og cello. 11 år gammel ble han fløytist i Stavanger byorkester og var en tid profesjonell musiker ved siden av skolearbeidet. Han begynte også tidlig å skjære figurer i kritt og tegne portretter etter ukeblader.
Som 16-åring ble August sendt til Tyskland for å utdannes til fotograf. Ved hjemkomsten 1887, 19 år gammel, overtok han fotoforretningen etter faren. Han ble snart trukket med i byens kulturmiljø, hvor han traff malerne som malte på Jæren, blant dem Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Gudmund Stenersen og Bernhard Hinna.
1893 overlot August forretningen til sin bror og drog rett til Paris. Han var først elev av Fernand Cormon, deretter av Alfred Roll. Han ble nær venn av Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen og var også mye sammen med Gustav Vigeland, som laget en byste av ham den vinteren. Noen måneder 1895–96 var han elev av Kristian Zahrtmann i København.
1894 fikk han sitt gjennombrudd med jærbildet Lørdagsdans på landeveien (Sankthanskveld) som vant bronsemedalje på verdensutstillingen i Paris 1900. Dette nyromantiske stemningsmaleriet kom til Nasjonalgalleriet 1909 som gave fra bryggerieier Olaf Schou.
Jacobsen malte en tid sammen med vennene Oluf Wold-Torne og Kristen Holbø, bl.a. i Italia 1905, og deltok i flere utstillinger årene 1905–10. Han bodde på Lillehammer 1907, hvor han malte det Frederik Collett-inspirerte Fra Mesna. Før og etter den første verdenskrig hadde han årlige opphold og reiser i utlandet, og han kom etter hvert bort fra kunstnerkameratene. Han var bosatt noen år i Stavanger, hvor han var tegnelærer ved den tekniske skolen, og hadde i 1920-årene eget hus i Bliksund på Sørlandet.
Sammen med Gabriel Scott hadde han 1920 et inspirerende lengre opphold i Spania. Separatutstillingen i Kunstnerforbundet samme år ble møtt med begeistring. “Det ble for meg en nydelse og glæde at gjense hans mandigt selvstændige kunst. – Han tilhører ingen retning hverken gammel eller ny. En morsom maler. Han maler som han selv vil, forbinder temperament med stor dyktighet,” skrev Harriet Backer.
August Jacobsen var en stolt, steil og selvkritisk natur og en opplagt malerbegavelse. Han var dessuten en enestående menneskeskildrer. Hans evne til å trenge inn i modellens vesen og karakter kunne av og til bli problematisk når det gjaldt portretter etter bestilling. Modeller han hadde lite til overs for, kunne bli brutalt avslørt. Han malte en rekke karakteristiske portretter av Stavanger bys borgere, bl.a. portrettene av Konsul Hans L. Falck, Dr. Thorvald Buch og byoriginalen Profeten i Revesand. Portrettet av den myndige Kitty Kielland er malt med varme og dyp sympati.
Av Jacobsens landskapsbilder bør nevnes de spanske Puerta del Justitia, Alhambra og Utsikt over Granada, og det monumentale sørlandsbildet Jerkholmen. Interiører som Liten pike vasker dukker har trekk fra Wold-Torne, og Interiør fra Skjernøy røper beundringen for Harriet Backer.
Fra å være en av de malere man regnet med, gled August Jacobsen etter hvert ut av det aktuelle kunstliv og isolerte seg i Stavanger og på Sørlandet. Han fortsatte å male helt til 1946. De siste årene bodde han hos sin datter på Rosseland på Jæren. Han var nesten døv da han døde på et pleiehjem i Stavanger. Minneutstillingene i Stavanger og Oslo 1956 vakte stor oppmerksomhet og gav ham igjen den plass han fortjener i norsk kunsthistorie.