Forfatter. Foreldre: Bonde og fisker Markus Blom Markussen (1864–1943) og Anne Margrethe Schjelderup Torbergsen (f. 1861). Gift 1918 med Anna Hansine Myre (25.6.1897–1977), datter av gårdbruker og lappefogd Erik Johan Myre (1854–1915) og Gurine Pedersen Renmælmo (f. 1859).

Med Fiskertrilogien og bøkene om Lars Levi Læstadius fremstod Andreas Markusson som en av de mest leste og markante forfattere i den brede, regionale, nyrealistiske tradisjon i norsk litteratur i 1930-årene. Gjennom hans forfatterskap ble kyst-Norge med fiskerbonden, og spesielt den sterke læstadianske vekkelsesbevegelsen, for alvor nasjonalt kjent. Forfatterskapet kan betraktes som en forløper for det sosialrealistiske nordnorske litterære vårbruddet fra begynnelsen av 1970-årene, der det lokale i språk, miljø og menneskeskildring blir et bærende element.

Markusson hadde solid bakgrunn som fisker på Lofothavet og familiebånd inn i det læstadianske miljøet i Ofoten da han debuterte 1925 med romanen Høvedsmannen. To år tidligere hadde han som utdannet lærer fra Tromsø lærerskole flyttet til Østlandet, der han ble værende livet ut.

Som alle de 12 romanene som utgjør Markussons forfatterskap, er Høvedsmannen festet til Nord-Norge. Hovedpersonen Anders er en dugende fisker, driver småbruket hjemme og er opptatt av folkeopplysning og sosial rettferdighet. Nettopp disse elementene blir bærende i mye av det øvrige forfatterskapet.

Etter et lengre opphold kom så den såkalte Fiskertrilogien – Høstnatt, Utenfor og Forlat oss vår skyld – 1933–35. Her stilles hovedpersonen, Nils Holman, overfor utfordringer knyttet til læstadianismen og de vanskelige sosiale og økonomisk kår småbrukere og fiskere opplevde langs kysten i mellomkrigstiden. Mye av stoffet er hentet fra nordnorsk kultur- og sosialhistorie.

Også Han som kjempet mot mørket fra 1937 og oppfølgeren Hyrden som for vill året etter bygger på dokumentarisk stoff fra nord. Det er en fri romanserie om Lars Levi Læstadius og hans liv i første halvdel av 1800-tallet, som danner rammen for en ganske dyptpløyende psykologisk skildring. Høydepunktet i de to bøkene er beskrivelsen av bakgrunnen for og selve sameopprøret i Kautokeino 1852, der handelsmann og lensmann ble drept, mens samenes leder, Aslak Hætta, ble dømt til døden og henrettet.

Stor popularitet vant Markusson med tobindsverket Landet og leia og Flåten går ut fra 1940 og 1941, som nådde opplagstall rundt 50 000 eksemplarer. Her vendte forfatteren tilbake til fiskerbondemiljøet i Ofoten. Beskrivelsen av hovedpersonen Tore Hals får aldri de nyanser og dybder som portrettet av Nils Holman i Fiskertrilogien, men miljøskildringen styrket Markussons ry som fiskerbondens forfatter i norsk nyrealisme.

Tore Hals er også gjennomgangsfiguren i de to romanene som skildrer krigen i Ofoten og Narvik-området, Den siste skanse og Den lange vakt. Bøkene var blant de første av en lang rekke romaner og dokumentarbøker som skildrer de dramatiske krigshandlingene i og rundt Narvik 1940.

I de to bøkene Gjennom brenningen og Landing i mørket vendte Markusson seg fra sin egen samtid til et nordnorsk handelssted på 1600-tallet. Mye tyder på at han hadde et større verk i tankene, men sykdom gjorde at han endret planene. I stedet omredigerte han Fiskertrilogien til et kompakt tobindsverk med tittelen Fiskere I–II, som kom ut året etter hans død. Ved siden av en viss grad av stoffkomprimering kommer endringene spesielt tydelig frem i språkbruken. Mens bøkene fra 1930-årene er skrevet på et konservativt riksmål, fremstår Fiskere I–II i en muntlig, dialektal språkdrakt som forsterker det realistiske preget i verket.

  • Høvedsmannen, 1925
  • Høstnatt, 1933
  • Utenfor, 1934
  • Forlat oss vår skyld, 1935
  • Han som kjempet mot mørket, 1937
  • Hyrden som for vill, 1938
  • Landet og leia, 1940
  • Flåten går ut, 1941
  • Den siste skanse. Felttoget, 1945
  • Den lange vakt, 1947
  • Gjennom brenningen, 1949
  • Landing i mørket, 1950
  • Fiskere, bd. 1–2, (posthumt) 1953

    Ikke-publiserte verker

  • Manuskripter og brev i Nordland fylkesbibliotek, Narvik
  • HEH1950 og 1955
  • F. Stenstad (red.): Andreas Markusson. Litteraturen – landet – leia,Stamsund 1998

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (hoftebilde) av Ulrik Hendriksen, 1942; p.e
  • Tegning (skulderbilde) av Øyvind Sørensen, 1947; gjengitt i NLH/Bull,bd. 6, s. 379
  • Portrett (på bronseplakett på bauta) av Lise Amundsen, 1980; Bjerkvik, Narvik

    Fotografiske portretter

  • Fotografi i Andreas Markusson. Litteraturen – landet – leia,1998