Arkeolog. Foreldre: Jernbanemann Olav Skjølsvold (1901–97) og hustru Lovise (1900–97). Gift med maler Brita Jenssen (19.5.1938–), datter av Magnus Jenssen (1894–1991) og hustru Marie (1916–95).

Arne Skjølsvold skilte seg ut blant norske arkeologer ved at han foruten å ha en solid basis i norsk arkeologi også var en av pionerene innenfor arkeologi i Stillehavsområdet.

Skjølsvold avla magistergradseksamen i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo 1954. Han var konservator og bestyrer ved Norsk Skogbruksmuseum i Elverum 1956–58 og deretter bestyrer ved Stavanger Museums arkeologiske avdeling 1958–62. 1962–80 var han førstekonservator, senere underbestyrer ved Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Fra 1980 var han bestyrer samme sted, og fra 1981 også professor i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. 1986–96 var han tilknyttet Kon-Tiki-museet i Oslo som forskningsleder.

Skjølsvolds forskning innen nordisk arkeologi var i hovedsak orientert om tre temaer: kleberbrudd og kleberindustri, forholdet mellom fangstfolk og bønder i yngre steinalder og bronsealder, og fjellfunn/fjellgraver fra jernalderen. Allerede magistergradsavhandlingen Klebersteinsindustrien i vikingetiden viste interessen for klebersteinsbrudd. Noen få år senere oppdaget og undersøkte han et stort kleberbrudd i Kvikne, ca. 1000 meter over havet. Her viste det seg at flere tusen karemner har vært tatt ut i århundrene før vår tidsregning – og det i et område man hadde ansett å være folketomt i denne perioden. Undersøkelsen fra Kvikne bidrog sterkt til at oppfatningene av bosetning og distribusjon av kvalitetsprodukter i førromersk jernalder ble endret.

I årene ved Stavanger Museum gjennomførte Skjølsvold en rekke arkeologiske undersøkelser, bl.a. av en boplass på Slettabø nær Egersund. Materialet herfra ble senere behandlet i hans doktoravhandling, Slettabøboplassen. I disse årene publiserte han dessuten en rekke artikler i både vitenskapelige og populærvitenskapelige tidsskrifter. Ved Universitetets Oldsaksamling kom han særlig til å interessere seg for utnyttelsen av fjellet. Han påviste og gravde ut en rekke graver i fjellstrøk, langt fra bosetningen i bygdene. Også disse har bidratt til å endre etablerte oppfatninger av bosetning og utnyttelse av fjellressursene i jernalderen.

Parallelt med forskningsoppgavene i Norge viet Skjølsvold seg til forskning i Stillehavsområdet. Dette startet allerede i studietiden, da Thor Heyerdahl 1952 så seg om etter en arkeolog for en planlagt ekspedisjon til Galapagosøyene. Han ble anbefalt å kontakte Skjølsvold, som grep sjansen og ble en av ekspedisjonens fem medlemmer. Dette ble opptakten til et livslangt samarbeid med Heyerdahl.

1955–56 deltok Skjølsvold i Heyerdahls ekspedisjon til Påskeøya. Her gjennomførte han arkeologiske undersøkelser av steinbruddene i Rano Raraku, hvor store statuer var blitt hugd ut av berget. Han stod også for etno-arkeologiske forsøk med å flytte statuer. På den samme ekspedisjonen utførte han dessuten arkeologiske undersøkelser på øya Raivavae og Marquesas-øya Hiva Oa. 1963 vendte han tilbake til Hiva Oa, bl.a. for å grave ut en hule, og i 1980-årene vendte han flere ganger tilbake til Påskeøya, hvor han gjennomførte viktige feltundersøkelser.

I begynnelsen av 1980-årene utførte Skjølsvold arkeologisk feltarbeid på Maldivene i Det indiske hav i forbindelse med Kon-Tiki-museets ekspedisjon hit, som ble ledet av Heyerdahl. Hensikten var å få bedre kunnskap om arkeologien på øyene i førmuslimsk tid. 1988–94 ledet Skjølsvold utgravinger i Tucume, Peru, også initiert av Heyerdahl.

Arne Skjølsvold var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1981) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

    Et utvalg

  • Klebersteinsindustrien i vikingetiden, 1961 (oppr. mag.avh. UiO, 1954)
  • The Stone Statues and Quarries of Rano Raraku, i T. Heyerdahl og E. N. Ferdon jr. (red.): Archaeology of Easter Island, bd. 1, 1961
  • Reisefører til fortiden. Med arkeologen rundt Oslofjorden (sm.m. E. Johansen), 1966
  • En fangstmanns grav i Trysilfjellene, i Viking 1969, s. 139–99
  • Et keltertids klebersteinsbrudd fra Kvikne, ibid., s. 201–238
  • Slettabøboplassen. Et bidrag til diskusjonen om forholdet mellom fangst- og bondesamfunnet i yngre steinalder og bronsealder, dr.avh., Stavanger 1977
  • Refleksjoner omkring jernaldergravene i sydnorske fjellstrøk, i Viking 1979, s. 140–160
  • Archaeological Test-Excavations in the Maldive Islands, 1991
  • The Dating of Rapanui Monolithic Sculpture, i S. R. Fisher (red.): Easter Island Studies. Contributions to the History of Rapanui in Memory of William Mulloy, Oxford 1993
  • Se også verkliste i Wallin & Martinsson-Wallin 2000 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 173–177
  • HEH 1984 og 1994
  • P. Wallin og H. Martinsson-Wallin (red.): Essays in honour of Arne Skjølsvold 75 years, 2000