Artist og sirkusdirektør. Foreldre: Tømmerfløter Einar Andersen (1888–1967) og Elna (1895–1920). Gift 1) med Gerd Gløgaard (3.2.1915–24.2.1970); 2) med Eva Sørensen f. Steene. Tok kunstnernavnet Arnardo 1927.

Arnardo var Norges ukronede sirkuskonge, han var dessuten tryllekunstner, slangemenneske og gjøgler.

“Jeg er døpt Arne Otto Lorang Andersen, men det navnet trylla jeg vekk,” sa Arnardo ved en anledning. Da han 1927 skulle ha et kunstner- og artistnavn, stoppet han noen dager opp ved Armido, men navnet skulle ha et bestemt antall bokstaver, nemlig det “magiske” tallet 7. Etter litt betenkningstid fant han på navnet ARNARDO, og brukte det alltid siden.

Allerede som seksåring laget Arnardo sitt første dukketeater i skjulet hjemme i besteforeldrenes hus på Alvim. Billettprisen var en øre for ståplass og to øre for å sitte. Han var tidlig blitt bitt av basillen, og han ville underholde, skape moro og glede; få frem hittil ukjente ting i seg selv, og på den måten få folk til både å more og forundre seg.

16 år gammel rømte han med Cirkus Empress, og ble engasjert av fru direktør Leonardi som slangemenneske, tryllekunstner og akrobat. Han har selv fortalt hvordan han øvde hjemme på Alvim: “Bestemora mi trodde jeg var gal hver gang jeg smøg meg igjennom noen små jernringer. – Dette kommer aldri til å gå bra. Arne, da! – Men jeg holdt på og gav meg ikke. Dette skulle jeg kunne til bunns, og jeg bestemte meg for å bli den beste blant likemenn.”

Sitt livs mest dramatiske artistnummer gjorde Arnardo trolig 29. april 1937. Da balanserte han på et bord og to stoler på taket av Odd Fellow-bygningen i Oslo, hvor Scala Teater lå i første etasje. Mens han balanserte, krøp han dobbelt igjennom en ring. Hensikten var å skape blest om de varieteforestillingene han hadde gående på Scala Teater. Filmavisen filmet det hele, og han måtte betale 500 kroner i depositum (for øvrig med en dekningsløs sjekk) til dekning av utgifter dersom han falt ned og ødela reklameskiltene på bygningen. Arnardos mesterstykke holder den dag i dag – og finnes på film for ettertiden.

Sesongen 1939 reiste Arne Arnardo med det daværende Cirkus Berny som forretningsfører og reklamesjef og lærte her mye nyttig om artister, sirkusdrift og PR, som han skulle dra nytte av ti år senere. Arnardo oppfant PRen før PR var blitt et begrep. Han kunne kunsten å pleie ryktet.

Under krigen var Arnardo aktiv som tryllekunstner, balansekunstner og trapesfenomen. Mens mange andre ble nektet å opptre av tyskerne, fikk Arnardo de nødvendige tillatelser. Han samarbeidet aldri med okkupasjonsmakten, men var ikke desto mindre i stand til å glede sitt publikum i en vanskelig tid for hele nasjonen.

Fra barnsben av drømte Arnardo om å få sitt eget sirkus. Drømmen lot seg realisere et stykke på vei rett etter den annen verdenskrig. Da kjøpte han sitt første telt av truppen “3 Ikelos”, også kalt “Midnattsolens sønner”, for 15 000 kroner, og 1949 gikk teppet opp for Cirkus Arnardos første forestilling. Sirkusorkesteret spilte opp ouverturen, og drømmen var blitt virkelighet. Den første forestillingen inneholdt 15 ulike sirkusnummer; hvor mange han selv deltok i, er uvisst. Siden gikk det bare slag i slag, og Arnardo, eller Gubben som han gjerne ble kalt og kalte seg selv, gikk aldri glipp av en forestilling i Cirkus Arnardo frem til han døde mens sirkuset spilte ved Munchmuseet i Oslo 4. mai 1995.

Arnardo var først og fremst gjøgler. I tillegg var han en storartet tryllekunstner og en fremragende PR-mann. Han var i alle henseende velmenende, og lot nesten aldri en anledning gå fra seg til å gjøre noe godt, enten alene som tryllekunstner og artist eller med hele sirkuset. Han underholdt i årevis både i fengsler, på husbåten for hjemløse i Oslo og for brannfolk og polititjenestemenn på vakt julaften, og ellers i sosial sammenheng for mennesker som likte en god latter. Han hadde et spesielt hjerte for barn og eldre.

Arnardo spilte sirkusdirektør Fandango i Arne Skouens film Cirkus Fandango 1953 og klovn i Oslo Nye Teaters forestilling August, August (1970–71) og utgav sin selvbiografi Sirkusliv (sammen med Bjørn Bjørnsen) 1962.

Han var “evig medlem” av Den Magiske Cirkel i Norge (1958), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1988) og innehadde H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull (1973). I Utsiktsveien på Alvim ble det 21. april 1985 avduket en byste av Arne Arnardo utført av Per Palle Storm.

Arne Otto Lorang Arnardo ligger begravd på Vestre Moland kirkegård ved Lillesand. Han var det man uten blygsel kan kalle en sirkuskonge.

  • Sirkusliv (sm.m. B. Bjørnsen), 1962
  • A. Arnardo og B. Bjørnsen: Sirkusliv, 1962
  • F. Jor og J.-K. Jørgensen: I livets manesje. Et møte med Arnardo og hans cirkus – i går, i dag og i morgen, 1998