Billedhugger. Foreldre: Boktrykker og trelasthandler Arnljot Durban-Hansen (1880–1953) og Borghild (“Pylle”) Brøgger (1883–1967). Gift 1944 med sykepleier Ingeborg (“Nini”) Collett (23.3.1917–25.9.1988), datter av barnelege Arthur Collett (1879–1968) og Ingeborg Wedel Jarlsberg (1889–1951). Bror av boktrykker Halvor Peter Durban-Hansen (1908–82); dattersønn av professor Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940).

Gjennom flere årtier gjorde Arne Durban seg gjeldende i norsk kulturliv både som kunstner og kunstskribent. Hans skulpturer er utført i et tradisjonsfast naturalistisk formspråk. Produksjonen var stor, og hans arbeider finnes representert i mer enn 30 norske byer.

Durban utdannet seg opprinnelig som møbeltegner ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1928–33, men 1933 debuterte han på Høstutstillingen med to portretthoder. Samme høst begynte han på Kunstakademiets skulpturlinje under professor Wilhelm Rasmussen. Her gjennomgikk han tre års undervisning med de klassiske idealer for øyet og med krav om streng formdisiplin innen billedhuggerkunsten.

Durban har utført en rekke kvinneakter. Blant hans tidlige arbeider kan nevnes Ung pike fra 1940 og Ung kvinne fra 1941. Disse demonstrerer tydelig kunstnerens interesse for kvinnelegemet fremstilt etter de klassiske idealer. Figurene er vakkert proporsjonert, og som mange av hans stående kvinneakter er de fremstilt i kontrapoststilling med tyngden på den ene fot slik at kroppen fremstår i en svak S-formet kurvatur. Sittende kvinne fra 1954 og Sittende kvinne fra 1969 viser mer lukkede komposisjoner med formene samlet i et harmonisk hele. Hortenspiken fra ca. 1958 er mer dekorativt anlagt. På en høy sokkel svever kvinneskikkelsen med et seilskip, symbolet på byens tidligere næringsgrunnlag, i hånden. Durbans kvinneakter ligger ofte nær klassisismens skjønnhetsideal med sine harmoniske former og litt kjølige idealisme. De avrundede former og en lett stilisering viser dessuten påvirkning fra den franske billedhugger Aristide Maillol.

Durban unnviker de følelsesladede uttrykk, og kvinnefigurene kan derfor få et litt tørt og akademisk preg. Hans barnefremstillinger har imidlertid ofte en umiddelbar sjarm, der kunstneren har fanget skjønnheten i spinkle barnekropper. Pike med vann i hendene, Barn med fisk og Lekende småbarn viser barn intenst opptatt i en aktivitet. Hans Mor og barn-grupper i Sandefjord og på Rikshospitalet i Oslo er to av mange skulpturer der kunstneren fremstiller kvinnen og barnet som uttrykk for harmoni og sødmefylt enhet. Durban, som var kritisk til modernismens formeksperimenter, har uttalt: “Alle mine skulpturer er naturbygget, under trang til enkel helhet i uttrykket, under dyrkning av så foraktede egenskaper som skjønnhet hos kvinner og ynde hos barn.”

Det store relieffet Kristus og de tolv apostler over inngangsdøren til Namsos kirke viser figurene oppstilt i en rytmisk komposisjon, der Judas har lånt kunstnerens egne ansiktstrekk. Til forskjell fra de mange statiske skulpturer i Durbans produksjon beskriver monumentet over Oscar Mathisen menneskekroppen i energisk aktivtet. Her fremstilles øyeblikket da skøyteløperen forskyver vekten fra det ene ben til det andre, og denne illusjon av bevegelse gir spenst og driv til komposisjonen. I Svømmepike er kvinnekroppen sammenbøyd i konsentrert energi i øyeblikket før stupet. Durban var primært en modellør, som visste å utnytte bronsens detaljerte uttrykksregister.

Av hans fåtallige steinarbeider kan nevnes relieffene Vestavind og Østavind over inngangene til tårnene til Oslo Rådhus. Disse har en viss dekorativ effekt med de lett stiliserte fremstillinger av kvinner og barn. Det litt stive monumentet over Anders Sandvig viser derimot at kunstneren ikke helt behersket granittens nødvendige abstraksjon og forenklede formspråk.

Durban laget også en rekke gode portrettbyster. Bysten av maleren Rudolf Thygesen er impresjonistisk modellert med et livfullt uttrykk i det furete ansiktet under buskete bryn og håret liggende i urolige striper over pannen. Den hermeformete bysten av Henrik Groth viser forlagsdirektøren med et fast og bestemt uttrykk. Pupillenes klare avtegninger gir et konsentrert blikk, det sparsomme hårets sirlige frisyre gir inntrykk av orden, mens overflatens urolige struktur gir vitalitet til fremstillingen.

Ved siden av billedhuggerarbeidet virket Arne Durban også som forfatter og kunstkritiker. Han har bl.a. skrevet Norsk skulptur gjennom hundre år, Malerskikkelser fra 80-årene, Christian Skredsvig, Gustav Vigeland, Om skulptur, Malerskikkelser fra 1800–1880, Vigelandportretter og Kaare Espolin Johnson. I en årrekke hadde han en fast spalte i Magasinet for alle og Farmand, og han skrev kunstanmeldelser for Morgenbladet, Morgenposten og Handels- og Sjøfartstidende. Med sine konservative idealer og polemiske formuleringer kom han ofte i konflikt med representanter for etterkrigstidens modernisme. Han ble ofte benyttet som kunstnerisk rådgiver innen næringslivet, og han arbeidet også som teknisk tegner med formgivning og design for industrien.

    Bøker

  • Norsk skulptur gjennom hundre år, 1942
  • Malerskikkelser fra 80-årene, Trondheim 1943
  • Christian Skredsvig, 1943
  • Gustav Vigeland, 1945
  • Om skulptur, 1947
  • Malerskikkelser fra 1800–1880, Trondheim 1948
  • Vigelandportretter, 1977
  • Kaare Espolin Johnson, 1979

    Skulpturer (et utvalg)

  • Ung pike, bronse, Det kgl. Slott, Oslo, 1940
  • Ung kvinne, bronse, Fjordgløttveien, Oslo, 1941
  • Pike med vann i hendene, bronse, Legevakten, Oslo, 1950/55
  • Vestavind og Østavind, granitt, 1952
  • Rudolf Thygesen, bronse, NG, 1952
  • Sittende kvinne, bronse, Ullevål sykehus, Oslo, 1954
  • Kristus og de tolv apostler, over inngangsdøren til Namsos kirke, bronse, ca. 1958
  • Hortenspiken, bronse, ved innkjøringen til Horten, ca.1958
  • Barn med fisk, bronse, Ullevål sykehus, Oslo, 1958
  • Lekende småbarn, bronse, Studenterlunden i Oslo, 1958
  • Anders Sandvig, granitt, Lillehammer, 1958
  • Mor og barn, bronse, Sandefjord, 1959
  • Oscar Mathisen, bronse, Frogner Stadion i Oslo, 1959
  • Mor og barn, bronse, Rikshospitalet, Oslo, 1959
  • Sittende kvinne, bronse, Schous bryggeri, Oslo, 1969
  • Svømmepike, bronse, Moss og Kolbotn, ca. 1970
  • Henrik Groth, bronse, NG, 1981
  • O. R. Johannesen: “Arne Durban i Kunstforeningen”, i BTid.,14.9.1960
  • H. Alsvik: “Arne Durban i Kunstforeningen”, i Drammens Tidende Buskerud Blad10.2.1962
  • Ø. Parmann: Norsk skulptur i femti år,1969, s. 204–208
  • A. Aaserud: biografi i NKL,bd.1, 1982
  • K. Berg (hovedred.): Norges kunsthistorie,bd. 5, 1981, s. 373, bd. 6, 1983, s. 297, og bd. 7, 1983, s. 131, 316
  • Norske billedhoggere i dag,1983
  • E. M. Bugge i Aftenp.15.5.1992
  • Kulltegning av Ulf Aas; gjengitt i Aftenp. 15.6.1992