Grafiker. Foreldre: Skoleinspektør John Alfred Hofseth (1904–89) og øvingslærer Liv Sørsdahl (1906–93). Gift 1) 1971 med forfatter Kirsti Blom (1.5.1953–), datter av Hans Blom (1915–86) og hustru Halldis (1921–2000), ekteskapet oppløst 1977; 2) 1990 med kunsthistoriker Laima Petrusevičiute (11.10.1951–), datter av Bronislovas Petrusevicius (1919–1980) og Emilija Daugulypé (1915–). Navneendring til Sjur 1967. Fars fetter til Bendik Hofseth (1962–).

Arne Bendik Sjur har gjennom hele sitt kunstnerskap holdt seg til grafikk og tegning i små, klassiske formater og hovedsakelig koldnålsraderinger. Han er et av de betydeligste navn innenfor den grafiske kunst her til lands og har også vunnet internasjonal respons for sine særegne arbeider.

Arne Bendik Hofseth – som han het til 1967 – tilbrakte de første barneårene i Oslo, men da han var 9 år gammel, flyttet familien til Elverum, og etter examen artium der tenkte han på å bli arkitekt. En sykkeltur gjennom Europa med Hellas som mål og mye tegning underveis satte ham på andre tanker, og de billedmessige fruktene fra reisen gikk hjem hos opptakskomiteen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. I det ene året (1963–64) han holdt ut ved institusjonen, var det Olav Mosebekks tegneundervisning som gav mening med oppholdet. Han satte seg selv inn i de grafiske teknikkene ved skolen og studerte ellers sine forgjengere i museer. Særlig betydningsfullt var selvstudiet ved kobberstikksamlingen på Metropolitan Museum of Art i New York, som han ble kjent med under et USA-opphold 1966–67. Ellers har grafiske kunstnere som Goya, William Blake, Piranesi, Dürer og Palle Nielsen vært viktige veivisere for ham.

Oppholdet i New York ble viktig også av andre årsaker, og Sjur brukte mye av sin tid til å observere og tegne alle slags mennesker i metropolen. På turene med undergrunnsbanen lærte han seg å arbeide i små notisbøker, slik at ikke medpassasjerene ble oppmerksomme på de kjappe portretteringene som gav ham et viktig råmateriale. Denne metoden skulle han etter hvert utvikle til mesterskap. Noe av grunnlaget for hans fabelaktige observasjoner av andre lå – og ligger – i de talløse selvportrettene, der “gratismodellen” karakteriseres i alle posisjoner og over hele skalaen av mimikk og emosjonelle uttrykk. På Sjurs arbeidsbord finnes også en menneskeskalle og forskjellige dyrekranier, som bokstavelig talt er studert inn til beinet og ned i minste detalj.

Et av de mest interessante bildene Sjur laget på Manhattan, heter Strindberg i New York, hvor utsnittet av et ansikt dukker frem fra en psykedelisk malstrøm av mindre portretter, små nakne skikkelser, et eventyrslott og en skyskraper: Det myldrende motivet rommer både kulturhistoriske referanser (som Strindberg) og et persongalleri hentet ut av av den samtidige urbane jungelen. Denne feberaktige og figurrike sammenfatningen, som kan minne om et moderne inferno, er billedmessig fastholdt innenfor det klassiske, runde tondo-formatet.

Fra den flytende, oppløste visjonen gikk Sjur mot en strengere og gjennomgående symmetrisk struktur på sine billedmessige fortellinger, som viste inn mot angstens avgrunner og psykens sårbare områder. Synene fra slike tabubelagte forestillinger, hvor han tydelig blottla egne opplevelser og kampen for å bearbeide sine traumer, møtte en respons som gikk langt ut over de kunstkyndiges begeistring. Sjur satte ikke bare bilder på et stoff med gyldighet for mange, men traff også sitt publikum direkte ved å snakke om sine bilder og lytte til andres erfaringer med angst og ensomhet i galleriet.

Arne Bendik Sjur har, i tradisjonen fra Munch, arbeidet så nærgående og gått så dypt i sinnets irranger at han eliminerer mye av selvsensuren og åpner for det tilbakeholdte og trykkende. Dette har bidratt til å se og møte andre på en direkte og uforstilt måte også utenfor den tradisjonelle atelier- og gallerisituasjonen. For å kommunisere med et større publikum laget han også rimelige plakatutgaver og postkort av flere kjente koldnålsraderinger og stod selv som gateselger på Karl Johan sommerstid og solgte dem.

Sjur, som selv har sett tragiske resultater av sinnslidelser i sin nærmeste familie, er fortsatt med på å assistere og undervise tidligere psykiatriske pasienter på billedverkstedet “31 B” i Oslo. Det sosiale engasjementet og frigjøringen av egne ressurser gjennom bildet fikk ham også til å lage grafikk med et uttalt politisk fortegn i 1970-årene. Det pedagogiske parolepreget tok ofte overhånd i forhold til uttrykksstyrken i tidligere bilder, der han frigjorde seg fra de sensurerende instansene i bevisstheten. Unntaket var de fabelaktige portrettene av eldre mennesker, som Sjur delvis kjente fra sin egen tid som ferieavløser på skogsarbeid i ungdommen.

Etter 1970-årenes feministiske kamp kom en krise for det tradisjonelle mannsbildet, og Arne Bendik Sjur ble en av de få som forsøkte å se kritisk på sin egen rolle i kunstnerisk form. Hans grafiske nærgransking gikk ut over kritikken av den maskuline kulturen og satte den i sammenheng med et krasst blikk på hvordan man vanligvis formes innenfor familieinstitusjonen. Men også på dette feltet engasjerte han seg utenfor den kunstneriske tematikken ved å arbeide på et krisesenter for menn.

Kunstnerskapet har likevel alltid hatt forrang i Arne Bendik Sjurs virke, og en reise til Kina gav ham næring for en serie mesterlige trykk i 1980- og 1990-årene. Det gjelder særlig serien med tradisjonelle kinesiske husbåter og en dramatisk grafikksuite fra en gammel landsby. Den sistnevnte, med Bergman-tittelen Scener fra et ekteskap, skildrer en dyster nedbrytningsprosess, og forfallet innenfor det klassisk kinesiske miljøet kan tolkes både ut fra et politisk perspektiv og som en allegori over en mer allmenn, smertefull utvikling. Ut fra slike bilder skjønner man også hans egne ord: “Mitt anker er vissheten om å beherske et håndverk.”

Arne Bendik Sjur er representert med en rekke grafiske blad i Nasjonalgalleriet. Hans grafikk finnes dessuten i alle norske kunstmuseer foruten i Nationalmuseum i Stockholm, Göteborg Konstmuseum og Uffizi-galleriet i Firenze.

    Et utvalg

  • Portrett av en mann, litografi, 1966
  • Strindberg i New York, koldnålsradering, 1968
  • Fra mørke til mørke, koldnålsradering, 1970
  • Vinkes det tilbake?, koldnålsradering, 1974
  • Ole O. Lien, blyanttegning, 1977
  • Husbåtserien, koldnålsraderinger, 1982
  • Målstokken, koldnålsraderinger (sm.m. E. Økland), 1986
  • Scener fra et ekteskap, koldnålsraderinger, 1993
  • Fugleskjelett, koldnålsradering, 2003
  • H. Flor: “Arne Bendik Sjur”, i Kunsten idag nr. 1/1971
  • d.s.: Norske grafikere, 1979
  • H. Koefoed i Arne Bendik Sjur: Tegninger, 1979
  • S. Helliesen og B. Sørensen: biografi i NKL, bd. 3, 1986