Forretningsmann og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Ole Houen (1781–1851) og Christiane Margarete Hoelfeldt Ellefsen f. Lund (1795–1860). Gift 24.8.1859 med Mary Ann Tompson (23.3.1836–1932). Bror av Christopher Holfeldt-Houen (1820–90).

Anton Christian Houen er best kjent for sine store donasjoner til Nasjonalgalleriet, til kunstnere og vitenskapsmenn, til Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon og til hjembyen Arendal. Dessuten er han kjent som stifter av en arkitekturpris. Det økonomiske grunnlaget for donasjonene var en betydelig formue opparbeidet gjennom skipsfart, handel og aksjespekulasjon.

Houen vokste opp i Arendal i en familie som tilhørte byens elite. Farsslekten kom fra Porsgrunn. I Arendal ble Ole Houen først lærer ved realskolen, men startet kjøpmannshandel i et hus ved Pollen året etter at Anton Christian ble født. Moren tilhørte den kjente skipsrederslekten Lund i Farsund. Hun var enke uten barn da hun giftet seg med Ole Houen; i første ekteskap hadde hun vært giftet inn i Ellefsen-familien, en av Arendals mektigste slekter.

Tidlig på 1800-tallet var det vanlig at borgerskapets barn ble sendt til utenlandske handelshus noen år for å lære handel, språk og dannelse. Det skjedde da også med Anton Christian og hans to eldre brødre, (Kjeld Jacob) Georg Houen (1818–41) og Christopher Holfeldt-Houen (1820–90). Christopher tok farvel med handelen og ble katolsk prest; Georg tok til med studier i Christiania og fikk utgitt dikt og filosofiske skrifter før han drog til utlandet for å lære handel, men døde bare 23 år gammel.

De første læreårene i handelen fikk Anton Christian Houen i firmaer der hans to brødre tidligere hadde vært, først 1838–41 i firmaet Bourdon, et av de betydeligste handelshusene i Dunkerque, og deretter 1841–45 hos T. E. Dahl i Newcastle. Arbeidet hos Dahl ble hans springbrett til egen forretning i byen, som han startet 1845, men de store tapene etter februarrevolusjonen 1848 førte til at han måtte innstille virksomheten. Han var noen år agent i Spania og Italia, inntil han 1853 ved hjelp av venner igjen etablerte sin virksomhet i Newcastle. De neste 20 årene drev han en utstrakt handel, særlig med Frankrike, Spania og Italia. Dessuten hadde han aksjer i jernbane, kraftverk, gruver og dampskip, fordelt på selskaper i Storbritannia, India, New Zealand, Australia, Argentina, Brasil og USA.

Houen giftet seg med Mary Ann Tompson. Ekteparet fikk fire barn og bodde i et herskapelig hus i Newcastle. 1873 bygde Houen et nytt hjem, Villa Flora i Firenze. For det meste bodde hans kone og barna der, mens Houen drev sine forretninger og sin omfattende reisevirksomhet fra Newcastle; først 1887 oppløste han hjemmet der. Reisene var vel så mye av kulturell som av forretningsmessig karakter, og han var på reiser både før og etter at han stiftet familie. Houens reisedagbøker for perioden 1841–58 gir et godt innblikk i hans interesse for kunst, kultur, arkitektur og språk, og i hans aristokratiske legning, som var grunnlaget for hans store donasjoner.

Allerede da han oppløste sitt hjem i Newcastle 1887, gav Houen malerier han hadde kjøpt på sine reiser til Nasjonalgalleriet i Kristiania. 1893 ble det fulgt opp med et fond som i årenes løp satte Nasjonalgalleriet i stand til å kjøpe inn over hundre malerier og noen skulpturer. Mange av maleriene er hovedverk i norsk malerkunst. Dessuten er Houens fond til premier for god arkitektur og hans legat for norske kunstnere, vitenskapsmenn og dekorasjonsmalere velkjente. I forbindelse med Nansens Fram-ekspedisjon 1893–96 gav Houen et større bidrag. Som takk ble en liten øy i Nordishavet kalt Anton Christian Houens ø.

I forbindelse med innvielsen av Arendals nye kirke 1888 gav Houen et større beløp til innkjøp av nytt orgel; i tillegg gav han et maleri til kirken. 1891 fulgte en langt større gave for å få reist aldershjemmet “Margarete-stiftelsen” i hans gamle hjemby. Disse gavene til hjembyen var nok resultater av hans reise dit 1887. Da hadde han fått se at den store skipsfartsbyen, hvor formuen per innbygger i 1875 var tre ganger større enn i noen annen norsk by, hadde svunnet inn etter bankkrisen 1886. Gavene kom med andre ord i rette tid. Houens gaver til hjembyen hadde også sammenheng med hans takknemlighetsgjeld til byens borgere: Etter den store bybrannen 1840 hjalp de hans familie til et nytt hus da det gamle gikk tapt.

  • Reisedagbok 1841–1858, utg. av A. Høvik, Arendal 1993
  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • G. Lund: Farsund-Lundene,1950, s. 51
  • A. Høvik: Anton Christian Houen. Reisedagbok 1841–1858, Arendal 1993
  • K.-O. Masdalen: “Anton Christian Houen og Margarete Stiftelsen”, i Årbok for Arendal historielag 2, Arendal 1996, s. 83–94
  • Ø. Rosenvinge: “Anton Christian Houens gave til Nasjonalgalleriet i 1887”, ibid., s. 95–105
  • A. Høvik: “En kulturens vugge i Arendal. De tre begavede Houen-brødrene fra huset ved Pollen”, i Årbok for Arendal historielag 6, Arendal 2000, s. 47–66

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av P. N. Arbo; Arendal rådhus