Skuespiller, instruktør, teatersjef og forfatter. Foreldre: Landbruksmaskinselger Arntz Marcus Bøgvald Gullestad (1898–1968) og gårdbruker Gunda Mydland (1898–1984). Gift 1952 med advokat Wilhelm Jakob Haaland (13.3.1925–21.9.1995), sønn av kjøpmann Wilhelm Haaland (1878–1940) og Julianne Konstanse Christensen Stokke (1880–1928). Svigerinne til Arild Haaland (1919–).

Anne Gullestad var en teaterkunstner som utfoldet seg i spennet mellom det bygdenorske og det internasjonale, som skuespiller, instruktør og teatersjef.

Gullestad vokste opp i Kvinesdal. Etter examen artium 1945 kom hun inn som elev på det første kullet ved Det Norske Teatrets elevskole, og etter tre år der hadde hun et hospitantår ved Den Nationale Scene i Bergen. Senere tok hun tilleggsutdannelse i regi og fjernsynsproduksjon ved University of Georgia i USA. Hun vendte flere ganger tilbake til dette universitetet som gjesteprofessor, og hun ble utnevnt til æresborger av Athens, universitetsbyen i Georgia.

Anne Gullestad debuterte som skuespiller på Den Nationale Scene 1950 i Jean Genets Hushjelpene, og var ansatt der til 1977. Hennes frodige temperament og psykologiske innsikt kom fint til uttrykk i tittelrollene i Anne Pedersdotter, An-Magritt, Kristin Lavransdatter og Madame Bovary. En sterk menneskeskildring skapte hun som Josie Hogan i O'Neills Måne for misfarne (1968). Og Anne Gullestad var den første som spilte den fascinerende amerikanske lyrikeren Emily Dickinson i William Luces Den kvitkledde frå Amherst (Sogn og Fjordane Teater, 1978), en forestilling satt i scene av Earle Hyman. Disse to kunstnernes mangeårige og spennende samarbeid begynte allerede 1963 med Othello på Den Nationale Scene, der Hyman spilte tittelrollen og Gullestad Desdemona. Året etter drog de på turné med en Shakespeare-kavalkade, og 1990 møttes de igjen på Riksteatret i Sjåfør for Miss Daisy.

Anne Gullestad hadde stor spennvidde som skuespiller. Sitt lyriske gemytt utfoldet hun i flere roller, f.eks. Titania i Shakespeares En midtsommernattsdrøm og Jelena i Tsjekhovs Onkel Vanja. Hun spilte i en rekke revyer og musikaler, hadde flere fjernsynsroller (bl.a. i serien Vestavind), og på film utmerket hun seg i større roller i Maria Marusjka (1973) og Svart hav (1980), samt en birolle i Oss (1976).

Anne Gullestad debuterte som instruktør 1961, og markerte seg spesielt med oppsetninger av utenlandsk samtidsdramatikk, bl.a. Mordernes natt av José Triana, Agnes av Kent Andersson, Arnold Weskers Kjøkkenet og Hjallarbrui av Knut Horvei; det sistnevnte var et stykke som lå hennes hjerte nær, og som hun satte opp både på Den Nationale Scene (1973) og på Sogn og Fjordane Teater (1983), med Earle Hyman i en sentral rolle. Hun hadde flere regioppgaver i utlandet, bl.a. Peer Gynt og rockemusikalen Godspell i USA og Rosmersholm ved Lyric Players' Theatre i Belfast, Nord-Irland. For underholdningsavdelingen i NRK Fjernsynet regisserte hun komedieserien Maksværingane.

Anne Gullestad brant for den bygdenorske kulturen, og i den sammenheng tok hun flere skjellsettende initiativ. I perioden 1967–88 utviklet hun Vestlandske Teaterlag med kurs for barn og ungdom. Samtidig var hun fra 1977 en sentral kraft under utviklingen av Sogn og Fjordane Teater, der hun var teatersjef 1980–88. Her satset hun dristig på ny norsk dramatikk og ansatte Rolf Losnegård som fast dramatiker.

Hun tok også initiativet til flere vellykkede utendørsspill, som Håkonarspelet og Mostraspelet av Johannes Heggland og Kinnaspelet av Rolf Losnegård på øya Kinn vest for Florø, der hun med entusiasme klarte å utvikle et kreativt samspill mellom profesjonelle og amatører. I denne perioden maktet hun også å etablere teaterbåten Innvik, som turnerte langs fjordene på Vestlandet, åpnet for flere spillesteder og skapte en spesiell kontakt med lokalbefolkningen. Men Gullestad glemte heller ikke den internasjonale kontakten: Fra Georgia tok hun med seg skuespillet Foxfire (Glør i gammal ved) til regionteateret i Sogn og Fjordane, der stykket hadde europapremiere 1985.

Gullestads entusiasme for lokalkulturen sluknet aldri. Hun arbeidet for å opprette et regionteater for Hordaland fylke, og lyktes med det. 1988 ble Hordaland Teater etablert med et eget dukketeaterensemble, og Gullestad var kunstnerisk leder fra starten til sin død. Ved siden av alt dette var den initiativrike og glødende engasjerte kvinesdølen teatersjef på Riksteatret 1988–94. Her utviklet hun en nær kontakt med de lokale arrangørene og var idealistisk opptatt av kulturpolitikken ute i distriktene. Hun ville ha et tettere samarbeid mellom Riksteatret, regionteatrene og lokale amatørteaterlag. Repertoaret hadde bred spennvidde, fra klassisk til moderne, fra ny norsk dramatikk til musikaler. Og hun opprettet Unge Riks, teater for ungdom.

Anne Gullestad markerte seg også som forfatter. Hun dramatiserte flere norske folkeeventyr, og skrev både skuespill for barn og kriminalromaner. For sitt allsidige virke innenfor norsk kulturliv mottok hun en rekke priser og utmerkelser. Hun var æresmedlem i Bondeungdomslaget i Bergen. For den store innsatsen for teaterbåten Innvik fikk hun Rampeløktprisen. Hun fikk Rotarys Paul Harris-medalje, og 1989 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for teater i distrikts-Norge.

  • Mord i Festspillbyen (sm.m. N. Sandvik Kristensen), Bergen 1959
  • Det hendte i Roma (sm.m. N. Sandvik Kristensen), Bergen 1962
  • Nikken og Rødhette. Eit dokkespel, Førde 1982
  • Sogn og Fjordane teater. 10 år fjordalangs (sm.m. R. Losnegård og H. Rivedal), Førde 1987
  • Sirkus Kikki. Ein marionetteforestilling (sm.m. J. E. Christensen), Fana 1990
  • Ibsen om oppvekst – og sjela med på kjøpet (sm.m. A. Haaland), Fana 1996
  • Opplysninger fra Gullestads datter Agnete G. Haaland
  • Riksteatrets arkiv
  • biografi i TFL, 1991

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Anne Raknes, 1951; p.e
  • Maleri av Bjørn Tvedt, 1953; p.e
  • Anne Gullestad som Desdemona, byste (marmor) av Siri Anker Aurdal, 1963
  • Maleri (som Anne Pedersdotter) av Ludvig Eikaas, 1965; p.e
  • Portretthode (bronse) av Arne Vinje Gunnerud, 1997; Riksteatret, Oslo, og Hordaland Teater, Stend, Bergen