Komponist og musikkpedagog. Foreldre: Lege Peter Tangen Lindeman (1810–88) og Louise Augusta Bauck (1826–1906). Gift 21.8.1884 med sin fetter, organist og direktør Peter Brynie Lindeman (1858–1930). Sønnedatter av Ole Andreas Lindeman (1769–1857); brordatter og svigerdatter av Ludvig Mathias Lindeman (1812–87); søster av Hans Thorvald Lindeman (1867–1934; se NBL1, bd. 8); mor til Trygve Lindeman (1896–1979); tante (mors søster) til Ole Andreas Krogness (1886–1934).

Anna Lindeman var en av flere kvinner som utmerket seg i den kjente trønderske musikerfamilien Lindeman. Som fremragende pedagog og gjennom sine mange klaverstykker fikk hun stor betydning for musikkoppdragelsen blant barn og unge. Blant hennes komposisjoner er også en strykekvartett.

Hun vokste opp i Trondheim som nest yngst av 7 søsken. Faren var lege, men skjøtte på inntektene som sanglærer ved realskolen. Sin musikalitet hadde Anna fra både fars- og morssiden. I Lindeman-slekten hadde hun dessuten sterke kvinnelige forbilder; mest kjent er Annas tante Juliane Cathrine Lindeman Krogness (1816–79), en betydelig pianist og pedagog, elev av pianisten Thomas Tellefsen. Hos henne fikk Anna sine første pianotimer, mens onkelen Just Lindeman gav henne undervisning i harmonilære. Anna viste store evner, ikke bare ved klaveret. Hun begynte tidlig å komponere sanger, og hun hadde en vakker sangstemme. Den kom til full utfoldelse da hun fremførte sopranpartiet i Just Lindemans Påskekantate ved en oppførelse i Nidarosdomen. Men det var først da hun 20 år gammel begynte å arbeide med sin kusine, den høyt begavede Astrid Lindeman Swensen (1855–1936), at hun bestemte seg for helt å vie seg musikken.

Noen formell musikkutdannelse fikk Anna Lindeman ikke. 1884 giftet hun seg med sin fetter, organisten og cellisten Peter Brynie Lindeman. Sammen drog de til Dresden, der han tok undervisning i cellospill og hun i klaver og sang. Etter et halvt år etablerte de seg i Kristiania, der Peter og hans far Ludvig Mathias hadde opprettet en privat organistskole 1883. Fra nå av begynte Anna og Peter Lindeman et enestående arbeid med å bygge opp den institusjonen som skulle utvikle seg til å bli Musikkonservatoriet i Oslo.

Ved siden av oppgaven som hustru og mor – etter hvert ble det fem barn – og som vertinne i et gjestfritt hjem, tok Anna Lindeman del i skolens ve og vel, og fra 1912, da barna var ute av redet, begynte hun selv å undervise der. Hun var spesielt opptatt av å gjøre klaverundervisningen for de yngste levende og lystbetont. Istedenfor ensformige tirader av skalaer og treklanger som hun selv mintes fra barndommen – “gruelig kjedelig og dømt til å mislykkes”, – ville hun gi unge elever små stykker som kunne fenge og begeistre ut over det rent tekniske. Dette førte til en strøm av komposisjoner fra hennes egen hånd. Markedet viste seg å være stort. I alt ble 40 av klaverstykkene hennes trykt og utgitt: korte, poengterte komposisjoner med beskrivende titler og innhold og i alle vanskelighetsgrader, ypperlig egnet for undervisning av barn. Ved konservatoriets utallige elevkonserter var Anna Lindeman alltid og trofast til stede, hun var kjent og avholdt for sin evne til å lytte og veilede. I perioder var hun også en myndig administrator av skolen.

Også hjemme hos Anna og Peter Lindeman ble det musisert. Alle barna spilte eller sang. Annas tre komposisjoner for cello og klaver – Serenade, Romanse og Sang uten ord – hadde sin faste plass på det hjemlige repertoar; likeledes sangene. 8 av dem ble trykt og utgitt, blant dem den vakre vuggevisen Sov min prinsesse.

1930 ble Anna Lindeman enke. Administrasjons- og undervisningsplikter var overtatt av andre, og i en alder av vel 70 år tok hun opp igjen arbeidet med en påbegynt strykekvartett. Hun var en selvbevisst kvinne, vel på det rene med sine evner. Men som så mange kvinnelige toneskapere så hun på sin komposisjonsvirksomhet som en hobby, og kvartetten ble liggende – og glemt. 1983, ved 100-årsjubileet for opprettelsen av Musikkonservatoriet, ble manuskriptet hentet frem fra arkivene i Norsk Musikksamling (NBO) og spilt inn på plate av København Strykekvartett. Dermed fikk det norske kammermusikkrepertoaret en verdifull tilvekst: et vakkert og velformet firesatsig verk i klassisk-romantisk stil med en klar disposisjon av instrumentene og med et uttalt personlig preg.

Anna Lindeman døde 1938. I bisettelsen ble salmen Høyt fra det himmelske høye fremført til hennes egen melodi.

    Sanger (et utvalg)

  • Vårlengsel (tekst T. Buseth), op.1, 1912
  • Vuggevise (tekst E. Sundberg), op. 2, 1912
  • Fjorden (tekst E. Bonnevie), op. 6, 1917
  • Hil vort Land! (tekst K. Holtvedt), 1906 (også for blandet kor)
  • Høit fra det himmelske høie (tekst G. D. Krummacher), for mannskor

    Klaververker (et utvalg)

  • 6 karakterstykker, op. 3, 1914
  • 3 pianostykker (bl.a. Godt humør), op. 4, 1915
  • 4 pianostykker (bl.a. Valmue-vals), op. 5, 1916
  • 3 pianostykker (bl.a. Bækken), op. 8, 1917
  • Dagen lang, 8 lette småstykker, 1927

    For fiolin (eller cello) og klaver

  • 3 stykker, op. 12, 1928

    Etterlatte papirer

  • Strykekvartett, manuskript
  • Erindringer, manuskript, 1937
  • T. Lindeman: Den trønderske familie Lindeman, Trondheim 1924
  • A. Lindhjem: Kvinnelige komponister og musikkskoleutgivere i Skandinavia, Fredrikstad 1931
  • T. Eken: “In memoriam Anna Lindeman”, i Morgenposten 29.6.1938
  • T. Lindeman og E. Solbu: Musikkonservatoriet i Oslo 1883–1973, 1973
  • E. Solbu: biografi i CML, bd. 4, 1979
  • A. L. Paulsen: Kvinnelige norske komponister, en bio-bibliografisk oversikt, 1980
  • S. Agdestein Vinje: “Åtte kvinner i slekten Lindeman”, i E. Solbu og H. Jørgensen (red.): En levende tradisjon. Jubileumsskrift til 100-årsdagen for opprettelsen av Musikkonservatoriet i Oslo, 1983