Industrigründer og samler. Foreldre: Skipsfører Edward Stangebye (1848–1934) og Anna Helene Mørch (1857–1933). Ugift. Søstersønn av Emil Johan Leonard Unger Mørch (1850–1921; se NBL1, bd. 9).

Arne Stangebye startet det som i sin tid var Norges største frittstående margarinfabrikk. Hans store samling av malerier, tegninger og fotografier med motiver fra Fredrikstad gir en enestående dokumentasjon av byens historie på 1800- og 1900-tallet.

Med unntak av skolegang i Kristiania og et utenlandsopphold 1921–22 bodde Stangebye hele sitt liv i Fredrikstad. Han tok eksamen ved Kristiania handelsgymnasium 1911, og i de neste 16 år var han ansatt hos sin onkel, konsul Emil Mørch, som drev Sellebak Brug. Deretter utviklet han A/S Fredrikstad Saapefabrik sammen med Theodor Broch Unger, men etter fire år ble samarbeidet brutt. 1933 etablerte han Borgar Margarinfabrikk A/S i Fredrikstad i kompaniskap med Tuxen Werring. Fabrikken ble etter hvert landets største frittstående margarinfabrikk og opparbeidet seg markeder også utenlands.

Stangebye trakk seg 1958 ut av forretningsvirksomheten og valgte å ofre seg helt for sine andre interesser. Lenge hadde han samlet malerier og bilder med motiv fra Fredrikstad. Nå fikk han bedre tid til å intensivere samlerarbeidet og forsyne bildene med navn og forklarende tekst. 1932 overtok han onkelen Emil Mørchs hjem i Fredrikstad sentrum. I det store herskapshuset fylte han veggene med bilder fra gulv til tak, systematisk hengt opp. Stangebye fulgte sine gjester fra rom til rom og utstyrt med pekestokk gav han dem en grundig innføring i Fredrikstads historie.

1972 testamenterte Stangebye samlingen til byen, ved Fredrikstad Museum. I alt består den av 4225 fotografier og ca. 600 malerier, i tillegg til bøker og opptegnelser og en rekke møbler og gjenstander. Testamentet innbefattet også 200 000 kroner til vedlikehold og komplettering.

Samlingen gir en enestående dokumentasjon av byens utvikling. Her er ikke bare bilder av bygninger og gater. Her finnes også bilder fra arbeidsplasser, fra elven og havnen med seilskuter ankret opp, fra skole-, teater- og selskapsliv, fra kongebesøk og andre festdager. Bruddstykker av samlingen er ved flere anledninger stilt ut i hjembyen.

Stangebye var levende opptatt av alt som angikk Fredrikstad by og nedla et stort arbeid i styreverv og andre tillitsverv i bedrifter, institusjoner og foreninger. Han representerte Høyre i bystyret 1951–63 og satt i gatenavnkomiteen i en årrekke. Gjennom sitt arbeid der sørget han blant annet for at de mange brukseiere, den såkalte “plankeadelen” som gjorde at Fredrikstad fikk en betydelig oppblomstring fra 1860-årene, har fått veier og gater oppkalt etter seg i byen. Han var også et selvskrevet medlem av komiteen som gav ut Fredrikstad bys historie.

Arne Stangebye var en gentleman, kjent som en elegant herre på byen, gjerne i innsvinget frakk og chevaliersk svingende hatten til hilsen. Den oppvoksende slekt flokket seg alltid rundt ham. I frakkelommen hadde han nemlig et kremmerhus med godsaker. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1963 og fikk Fredrikstad bys æresstipend. 1978 ble gaten han hadde bodd ved, omdøpt til Arne Stangebyes gate. Samtidig ble en byste av ham avduket der.

  • S. Krohn: “Arne Stangebye har hele byen på veggen”, i Aftenp. 21.12.1959
  • A. Winge Simonsen: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • E. Skogstrøm: “Utrettelig for Fredrikstads ve og vel”, i Fredriksstad Blad 22.11.1963
  • D. Cappelen Dahl: “Fredrikstad-historie i bilder”, i Fredriksstad Blad12.9.1967
  • HEH 1973
  • R. H. Walther: “Arne Stangebye, den elegante bypatriot”, i Fredriksstad Blad 9.5.1992
  • Tegning av Øyvind Sørensen; gjengitt i Aftenp. 21.12.1959
  • Maleri av Walter Scott Dahl; p.e
  • Maleri av Thor Bøhn, 1970; Fredrikstad Museum
  • Byste (bronse) av Per Palle Storm, 1978; Fredrikstad sentrum