Anne Pedersdotter er den mest kjente av de mange kvinner som på 1500- og 1600-tallet ble dømt og henrettet som hekser i Norge.
Anne var født i Trondheim, hvor hennes bror Søren Pederssøn senere var lagmann. 1552 ble hun gift med bergenspresten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer, og de fikk etter hvert fire barn. En måned etter at hennes mann døde i april 1575, fikk Anne Pedersdotter brev fra København om at hun skulle være fri for skatt og kunne bosette seg hvor hun ville i Norges kjøpsteder. Dette skulle gjelde inntil hun måtte gifte seg på nytt.
Hennes enketilværelse så med andre ord lys ut. Livsutsiktene endret seg imidlertid da hun samme år ble stevnet for trolldomsvirksomhet. Beskyldningene kom fra en annen kvinne og førte til rettssak. Lagretten i Bergen fant bevisgrunnlaget utilstrekkelig for dom. Vi kjenner ikke hva Anne konkret ble anklaget for.
Selv om hun fikk slippe fri denne gangen, var den alvorlige mistanken om henne som trollkvinne sådd. Ryktene som nå begynte å gå, må ha vært til stor belastning for henne de neste 15 årene. Fra de senere rettsdokumentene går det tydelig frem at heksestempelet førte til at Anne ble bitter, innesluttet og illsint. Med grov munn og forbannelse slo hun tilbake mot de mange beskyldningene som gikk om henne i nabolaget. Slik kom hun inn i en ond sirkel, der hennes sinnsstemning og atferd førte til stadig mer folkesnakk om hennes onde makt og vilje. Hun hadde god grunn til å bli provosert av dem som sjikanerte og plaget henne. Enkelte bergensere skjøt både ravn og kråke på hennes eiendom og snakket i den forbindelse om djevelens barn.
I 1590 ble det alvor. Ryktene fikk status av formelle anklager, og en ordinær trolldomssak ble reist mot henne i mars 1590. Dokumentene som er bevart fra saken mot Anne Pedersdotter, er blant de mest omfangsrike vi har fra en norsk trolldomssak. Det har lenge vært kjent at Anne til slutt ble brent som heks, men dokumentene fra saken kom først for dagen 1890, da de ble funnet i danske arkiver. Rettspapirene fra dommen kom i sin helhet ut som kildeskrift 1930 og er senere publisert i flere bøker.
Kildematerialet gir et interessant bilde av både rettsforhold og rettskultur i Norge mot slutten av 1500-tallet. De gir oss også et nokså godt inntrykk av Anne Pedersdotter som menneske. Under de første rettsmøtene nektet hun selv å møte og sendte i stedet sin sønn, presten Absalon, for å svare for seg. Dette var en grov fornærmelse av rettsøvrigheten og har nok vært medvirkende til dødsdommen.
Da hun med tvang ble hentet til rettslokalet, fikk hun høre usedvanlig mange vitneprov om hennes trolldomsaktiviteter. Hun skulle ha tatt livet av fem mennesker ved å kaste sykdom på dem. Svært alvorlig var anklagene fra hennes tjenestejente gjennom 20 år om at Anne hadde brukt henne som hest når de red gjennom luften til heksestevne på Lyderhorn og Fløyen. Tre julenetter på rad skulle Anne ha møtt andre trollkvinner på Lyderhorn i nærheten av Bergen. Her hadde de planlagt trolldomsaksjoner mot byen. Heksene ville ramme byen med brann, naturkatastrofer og annen djevelskap.
Anne Pedersdotter gav et godt forsvar for sitt eget liv. I lynilden av alvorlige anklager oppviser hun handlekraft, klarsyn og skarpsindighet. Hennes fortvilte ord mot overmakten gjør inntrykk. Til beskyldningene om at hun skulle ha forgjort et barn med trolldom, svarer hun at “det dør mange barn i byen, ikke har jeg drept dem alle”. Til tross for iherdig motstand fra et par prester, fikk Anne båldom. Dommen er undertegnet med 37 segl, som inkluderer lagmannen, borgermesteren og medlemmer av byrådet. På vei til retterstedet på Nordnes ropte Anne gjentatte ganger ut sin uskyld.
I kjølvannet av heksebålet fulgte en strid mellom den verdslige og deler av den geistlige øvrighet i Bergen. Stattholderen i Norge, Axel Gyldenstjerne, fikk klar beskjed fra København om å rydde opp i tvisten mellom prestene som hadde støttet Anne, og borgerne i byen. Annes dom førte til skam på familiens gode navn og omdømme. For å renvaske familien fikk de tatt saken opp igjen 1596, men datidens høyesterett, herredagen, konkluderte 1598 med at dommen skulle stå ved makt.
Med dommen mot Anne Pedersdotter starter den virkelige heksejakten i Norge, der angivelige trollfolk risikerte å få dødsdom for å ha inngått pakt med Satan og deltatt på heksesabbat sammen med demoner og smådjevler. Momenter ved de dramatiske fortellingene som kom frem i Bergen under rettsprosessen 1590, skulle bli gjentatt 30 år senere ved Norges første store masseprosess mot trollkvinner fra fiskeværene i Øst-Finnmark. Også når det gjelder budbringere av trolldomshistorier er det nære forbindelser mellom Bergen og Nord-Norge.
Anne Pedersdotters skjebne er litterært behandlet i skuespill og romaner, senest av Vera Henriksen i romanen Skjærsild (1977). Hans Wiers-Jenssens skuespill Anne Pedersdotter (1908) dannet grunnlaget for Carl Th. Dreyers film Vredens Dag (1941) og Edvard Fliflet Bræins opera Anne Pedersdotter (1970) med libretto av Hans Kristiansen.