Jazzmusiker og komponist. Foreldre: Taktekker Fredrik Andersen og Bergljot Holthe. Gift 1991 med skuespiller Hege Schøyen (22.5.1957–), datter av møbelhandler Erik Schøyen og regissør Eli Skolmen.

Andersen regnes som Norges ledende jazzbassist i vår tid. Han er en meget kreativ og inspirerende jazzmusiker, som stadig har skapt seg nye musikalske områder, ofte i samarbeid med nye yngre utøvere.

Arild Andersen ble tidlig interessert i jazzmusikk, og startet sin musikerbane som gitarist i Riverside Jazzband på Strømmen 1962–63. Året etter gikk han over til kontrabass, og var 1964–68 med i pianisten Roy Hellvins trio, samtidig som han studerte ved Oslo tekniske skole. Han har vært yrkesmusiker siden 1968. Selvlært på sitt instrument utviklet han etter hvert en fremragende instrumentteknikk og en varm syngende tone, som gjorde at han raskt ble etablert som den førende jazzbassist i Norge. Allerede 1969 ble han tildelt Norsk Jazzforbunds årlige ærespris, Buddy-statuetten.

1967 innledet Arild Andersen et langvarig samarbeid både med Karin Krog og Jan Garbarek, som også etter hvert medførte stor internasjonal oppmerksomhet. Han spilte fast i Garbareks grupper frem til 1973, og medvirket også i grupper ledet av amerikanske toppmusikere som trompeteren Don Cherry (1968 og 1971), saksofonistene Stan Getz (1970), Sonny Rollins (1971) og Sam Rivers (1973), komponisten George Russell (1970–73), og pianisten Paul Bley (1972–73). Vinteren 1973–74 tilbrakte han i New York, lyttet, lærte, og gjorde bl.a. plateinnspilling med den amerikanske avantgardetrombonisten Roswell Rudd.

Fra 1974 har han i hovedsak ledet egne moderne grupper, oftest i kvartett- eller kvintettformat, som hele tiden har vært blant de førende innen norsk og europeisk jazz. Hans første kvartett (1974–79) spilte ved en rekke europeiske festivaler, og 1975 ble han kåret til Årets bassist ved en avstemning foretatt av The European Jazz Federation. Han arbeidet også svært nært med sangeren Radka Toneff 1975–81.

1982 startet de to “veteranene” Arild Andersen og Jon Christensen en egen kvintett hvor de tok med tre den gang nye lovende navn, som alle senere har markert seg sterkt i internasjonalt jazzliv – trompeteren Nils Petter Molvær, saksofonisten Tore Brunborg og pianisten Jon Balke. Gruppen fikk etter hvert navnet Masqualero, etter tittelen på dens første plateinnspilling. Den gjorde etter hvert flere plateinnspillinger og vant stor internasjonal oppmerksomhet, bl.a. gjennom turneer både i USA og Europa. Masqualero eksisterte frem til 1991, fra 1987 som kvartett uten Balke. Mye av gruppens musikalske materiale ble komponert av Arild Andersen.

Fra midten av 1980-årene har Arild Andersen også stått som komponist og musikalsk leder for en rekke bestillingsverk i større format. Det første i rekken, Gjennom vinterdikt og eventyr, ble laget til Dølajazz på Lillehammer 1984, deretter fulgte Sagn til Vossajazz 1990, Arv til Festspillene i Bergen 1993 (hvor han baserte musikken på mange av de samme norske folketoner som Edvard Grieg benyttet), og Arild Andersen prosjekt (senere plateutgitt under tittelen Hyperborean) til jazzfestivalen i Molde 1995. 1994 skrev han musikk til teateroppsettingen Kristin Lavransdatter.

    Plateinnspillinger (et utvalg)

  • A Molde Concert, 1981
  • If You Look Far Enough, 1992
  • Hyperborean, 1996
  • Achirana (med Vassilis Tsabropoulos og John Marshall), 2000
  • Norsk Jazzarkivs database
  • J. Bergh: Norwegian Jazz Discography 1905–1998, 1999