Skuespiller, filmprodusent og instruktør. Foreldre: Postmester og politiker Adam Hjalmar Egede-Nissen (1868–1953) og Georga (“Goggi”) Wilhelma Ellertsen (1871–1959). Gift 1) 1915 med filmskuespiller og produsent Georg Alexander (eg. Werner Louis Georg Lüddeckens) (3.4.1888–30.10.1945), sønn av skuespiller Georg Lüddeckens og Martha Amalie Bohde, ekteskapet oppløst 1924; 2) 1924 med filmskuespiller Paul Martin Eduard Richter (12.4.1887–31.12.1961), sønn av Rudolf Richter og Francisca Jaeger, ekteskapet oppløst 1931; 3) mars 1940 med byråsjef og dommer Dag Havrevold (19.1.1911–26.4.1994), sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927). Søster av Gerd Grieg (1895–1988), Ada Kramm (1899–1981) og Gøril Havrevold (1914–92); svigerinne til Ragnvald Ingebrigtsen (1882–1975), Hugo Kramm (1890–1958), Olafr Havrevold (1895–1972), Odd Havrevold (1900–91), Nordahl Grieg (1902–43) og Finn Havrevold (1905–88); mor til Georg Richter (1915–72).

Aud Richters talent førte henne fra et eventyr som produsent og skuespiller i tysk stumfilm via roller på norske teaterscener til en solid posisjon som iscenesetter i etterkrigstiden.

Aud Egede-Nissen vokste opp i Vardø og Kristiania som det eldste av Adam og “Goggi” Egede-Nissens 11 barn. Oppmuntret av foreldrene debuterte hun 18 år gammel på Trondhjems Nationale Scene som Hilde i Ibsens Fruen fra havet. På den tiden var det ikke uvanlig at norske skuespillere fikk oppdrag hos svenske og danske filmselskapere, og 1913 skrev Aud kontrakt med Dania Biofilm Kompagni i København. Søsteren Gerd var blitt ansatt hos Nordisk Films Kompagnie året før. Bjørn Bjørnson var en av selskapets instruktører, og Aud fulgte med ham til Berlin for å spille inn film der. Hun giftet seg med skuespilleren Georg Alexander, og 1915 fikk de sønnen Georg.

Richters tid i Berlin rommer et av de mest særegne kapitler i norsk filmhistorie, i form av filmproduksjonsselskapet Egede-Nissen Film Comp. Selskapet var registert i Stavanger og eid av søstrene Aud, Gerd og Ada, med Aud som den drivende kraft. Under den første verdenskrigs filmimportforbud kastet de seg inn i kampen om det tyske kinopublikummet, i hovedsak med føljetongpregede filmserier bygd opp rundt hver enkelt av søstrene. Aud hadde sin “Egede-Nissen-serie”, Gerd hadde “Gerd Nissen Meister-Syklus” og Ada spilte gjennomgangsfiguren i detektivserien om “Ada van Ehlers”. Georg Alexander tok seg som oftest av regien og spilte gjerne den mannlige hovedrollen. Til sammen 29 titler er registrert på selskapet, skjønt lite er bevart for ettertiden.

Etter krigen ble selskapet nedlagt, men Richters talent og utstråling – av en tysk kritiker beskrevet som hennes “kjølige ynde” – fant nå anvendelse hos tidens betydeligste regissører, som Ernst Lubitsch, F. W. Murnau og Fritz Lang. Ikke minst huskes hennes rolle i Langs Dr. Mabuse, der Spieler (1922). Sammen med sin andre ektemann Paul Richter spilte hun i de tysk-norske filmene Bergenstoget plyndret i natt (1928) og Frøken Statsadvokat (1929).

Aud Richter flyttet hjem til Norge for godt 1931, men det lille norske filmmiljøet viste ingen interesse for henne, og hun begynte i stedet som skuespiller ved Det Nye Teater. Her fikk hun ros for sin tolkning av lærerinnen i Christa Winsloes Piker i uniform høsten 1933. Våren 1934 debuterte hun på Nationaltheatret i Johanne Dybwads oppsetning av Shakespeares Et vintereventyr, og samme år ble hun fast ansatt, for øvrig samtidig med søsknene Ada og Oscar – mens både Gerd og Gøril var i ensemblet fra før. Her overtok hun høsten 1934 rollen som Svanhild i Ibsens Kjærlighetens komedie etter Gerd, og på vårsesongen spilte hun Kvinnen i Bøddelen av Pär Lagerkvist. Richter kan sees i mindre roller i to av okkupasjonstidens populære filmer, Carsten Wingers Hansen og Hansen (1941) og Rasmus Breisteins Trysil-Knut (1942). 1956 gjestet hun Riksteatret i tittelrollen i Ibsens Fru Inger til Østråt.

Men det var som teaterinstruktør hun nå gjorde seg gjeldende: Hun satte opp Arne Skouens to første stykker, Ansikt til ansikt 1939 på Søilen Teater, hvor hennes eget litterære intimteater fikk kort levetid, og Barn av solen på Centralteatret 1941. 1949 satte hun opp Amalie Skrams Agnete på Den Nationale Scene. Hun ble rost for innsiktsfulle og engasjerte iscenesettelser av ny dramatikk, gjerne med kjønnsrolletemaer, som Ruth og Augustus Goetz' Arvingen på Det nye teater 1952 (hvor også sønnen Georg gjorde lykke), Knud Sønderbys En kvinne er overflødig på Nationaltheatret 1956 og publikumssuksessen Te og sympati av Robert Anderson 1958. En tid forvaltet hun Bjørnson-arven på Nationaltheatret med oppsetninger av Paul Lange og Tora Parsberg 1954 og Når den ny vin blomstrer 1955. Hun viste sin sans for Oscar Wildes ironiske replikkunst i populære oppsetninger av En idell ektemann på Nationaltheatret 1958 og Hvem er Ernest? på Centralteatret (som da var Nationaltheatrets biscene) 1959. Nils Kjærs Det lykkelige valg ble en suksess på både Nationaltheatret og Den Nationale Scene i Bergen 1959. Hun iscenesatte Helge Hagerups dramatikerdebut Løfter om kjærlighet på Nationaltheatret 1960 og Cirkelen av W. Somerset Maugham samme sted 1961.

Aud Richter døde 1974 og er begravd i familiegraven på Vestre Gravlund i Oslo.

  • HEH, flere utg. 1938–79
  • A. Rønneberg: Teater hjemme og ute, 1945
  • A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom femti år, 1949
  • P. Gjesdahl: Premierer og portretter, 1957
  • E. Skavlan: Norsk teater 1930–1953, 1960
  • H.-M. Bock: Cinegraph – Lexicon zum deutschsprachigen Film, München 1984
  • G. Iversen: “Egede Nissen Filmsbyraa A/S”, i tidsskriftet Z nr. 1/1991
  • TFL, 1991
  • N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000