Faktaboks

Arild Rypdal
Født
23. september 1934, Ålesund, Møre og Romsdal
Død
14. mai 2015, Ålesund, Møre og Romsdal
Virke
Forfatter, ingeniør og flyger
Familie
Foreldre: Disponent Trygve Rypdal (1907–72) og ekspeditør Sylvi Melang (1911–90). Gift 29.12.1957 med Sigrid Elisabeth Skrøvje (14.7.1935–), datter av bonde Trygve Skrøvje og Elise Skrøvje.

Arild Rypdal etablerte seg gjennom 1990-årene som den ledende forfatteren av spenningslitteratur i Norge. Fra debuten 1991 frem til 2002 utgav han én roman i året.

Rypdal vokste opp i Ålesund og har bodd der det meste av sitt liv. Faren var forretningsmann, og da den annen verdenskrig brøt ut 1940, ble han leder for en motstandsgruppe i Ålesund-distriktet. Gruppen ble oppdaget av Rinnan-banden, og faren måtte flykte til Storbritannia vinteren 1941. Han tok med seg familien på den dramatiske flukten til Shetland i forrykende uvær, og den 7 år gamle Arild begynte på britisk barneskole, mens faren ble ansatt i den britiske etterretningsorganisasjonen Secret Service.

Oppholdet i Storbritannia fikk stor betydning for Rypdal. Han måtte lære fag som fransk og latin, og ifølge ham selv lærte han mer i løpet av årene i Storbritannia enn han har gjort resten av livet. Hjemmet ble også et tilholdssted for agenter, og her kom han for første gang i kontakt med et miljø han senere skulle beskrive som forfatter. Etter krigen flyttet familien hjem, og han avsluttet utdannelsen ved å ta ingeniøreksamen ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg 1955. Tidligere hadde han tatt privat flygerutdanning og deltatt i et samarbeidsprosjekt med det amerikanske flyvåpenet i Tyskland, der han fikk opplæring i elektroteknikk.

Arild Rypdal gikk inn i sin fars bedrift som driftsingeniør 1957, og fem år senere startet han sin egen virksomhet, som ble kjøpt opp av daværende Christiania Spigerværk (nå Elkem) 1967. Her arbeidet han som sjef til han ble ansatt som lufthavnsjef for Midt-Norge stasjonert på Vigra lufthavn ved Ålesund, en stilling han hadde i 17 år til han pensjonerte seg etter sin litterære debut 1991.

Det var for å få en mykere overgang til tilværelsen som pensjonist at Rypdal begynte å skrive thrillere fra internasjonalt agentmiljø. At han valgte spenningssjangeren, var ikke unaturlig ut fra hans varierte bakgrunn og mangesidige erfaring fra tekniske fag og som radiotekniker, ingeniør, flyger, industrileder og lufthavnsjef. Og det er vel heller ikke overraskende at den britiske etterretningsorganisasjonen MI-6 spiller hovedrollen i alle romanene, uten at noen av personene er tildelt helteroller. Rypdal har vært svært opptatt av at handlingen i bøkene hans skal ha rot i virkeligheten, og det ligger gjerne et halvt års omfattende reiser og grundige studier bak hver bok for å få bakgrunn og miljøer så ekte som mulig. Så har han da også fått svært gode kritikker for romanene sine, ikke minst på grunn av troverdigheten og de detaljerte miljøskildringene.

Arild Rypdal debuterte med Hexagon, der handlingen dreier seg om maktspill i Kreml, presidentattentat i Pakistan, kidnappinger i Norge, en stjålet uranlast i Sovjet og korrupsjon på høyeste nivå i Storbritannia. Slike plot, der storpolitikk med verden som arena danner bakgrunnen, er typiske for Rypdals bøker. Det som kjennetegner dem, er hans store kunnskaper om internasjonal politikk og etterretning. Det gjør bøkene nesten skremmende dagsaktuelle. Hans neste roman, Orakel, ble kåret til årets beste kriminal- og spenningsroman og tildelt Rivertonklubbens Den Gylne Revolver. Djevelens stoff ble 1995 nominert fra Norge til den skandinaviske kriminallitteraturprisen Glassnøkkelen.

Arild Rypdal er gift og har fire voksne barn. Etter å ha bodd i fødebyen Ålesund det meste av sitt liv, har han nå bosatt seg i sin kones hjemby Mandal.

Verker

  • Hexagon, 1991
  • Orakel, 1992
  • Grønn desember, 1993
  • Kodene i Metrograd, 1994
  • Djevelens stoff, 1995
  • Drakon, 1996
  • Guds brødre, 1997
  • Himmelens villmenn, 1998
  • Intermesso i Praha, 1999
  • Dødens konsulent, 2000
  • Triangelets herre, 2001
  • Sorte engler, 2002

Kilder og litteratur

  • Stavanger Aftenblad 15.10.1992 og 18.10.1995
  • Aftenp. 27.10.1994, 9.4.1995, 20.9.1995 og 22.9.1999
  • Sunnmørsposten 22.8.2001
  • opplysninger fra H. Aschehoug & Co.
  • samtale med den biograferte

Portretter m.m.

  • Tegning av Roar Hagen, u.å.; Tostrupkjelleren, Oslo