Jurist, historiker og kildeutgiver. Foreldre: Lærer og stortingsmann Jørgen Olafsen (1817–93; se NBL1, bd. 10) og Aase Johnsdatter Hogsvold (1820–91). Gift 27.8.1900 med Nini Dannevig (14.5.1873–14.1.1936), datter av skipsreder Johannes Tellefsen Dannevig (1811–88) og Inger Andrea Jensen (f. 1833). Bror av Olaf Olafsen (1843–1932).

Arnet Olafsen vil av nyere generasjoner særlig huskes for sitt engasjement når det gjaldt å bevare eldre norske historiske aktstykker og gjøre dem lettere tilgjengelige, og for å ha gitt vesentlige bidrag til forståelsen av den norske dommerstands historie. Gjennom et langt liv i offentlig tjeneste, først som Stortingets kontorsjef og senere som sorenskriver flere steder på Østlandet, produserte han trykksaker som fremdeles brukes både av forskere og interesserte legmenn.

Etter examen artium på latinlinjen ved Molde skole 1886 studerte Olafsen jus ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. 1891. Han hadde lenge lyst på et filologisk studium, men valgte til slutt jussen. Interessen for språk og historie bevarte han imidlertid gjennom hele livet, og den avspeiles i hans litterære produksjon.

Etter et par år som sorenskriverfullmektig i Søndre Østerdalen forsøkte han seg som sakfører i Kristiansund 1893–95, men gikk så over til sentraladministrasjonen. 1895–1901 var han ekstraskriver i Justisdepartementet og ble i denne perioden også konstituert byfogd og politimester på Kongsberg 1899–1901. Fra 1901 var han førstesekretær (fullmektig) ved Stortingets kontor, og 1908 overtok han stillingen som Stortingets kontorsjef. Her ble han til 1913, da han ble utnevnt til sorenskriver i Søndre Hedemarken. 1921–25 var han sorenskriver i Follo, og han avsluttet sin karriere som auksjonsforvalter og byfogd i Oslo 1926–36.

Mens Olafsen var ansatt i Stortinget, var han først medutgiver av et par lovkommentarer og dernest av to av de 7 bindene Storthings-Efterretninger 1836–1854, som var et forsøk på å rekonstruere debattene i Stortinget fra tiden før man fikk stenografiske referater. Etter en studiereise til en rekke europeiske parlamenter laget han oversikter over arbeidsmetodene i disse parlamentene og presenterte dem dels som saksdokumenter for Stortinget, dels trykt i boken Fra det engelske underhus og det franske deputeretkammer. Ved 100-årsjubileet 1914 redigerte han tre av de fem bindene som utgjorde den offisielle utgaven av Riksforsamlingens forhandlinger. Det bør også nevnes at Olafsen 1912–37 var redaktør for de årlig utkommende Lover med forarbeider.

Til hans senere forfatterskap hører bøker om to av våre eldste apoteker, Svaneapoteket i Oslo og Løveapoteket i Tønsberg, og boken Våre lensmenn, hvor han gir et bidrag til lensmannsstandens historie gjennom 700 år. Våre sorenskrivere i to bind (1940–45) omfatter perioden 1591–1927 og gir i tillegg til selve embetets historie også biografiske opplysninger, så langt det har vært mulig, om de enkelte embetsmenn.

Arnet Olafsen var en dyktig jurist og en arbeidsom og nøyaktig embetsmann. Han var innehaver av Kroningsmedaljen av 1. klasse (1906) og Haakon VII's jubileumsmedalje (1930) og ridder av den franske Æreslegionen fra 1908.

  • Almindelig borgerlig Straffelov og Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden av 22. mai 1902 (sm.m. T. Boye), 1903 (2. utg. 1929)
  • Norske Forfatningslove, 1903 (Tillæg, 1906)
  • Love vedtagne paa 53de Storting 1903/04, 1904
  • medforf. Storthings-Efterretninger 1836–1854, bd. 3, 1904, og bd. 4, 1911
  • Bidrag til Stortingets forretningsordens historie 1814–1907, i Stort.forh., Innst. S. nr. 1, 1908, s. 51–74
  • Stortingsvalget 1906 (sm.m. V. Haffner), 1907
  • Fra det engelske underhus og det franske deputeretkammer, Stort.forh. 1909, Dok. nr. 69, 1910
  • Stortingsvalget 1909 (sm.m. d.s.), 1910
  • (red.) Lover med forarbeider (fra 1932 Forarbeider til lovene), 1912–37
  • Stortingsvalget 1912 (sm.m. V. Haffner), 1913
  • utg. Riksforsamlingens forhandlinger, bd. 1–2 (bd. 2 sm.m. K. Birch-Reichenwald), 1914
  • utg. Kong Christian Frederiks dagbok fra hans ophold i Norge i 1814, tilleggsbind til Riksforsamlingens forhandlinger, 1914
  • Svaneapoteket i Kristiania og norsk apotekvæsen gjennem 300 år, 1928
  • Våre lensmenn. Et bidrag til den norske lensmannsstands historie gjennem 700 år, 1930
  • Løveapoteket i Tønsberg 1732–1932. Historisk belyst, Tønsberg 1932
  • Våre sorenskrivere. Et bidrag til den norske dommerstands historie, 2 bd., 1940–45

    Etterlatte papirer

  • Spredte trekk av min livsvandring fortalt for min efterslekt, manuskript u.å., i NBO
  • Stud. 1886, 1911, 1936
  • Lindstøl, bd. 1, 1914, s. 1024–25
  • With, 1920
  • selvbiografi i A. Olafsen: Våre sorenskrivere, bd. 2, 1945, s. 303
  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; Stortinget, Oslo; gjengitt i Det norske Storting gjennom 150 år, bd. 4, 1964, s. 448