Forfatter. Foreldre: Kaptein, senere oberst og felttøymester Frederik Meyn (1790–1853) og Elisabeth Dorothea Schriver (1796–1882). Ugift.

Antoinette Meyn livnærte seg som voksen ugift kvinne som forfatter under pseudonymene Marie og Holger Birch.

Hun vokste opp på Kongsberg, der faren var bestyrer og senere direktør ved Kongsberg Vaabenfabrik. Familien flyttet til Christiania da hun var 16 år gammel. Moren var sykelig, og Antoinette fikk ansvar for pleie og for husholdningen. I tillegg tok hun undervisning i tysk og engelsk. Senere fikk hun en reise til København og et lengre opphold i Hamburg. Da faren døde, var hun 26 år. I over 20 år pleiet hun den syke moren, som så flyttet til stedatteren. 47 år gammel og uten inntekt skulle Antoinette Meyn begynne sitt eget liv. Forfatterskapet ble redningen.

1875 kom den første boken, under forfatterpseudonymet “Marie”: I Tusmørket. Et Hverdagsbillede. Hverdagshistorier ble Maries kjennemerke. Det er mange enslige kvinner i fortellingene; ekteskapet er ikke alltid den beste løsning. Marie er skeptisk til det ukvinnelige ved emansipasjonen, men hun er for den ugifte kvinnes “berettigede Trang til Selvstændighed”, til eget arbeid. Den oppofrende kvinnen er et ideal i bøkene hennes: Én reiser til Kaiserswerth for å bli diakonisse, én til Afrika som misjonær, én blir sykepleier i New York. Hjemme kan en kvinne ta imot elever, eller hun får en liten arv. Disse kvinnene er ikke velstående, men de kan leve et anstendig liv uten å belaste familien.

Antoinette Meyns egne snevre livserfaringer ble godt utnyttet. I brevromanen Gjennem Kamp er handlingen lagt til Hamburg, mens Fra min fødeby har undertittelen “Karakterskildringer” og viser et skarpt blikk for typer i hjemlige trakter. Romanen I det stille tar opp forholdet mellom by og land, med landet, naturen og det enkle liv som idealet. Ekteskapet som parti er uverdig; men i fortsettelsen Hjemmet, med undertittelen “Hverdagsbilleder”, viser forfatteren at det gode ekteskap mellom edle mennesker er mulig.

I Fra Fars og Mors Tid skriver Meyn om nær fortid. I de historiske romanene frigjør hun seg fra sin egen tid og skildrer “gamle Dage” med overbevisende lokalkoloritt, som i Svundne Tider med handling fra 1600- og 1700-tallets Kongsberg. Dyvekes Hus er et “drømmebilde”, mens En Kjærligheds-Historie fra gamle Dage går inn i Christian 6s tid.

Forfatterinnen insisterte på sin anonymitet, og da Marie var avslørt, ble hun “Holger Birch”. Kritikerne hadde vært nedlatende og overbærende til Marie, men Holger Birch, den “mannlige debutant”, ble rost: “dette var noget andet end 'Maries' oppstyltede fraser”.

I en tid med realisme og naturalismens elendighet, med bohemer og emansiperte kvinner, var Maries bøker “trygg” og populær lesning. Bøkene kom i flere opplag og ble oversatt til svensk, tysk og engelsk, og i en periode var Meyns bøker de mest utlånte på Deichmanske bibliotek.

Antoinette Meyn bodde beskjedent i Pilestredet i Kristiania. De siste 18 år var Mogens Thorsens Stiftelse på Drammensveien hennes hjem, og der døde hun 1915, 88 år gammel.

    Under pseudonymet Marie

  • I Tusmørket. Et Hverdagsbillede, 1875
  • Gjennem Kamp. Et Livsbillede, 1876 (4. omarb. opplag, med undertittelen En Brevveksling fra Firtiaarene, 1900)
  • Fra min Fødeby. Karakterskildringer, 1877
  • I det Stille. Skildringer fra den hjemlige Arnes Synspunkt, 1878
  • Ved egen Kraft?, 1879
  • Hjemmet. Hverdagsbilleder, 1881
  • I ensomme Timer, 1883
  • Fra Fars og Mors Tid. Et Tidsbillede, 1884
  • “Dyvekes Hus”. Et Drømmebillede, 1885
  • Drivende Skyer, 1887
  • Svundne Tider. Et Tidsbillede, 1893
  • Stadier. En Penneskitse, 1894
  • En Kjærligheds-Historie fra gamle Dage, 1896

    Under pseudonymet Holger Birch

  • Pressede Blomster. Et Manuskript, 1889
  • Drøm og Virkelighed, 1891
  • Bibliografi (under Marie) i NFL, bd. 4, 1896
  • A. Bøe: “Frøken Antoinette Meyn. Forfatterinden 'Marie'”, i Urd, 1907
  • NLH/Bull, bd. 4, 1937, s. 112
  • M. Haaland: Forfatterinnen alle engang kjente: Marie. “Holger Birch”, eller Antoinette Meyn (1827–1915), 1985
  • d.s.: “Kongsbergs glemte forfatterinne”, i Laagendalsposten 2.8.1985
  • Å. H. Lervik: Evig din, 1985
  • E. Aasen: Kvinners spor i skrift, 1986, s. 90–92
  • A. de Vibe: “Underholdningslitteraturen 1840–1900”, i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 1, 1988, s. 95–96