Forfatter. Foreldre: Direktør Arild Otto Nyquist (1911–74) og Gerd Brænne (1913–84; se Gerd Nyquist). Gift 1960 med butikkekspeditør Anne-Kari Mosebekk (30.8.1939–), datter av billedkunstner Olav Mosebekk (1910–2001) og Ellen-Sofie Deinboll (1916–67).

Arild Nyquist var en av den norske samtidslitteraturens mest fantasirike – og produktive – forfattere. I bøkene sine vekslet han mellom naivistiske, surrealistiske og satiriske skrivemåter. Han dyrket de fleste sjangere: dikt, romaner, noveller, epistler, essays, kåserier, skuespill og sakprosa. Han utgav også flere bøker for barn og unge og spilte inn en rekke plater, der han fremførte egne tekster til musikkakkompagnement. En rekke grunnmotiver og nøkkelscener ble gjentatt og variert i forfatterskapet, som var ujevnt. På sitt beste var imidlertid Nyquist en betydelig stilist. Fremfor alt bæres forfatterskapet oppe av en tøylesløs fantasi.

Nyquist vokste opp på Røa like utenfor Oslo. Faren var skipsmegler og moren den kjente krimforfatteren Gerd Nyquist. Sterke spenninger mellom foreldrene kom til å prege Arilds oppvekst; bl.a. led han i en periode av anorexia. I flere bøker tar han opp disse problemene i tildekt form, og dessuten direkte i to selvbiografiske romaner, Barndom (1976) og Ungdom (1993). Den siste ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris.

Som 23-åring begynte Nyquist på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole for å utdanne seg til kunstmaler, men utdannelsen ble avbrutt, og 1968–75 var han ansatt som formingslærer ved en folkeskole i Stamsund i Lofoten. Siden 1975 har han livnært seg som kunstner og forfatter.

Han debuterte 1963 med den relativt tradisjonelle barndomsromanen Ringer i et sommervann. 7 år senere kom Dexter & Dodater, en bok preget av det modernistiske oppbrudd i slutten av 1960-årene, der Nyquist kombinerer naivisme og burlesk fantasi på en måte som blir karakteristisk for størsteparten av forfatterskapet. Typisk for skrivemåten er den utstrakte bruken av personifisering og jongleringen med ord og uttrykk. Disse teknikkene rendyrkes i Frakken tegner og forteller, Abel XIV og Blæsch og andre historier. I den første begynner satirikeren Nyquist for alvor å bite fra seg, med latterliggjøring av myndighetspersoner og brodd mot samfunnsutviklingen.

Mer realistisk er Barndom (1976), en ypperlig barndomsskildring, som rommer både humor og alvor. I R. Fortellinger for nordmenn føres linjen fra de tidligere bøkene videre. En mørk undertone slår stedvis gjennom det absurde og burleske, mens Kollvikabrev er en mer hverdagsnær bok, der Nyquist beretter med humor og overskudd om store og små hendelser i sitt liv som lærer og dikter i Stamsund.

Den surrealistiske metaromanen Abborfiske i Norge har satirisk brodd mot tidens høyrebølge. Tittelen er overraskende nok identisk med navnet på romanens hovedperson. Tettere på den groteske sjangeren ligger fortellingene i På Geilo, sa Tom. Noen av tekstene synes å ha rot i traumatiske barndomsopplevelser, noe som gjelder i enda høyere grad for den nokså hermetiske romanen med den merkelige tittelen Løp, Johan – vent! (Brannen). Samlingene Skalden Odvar og andre svingslag, Mr. Balubers trompet og Giacomettis forunderlige reise inneholder tekster av ulikt slag og varierende kvalitet. Mer vemodige, men like fullt sorgmuntre er tekstene i erindringsboken Bilder. Reiser (1991). Svart humor preger på sin side Mort og ? Romanen Novellen, der motiver og handlingstråder fra forfatterskapets tidligere faser blir tvunnet på nytt. 2000 kom Nyquists fortellinger i samlet utgave.

Nyquists debutsamling som lyriker, den naivistiske og nonsenspregede Nå er det jul igjen! og andre dikt, gav støtet til en heftig debatt om “søppellitteratur” og statlige støtteordninger. Den ble endog omtalt og sitert fra på Stortingets talerstol. Fra “Feriehuset September” er en samling i samme gate. Mer betydelig er Kelner! fra 1979. Høyest som lyriker nådde imidlertid Nyquist i det lange prosadiktet som utgjør boken Havet. Et dikt om livet og døden og i Høst i august, som begge er alvorlige og dypt personlige diktbøker. 1999 kom Dikt i samling.

Som barnebokforfatter debuterte Nyquist 1978 med Da onkel Krokodille og fetter Bamse drog til byen, en fortelling i Ole Brumm-tradisjonen. I avisen og Reisen til Drammen, som med lun humor og varme forteller om ensomme mennesker, er betegnet som barnebøker, men kan like gjerne leses av voksne. Mer burlesk er Flyvende fru Rosenkrantz, mens versene og korttekstene i Lille Per og enda mer og Slemme Lars ligner en bevisst lek med tidligere tiders pedagogisk barnelitteratur. Det samme gjelder Jeg heter Arild. Et høydepunkt i Nyquists forfatterskap for unge er romanen Knapphuset, om en ung gutt som drømmer seg vekk fra en trist hverdag – en typisk Nyquist-bok.

Arild Nyquist utgav en rekke plater og turnerte som rocksanger med eget band. Han var også meget etterspurt som oppleser og kåsør på skoler og i andre sammenhenger og var aktiv som billedkunstner med mange utstillinger. Hans billedkunst bæres oppe av den samme naivistiske strek som deler av hans diktning gjør. Som eksperimentell multikunstner inntok Nyquist en særegen plass i norsk kulturliv.

  • Ringer i et sommervann, roman, 1963
  • Dexter & Dodater, tekster, 1970
  • Frakken tegner og forteller, roman, 1971
  • Nå er det jul igjen! og andre dikt, 1972
  • Abel XIV, roman, 1973
  • Blæsch og andre historier, 1974
  • Fra “Feriehuset September”, dikt, 1975
  • Barndom, roman, 1976
  • R. Fortellinger for nordmenn, 1977
  • Kollvikabrev, 1978
  • Kelner!, dikt, 1979
  • Skalden Odvar og andre svingslag, tekster, 1980
  • Abborfiske i Norge, roman, 1981
  • På Geilo, sa Tom, noveller, 1982
  • Mr. Balubers trompet, tekster, 1984
  • Havet, dikt, 1985
  • Løp, Johan – vent! (Brannen), roman, 1986
  • Giacomettis forunderlige reise, roman, 1988
  • Bilder. Reiser, erindringer, 1991
  • Høst i august, dikt, 1992
  • Nå er det jul igjen – Tyve år etter, 1992
  • Ungdom, roman, 1993
  • Mort, noveller, 1994
  • ? Romanen Novellen, 1995
  • Dikt i samling, 1999
  • Sølvfiskene og andre eventyr (for voksne), 2000
  • Samlede fortellinger, 2000

    Barne- og ungdomsbøker

  • Da onkel Krokodille og fetter Bamse drog til byen, 1978
  • I avisen, 1981
  • Reisen til Drammen, 1982
  • Flyvende fru Rosenkrantz, 1983
  • Lille Per og enda mer, 1984
  • Slemme Lars, 1987
  • God dag og adjø, 1988
  • Jeg heter Arild, 1990
  • Tenk om...!, 1992
  • Noen, 1994
  • Knapphuset, 1995
  • Krokodillesang, 2002
  • Opplysninger fra A. Nyquist
  • diverse intervjuer og anmeldelser i aviser og tidsskrifter
  • T. Birkeland m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 1977, s. 323–326
  • Ø. Rottem: Norges litteraturhistorie, bd. 7, 1997, s. 484–499
  • J. I. Reilstad: “Mellom dexter og dodater. Nyquist i sans og samling”, i Vinduet nr. 2/1999, s. 56–63