Jurist, økonom og industrileder. Foreldre: Stasjonsmester Arthur Johannes Johnsen (1902–87) og Svanhild Ekeberg (1910–). Gift 17.9.1960 med Tove Elisabeth Nilssen (23.8.1934–), datter av grosserer Sverre N. Nilssen (1900–75) og Sigrid Marie Nielsen (1897–1992).

Arve Johnsen er en visjonær industrileder og en pioner i norsk oljehistorie. Som den første leder og eneste ansatte i Statoil (Den norske stats oljeselskap) installerte han seg 1972 på et kontor i Stavanger med kassabeholdningen i en liten sigarkasse. Da han 15 år senere forlot selskapet, var Statoil en av Norges største industribedrifter.

Johnsen vokste opp på Hamar, der faren var stasjonsmester. Etter examen artium ved Hamar katedralskole 1953 og studentfaglinjen ved Hamar Handelsgymnasium året etter tok han siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole i Bergen 1957. Under studietiden i Bergen var han 1955 formann i Studentersamfundet der. 1958 gjennomgikk han intendanturlinjen ved Hærens befalsskole, der han lærte mye om strategi og taktikk; hele hans livsløp bærer preg av strategitenking og taktisk planlegging. Han studerte ved siden av militærtjenesten og tok en M.A.-grad i sosialøkonomi ved University of Kansas i USA 1958 og juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1960.

Johnsen ble tidlig kjent som en meget selvbevisst økonom og jurist. Det fortelles at ved avslutningen på universitetet ble han sittende ved siden av professor Johs. Andenæs. “Jeg har ikke sett Dem før, er De en av studentene?”, spurte Andenæs. “Jeg har visstnok vært innom her tre ganger, hver gang når jeg skulle avlegge eksamen,” bemerket den nybakte juristen.

Sin første jobb hadde Arve Johnsen 1960 i Norges Eksportråd. Der ble han kort tid, men satte varige spor etter seg, fordi han skrev en liten og instruktiv bok om eksportmarkedsføring, som i mange år ble brukt i undervisningen på Norges Eksportskole. Neste arbeidsgiver var Norsk Hydro, der han var sekretær og salgssjef i 10 år, avbrutt av ett år (1964) som dommerfullmektig ved Nes sorenskriverembete på Romerike.

Han ble tidlig samfunnsbevisst og politisk engasjert, men først 1965, da Arbeiderpartiet led nederlag ved valget, meldte Johnsen seg inn i Arbeiderpartiet. Allerede 1971 ble han statssekretær i Industridepartementet under Trygve Brattelis første regjering. Som nærmeste medarbeider til industriminister Finn Lied ble Johnsen en av hovedarkitektene bak etableringen av statsoljeselskapet Statoil. Den tredje pådriveren var Jens Christian Hauge, som ble Statoils første styreformann.

Da Statoil ble etablert 1972, var Johnsen en selvskreven kandidat til stillingen som selskapets første leder. Allerede fra starten inntok han nærmest Askeladdens rolle i norsk oljehistorie. Fra å være den eneste ansatte ved selskapets kontor i Stavanger, bygde han i løpet av 15 år Statoil opp fra grunnen av til et selskap av internasjonale dimensjoner. Statoil ble det ledende selskap i norsk oljeindustri, og han hevdet selskapets interesser godt i konkurranse med de store utenlandske oljeselskapene. Han gikk inn for at Statoil skulle ha en uavhengig stilling i forhold til de politiske myndigheter. Sammen med hans sterke – og i noen politikeres øyne arrogante – lederstil, førte dette til irritasjon hos enkelte representanter på Stortinget, som syntes Statoil etter hvert fikk for stor dominans i det norske oljemiljøet. Da utbyggingen av raffineriet på Mongstad 1987 førte til overskridelser på over fire milliarder kroner, noe som ble sterkt kritisert av Riksrevisjonen, utløste det en voldsom kritikk mot Statoils ledelse. Et veritabelt industripolitisk slagsmål braket løs, og ordkrigen var til tider voldsom. Til tross for at Statoils styre i første omgang slo ring rundt selskapets toppsjef, ble kritikken til slutt så sterk at Johnsen valgte å trekke seg. Han fratrådte sin stilling i Statoil januar 1988.

Arve Johnsens dyktighet som leder av Statoil i 15 år var ubestridt. Han fremstår i ettertid som den fremsynte pioneren i norsk oljeindustri. Selv om han i sin tid var tilhenger av et sterkt, helstatlig oljeselskap, så han senere delprivatisering og børsnotering som viktig og nødvendig. Han inntok således det motsatte syn av det hans tidligere sjef Finn Lied forfektet i det samme spørsmålet.

Arve Johnsen har siden 1991 drevet egen advokatvirksomhet i Oslo. Han har hatt flere styreverv, bl.a. som styreleder i flyselskapet Braathens SAFE, Forenede Forsikring, rørledningsselskapet Norpipe og Institutt for Energiteknikk. Om sin tid i Statoil har han skrevet to bøker, Utfordringen og Gjennombrudd og vekst.

Personlig har Arve Johnsen ført et nøkternt liv, og i en medieturbulent verden har han vært opptatt av å beskytte sin familie. Den tidligere Statoil-sjefen mener det finnes større verdier i livet enn oljemilliarder. Da motgangen var på det sterkeste under Mongstad-debatten, trøstet han seg med et sitat fra den britiske økonomen J. M. Keynes: “Vi lider alle av en perspektivforkortelse i tilværelsen.” Han glemte heller ikke livets mykere sider; han mislikte cocktailselskaper og leste heller dikt av Einar Skjæraasen, Hans Børli og André Bjerke og lyttet til god musikk.

  • Utfordringen. Statoil-år, 1988
  • Gjennombrudd og vekst 1978–1987. Statoil-år, 1990
  • HEH 1994
  • biografi i Who's Who in the World, 2000
  • artikler og intervjuer fra Aftenpostens tekstarkiv
  • samtale med Arve Johnsen 2001