Evangelist og misjonsleder. Foreldre: Klokker Kåre Edvardsen (1917–85) og husmor Astri Svindland (1919–2005). Gift 1956 med sekretær Kari Åmot (2.7.1938–), datter av bussjåfør Samuel Åmot (1910–86) og hustru Cecilie (1912–80).

Aril Edvardsen var en av dem som sterkest har påvirket norsk kristenliv i de siste tre tiårene av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Han brakte mange impulser fra amerikansk og koreansk kristenliv til Norge, og han var pioner i bruk av moderne medier som fjernsyn i evangeliserings- og misjonsarbeid og en av pådriverne for oppheving av kringkastingsmonopolet.

Edvardsen vokste opp i Kvinesdal. Han var AUF-politiker og dansemusiker i tenårene, men etter en kristen omvendelse sluttet han seg til pinsemenigheten og begynte å reise som predikant. 26 år gammel grunnla han senteret Sarons Dal i hjembygda. Det skulle virkeliggjøre en visjon han hadde fått fem år tidligere. Selv sa han at Gud kalte ham til å bringe det kristne evangelium til millioner av mennesker over hele verden.

Edvardsens idé var at det er mye mer effektivt å gi økonomisk støtte til folk som arbeider som forkynnere i sitt eget hjemland enn å sende misjonærer fra Norge til en fremmed kultur. Gjennom bladet Troens Bevis samlet han inn penger til nasjonale evangelister, ansatt av lokale kirker rundt i verden. Troens Bevis finansierer omkring 700 evangelister over hele verden.

Edvardsen var også nyskapende ved at han ikke startet noen misjonsorganisasjon med medlemmer og foreninger. Hans støttespillere ble knyttet til ham gjennom bladet og gjennom det årlige sommerstevnet i Sarons Dal. Siden 1970 har det hver sommer vært mange tusen på disse stevnene. Gjennom de mange utenlandske talerne som Edvardsen inviterte dit, har impulser fra den karismatiske vekkelsen og trosbevegelsen blitt spredt til Norge, langt utenfor pinsebevegelsen.

Edvardsen var også tidlig ute med å satse på moderne medier. Det begynte med radioprogrammer som ble laget i Sarons Dal og sendt fra flere kringkastingsstasjoner i misjonslandene. I midten av 1970-årene bygde han opp et produksjonsapparat for fjernsyn i sørlandsbygda. Fra 1997 blir programmene også distribuert via en satellitt som dekker Midtøsten og deler av Afrika og Asia. Edvardsen begynte tidlig å argumentere for opphevelse av kringkastingsmonopolet i Norge, og han var utvilsomt medvirkende til at dette synet vant frem, særlig i Kristelig Folkeparti.

Det er likevel som evangelist Edvardsen først og fremst ble kjent, etter hvert over hele verden. I 1960-årene begynte han å holde store møtekampanjer i mange land. Fra midten av 1980-årene satset han særlig på Øst-Europa og Sovjetunionen, og han hadde bygd opp et omfattende kontaktapparat der da Sovjetunionen brøt sammen. I 1990-årene konsentrerte han kampanjene om den muslimske verden, hvor han bygde opp kontakt med de politiske myndigheter i flere land. Særlig bemerket ble hans møte med Yasir Arafat 1998. Fra Edvardsen, som lenge hadde vært en eksponent for det Israel-vennskap som preger mange norske kristne, var dette et sterkt og bevisst signal. I likhet med mye annet Edvardsen gjorde, skapte det sterk debatt.

Siden Edvardsen ikke satset på å bygge opp egne institusjoner og misjonsstasjoner, men arbeidet gjennom lokale kirker, er det vanskelig å måle betydningen av Sarons Dals virksomhet rundt i verden. I Norge er det lettere å få øye på hans innflytelse. Han ble i 1970-årene den fremste eksponenten for den karismatiske vekkelse, en bevegelse som fremhevet pinsevekkelsens åndsgaver. Men mens pinsevekkelsen førte til at det ble dannet nye menigheter, gikk den karismatiske vekkelsen i første omgang inn i de eksisterende menigheter, og var økumenisk i sin karakter. Edvardsen betonet bevisst det tverrkirkelige, og mange fra lutherske sammenhenger deltok i Sarons Dal og tok med påvirkningen derfra.

Denne tverrkirkelige karismatikken, som også omfattet katolikker, ble sterkt omstridt i pinsebevegelsen. Edvardsen brøt med tradisjonelle teologiske oppfatninger og arbeidsmetoder. Pinsebevegelsen består av selvstendige menigheter, men tradisjonelt har Filadelfia i Oslo vært bevegelsens ledende menighet. Edvardsen og Sarons Dal ble et alternativt sentrum, og dessuten en konkurrent til bevegelsens egne virksomheter. Striden spisset seg til i 1970-årene, og ledende forstandere – de såkalte Oslobrødrene – bad Edvardsen om å forlate pinsebevegelsen. Sarons Dal hadde aldri formelt sett hørt til pinsebevegelsen, derfor ble det heller ikke noe formelt brudd. Men alle pinsemenigheter måtte ta stilling, og det førte til strid i mange år.

I 1980-årene ble Sarons Dal innfallsport i Norge for trosbevegelsen, med sin sterke vekt på helbredelse ved bønn og materiell velstand som uttrykk for Guds velsignelse. Senere distanserte Edvardsen seg fra denne forkynnelsen, men han var uten tvil viktig for at den slo igjennom i Norge.

Etter hvert ble Edvardsen mer akseptert utenfor pinsebevegelsen. 1986 ble han invitert som hovedtaler på en stor tverrkirkelig aksjon i Oslo. Det ble også opptakten til forsoning med Oslobrødrene. Nå er han respektert i vide kretser. Først og fremst var han anerkjent som en dyktig kommunikator, som visste å få folk i tale.

Edvardsen skrev en rekke bøker, som har kommet ut på forlaget Logos. Sarons Dal driver også bibelskole, og mange menighetsledere har gått der. I 1970- og 1980-årene inviterte Edvardsen kjente politikere til sommerstevnene sine. Det bidrog til å gjøre ham og Sarons Dal kjent blant folk flest. Den anerkjennelse virksomheten hans nå har, viste seg bl.a. ved at kong Harald og dronning Sonja besøkte Sarons Dal 1998. De siste årene har sønnen Rune Edvardsen overtatt mye av ansvaret for virksomheten.

Aril Edvardsen var en foregangsskikkelse i norsk kristenliv og bidrog til å endre både arbeidsmetoder og oppfatninger. Han var omstridt, men hans innflytelse kan ingen benekte.

    Bøker (et utvalg)

  • Jobs Gud. Hva historien lærer oss om Gud, Satan og mennesket sett i forhold til hverandre, Kvinesdal 1967 (ny utg. 1993)
  • Høsten i flammer. Misjonen i det 20. århundre, Kvinesdal 1969
  • Åndens dåp – Åndens gaver, Kvinesdal 1970
  • Guds kongedømme – riket i den hellige ånd, Kvinesdal 1976
  • Mannen fra Nasaret, Kvinesdal 1976
  • Kjærlighetens terapi, Kvinesdal 1982
  • 1990-årene – Guds tiår for Europa, Kvinesdal 1990
  • Falne guder og den nye verdensordning. Historien om den moderne livsfilosofi som har brakt vår sivilisasjon på sammenbruddets rand, 1992 (ny utg. 1998)
  • Verdensinnhøstningen på vei mot oss. Hvordan du, din menighet og ditt hjemsted nå kan bli delaktig i verdensvekkelsen, Kvinesdal 1993
  • Kampen mot Goliat, Hovet 1996
  • Jesus og israelere, palestinere, samaritanere og oss andre syndere, Skjetten 1999
  • P. Leer-Salvesen: Aril Edvardsen. Mannen og bevegelsen i Sarons Dal, Stavanger 1974
  • A. Møller: Aril Edvardsen i Sarons dal, 1978
  • M. Harris: Drømmer blir virkelighet. Den autentiske biografi om Aril Edvardsen, Kvinesdal 1986
  • S. Sørensen (red.): Aril Edvardsen. Guds mann i tiden (festskrift til Edvardsens 60-årsdag), 1998
  • E. Borgen: Himmelen revner (dokumentarfilm om Aril Edvardsen), 2004