Arne Jon Jutrem var utdannet grafiker og maler og arbeidet parallelt som billedkunstner og designer, hovedsakelig av glass. Det var først og fremst som glasskunstner han ble kjent blant et større publikum. Gjennom sin karriere gjorde han seg til talsmann for “kunstnermenneskets tilstedeværelse på alle nivåer i samfunnet”.
Arne Jon Johansen vokste opp i en kjøpmannsfamilie på Nordstrand utenfor Oslo. Hjemmet var fylt av musikk og preget av en lys og livsbejaende kristendom. Selv om han ikke selv spilte noe instrument, skulle musikken få en viktig plass i livet hans og i kunsten. Det samme gjaldt religionen, som han har beholdt et søkende forhold til – uten å kunne bekjenne seg til noen tro.
Straks etter en glimrende diplomeksamen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1950 sørget hans lærere Jacob Prytz og Sverre Pettersen for at han ble engasjert av Hadeland Glassverk. Der gikk han, under navnet Arne Jon Jutrem, inn i et designerteam med Willy Johansson og Herman Bongard. Det var denne trioens fortjeneste at Hadeland Glassverk gjorde seg internasjonalt bemerket utover i 1950-årene, på Triennalen i Milano og på utstillingen Design in Scandinavia i USA og Canada. Begrepet “Scandinavian Design” ble skapt på denne tiden, og Norden fikk for første gang en ledende stilling innenfor kunstindustrien.
Maleren Jutrems glassdesign hadde et malerisk preg, som Den arkaiske serie med boller, vaser og flasker i klart og grågrønt glass med pålagte spetter og striper i jordfarger. Også den sandblåste dekoren på bl.a. Kinavasen kunne minne om motiver i hans abstrakte maleri. Av friblåste kupler skapte han skulpturale hoder i syremattet, farget og gjennomskinnelig glass.
1959 vant Jutrem Lunning-prisen for Den arkaiske serie. Prisen var innstiftet for å gi unge, nordiske kunsthåndverkere og designere mulighet til å studere i utlandet, og Jutrem valgte å reise til Mexico. Møtet med mayakulturen og meksikansk kunst og håndverk førte til en friere utvikling av hans kunst. Grensene mellom fri og anvendt kunst var i ferd med å viskes ut i hans glassdesign, i tråd med den generelle utvikling innenfor internasjonalt kunsthåndverk i begynnelsen av 1960-årene.
Ønsket om større kunstnerisk frihet og rom for eksperimentering brakte Jutrem i konflikt med salgsavdelingen ved Hadeland Glassverk, og 1962 gikk han til det danske Holmegaard Glasværk. To år senere presenterer han seg som maler, tegner og glasskunstner i Kunstnernes Hus i Oslo. Kritikken var samstemt om den høye kvaliteten på Jutrems glass, men meningene om ham som tegner var delte, og dommen over hans abstrakte maleri var forholdsvis hard. Så fulgte noen år med urolig veksling mellom glassdesign, organisasjonsliv og offisielle oppdrag for Utenriksdepartementet, før han 1967, da han ble tildelt Statens treårige arbeidsstipend, brøt over tvert og reiste til Paris for å vie seg til maleriet på heltid.
Fremover mot midten av 1970-årene frigjorde Jutrem seg gradvis fra de kjølig konstruerte komposisjoner som hadde preget maleriet hans siden studieoppholdet ved Fernand Légers atelier 1952, og snart fremstod han som en lyrisk abstrakt maler, inspirert av naturopplevelser og musikk. Nå fikk bildene hans positiv omtale for “det vakre og til tider dramatiske mangfold av farge og bevegelse”. Vekstmotivet er åpenbart i maleriet så vel som i enkelte offentlige utsmykninger i ulike materialer og teknikker. I sin hyllest til skaperverket synes Jutrem å ha nådd lengst i en serie malerier han har kalt Jord og himmel (1974–75) og i en ti meter lang frise malt direkte på veggen på Vang skole på Ringerike (1972).
1984 ble Jutrem invitert tilbake til Hadeland Glassverk, hvor han innledet et nært samarbeid med hyttemestrene Erik Smedsrud og Arvid Bakkene. Resultatet var bl.a. en fremragende serie sterkt fargede og stramt formede vaser, boller og fat (1988–92). Samtidig som han formet sitt nye, myndige glass, strammet han inn formspråket i maleriet, som likevel beholdt en rik, men mollstemt koloritt. I et tiår fra 1984 underviste han på Høyskolen i Oslo, hvor han ble utnevnt til professor i estetikk.
1992 ble Arne Jon Jutrem utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for brukskunstbevegelsen i Norge. Han hadde da fått Parkinsons sykdom. Snart valgte han å trekke seg som kunstnerisk leder for Hadeland Glassverk, men fortsatte i perioder sitt skapende arbeid. Ved fylte 70 år satte han punktum med en storslått, retrospektiv mønstring av tegning, grafikk, glass og maleri på glassverkets Galleri Hadeland, som han selv hadde tatt initiativet til å opprette.