Billedhugger. Foreldre: Byggmester Samuel Borgfelt (1872–1936) og Magnhild Telma Sæther (1876–1941). Gift 1937 med billedhuggeren Per Hurum (1910–89).

Asbjørg Borgfelt er mest kjent for sine fonteneskulpturer i Oslo – Bjørnefontenen ved Majorstua og Oksefontenen på Torshov.

Hun fikk sin utdannelse 1921–24 ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Kristiania, deretter på Kunstakademiet i Oslo under Wilhelm Rasmussen og ved det danske kunstakademi under Einar Utzon-Frank. Sine første oppdrag fikk hun da hun deltok i og vant to konkurranser utlyst av Selskabet for Oslo Byes Vel for skulpturfontener i bymiljø. Den første skulle stå ved Majorstua (krysset mellom Bogstadveien og Kirkeveien), der hennes genialt enkle Bjørnefontene (1925–26), med en liten bjørnefigur balanserende på kule over et enkelt basseng, fortsatt er et avholdt landemerke i dette belastede trafikkrysset. 1926–29 arbeidet hun med det andre fonteneprosjektet, Oksefontenen på Torshov, der en veldig muskelsvulmende bronseokse står som sentrum i et basseng i barokkstil med vannspyende padder langs randen. Samklangen mellom den barokkinspirerte plassarkitekturen som omslutter fontenen er fullkommen, og har skapt et av Oslos mest vellykkede og særpregede byrom. En regner med at inntrykk fra dansk skulptur og fontenekunst i den livlige, plastiske stilen som utviklet seg etter århundreskiftet, har vært av betydning for dette gedigne verket.

En ville ha ventet at billedhuggerens sikre grep på den monumentale skulpturen skulle ha sikret henne flere oppgaver av lignende format som arbeidet på Torshov. I stedet blir det de mindre formatene, helst relieffer, som heretter (med unntak av et par, senere verk) kommer til å prege hennes produksjon, og en kan spørre etter årsakene. At hun til Oslo Rådhus med sine svære utsmykningsoppdrag bundet til arkitektur bare ble overlatt å lage noen mindre arbeider i steintøy, tyder på at hun som kvinnelig billedhugger hadde vanskelig for å gjøre seg gjeldende i kretsen av de mannlige kolleger. Hennes store talent kom utvilsomt til syne også i de mindre arbeidene hun fikk utføre, ikke minst i relieffutsmykningene til bygningene oppført av arkitektene Bjercke og Eliassen i Oslo. Det gjelder bl.a. serien med marmorrelieffer i inngangspartiet til Oslo Lysverkers gård (1931) med scener fra elektrisitetens anvendelse i dagliglivet, her med en vakker og enkel stil nøye tilpasset den moderne arkitekturen. For de samme oppdragsgiverne lager hun vakre relieffer til inngangspartiet i bygningen til Norsk Rederforbund (1935), lignende oppdrag fikk hun for Norsk Arbeidsgiverforenings gård (1950). Alt dette er gode eksempler på billedhuggerkunst tilpasset arkitektur. Likevel savner en i hennes livsverk store arbeider som kunne ha beriket det urbane rommet i de norske byene, i pakt med hennes sjeldne talent for samvirket mellom arkitektur og skulptur.

Hennes fine produksjon omfatter to prydskulpturer ved Klovadammen i Moss, Fløteren og Piken med kornneket (1945), dessuten Bjørnungene (Moss, 1937). Sammen med sin mann Per Hurum vant hun konkurransen om Christian Krohg-monumentet ved Stortinget i Oslo (bronse, ferdig 1960), og i forbindelse med en konkurranse om et monument til Bergen Lærerskole utførte hun Årets kull (1969, oppsatt 1977). Hun utsmykket alteret i Kvinnenes Minnekapell i Trondheim Domkirke med relieffer i forgylt messing og lyseblå emalje (1955–58), med motiver fra krigsårene tolket som oppgjøret mellom de gode og de onde kreftene.

Asbjørg Borgfelt var medlem av Norsk Billedhuggerforening, medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité for skulptur 1955–58, og medlem av den faste Jury fra 1967.

  • Bjørnefontene, Majorstua, Oslo 1925–26
  • Oksefontenen, Hegermanns plass, Oslo 1926–29
  • Bjørnungene, Moss 1937
  • Fløteren, Moss 1945
  • Piken med kornneket, Moss 1945
  • Sjøfarten på alle hav, Oslo Rådhus, 1950
  • Mor og barn, Oslo Rådhus, 1950
  • ti alterrelieffer i Kvinnekapellet i Domkirken i Trondheim 1955–56
  • Christian Krohg-monumentet ved Stortinget i Oslo (sm.m. Per Hurum), 1960
  • Årets kull, Høgskolen i Bergen, Landås, Bergen 1969 (oppsatt 1977)
  • diverse portal-, fasade- og inngangsrelieffer på bygninger i Oslo
  • E. Mørstad: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • HEH, flere utg