Faktaboks

Andreas Juell
Født
22. juni 1876, Christiania
Død
28. februar 1960, Oslo
Virke
Fagforenings- og samvirkeleder
Familie
Foreldres navn er ikke funnet i de brukte kilder. Gift med Alexie Kaia Christine Krug (f. 1874), datter av maskinmester Justus Henckel Randino Krug (1844–ca. 1890) og Caspara Marie Krug (1851–ca. 1928).

Andreas Juell var en av pionerene i samvirkebevegelsen og ledet gjennom flere tiår landets største forbrukerorganisasjon, Norges Kooperative Landsforening (NKL). Før han ble knyttet til kooperasjonen, hadde han mange år bak seg som fagforeningsleder, med sentrale tillitsverv i tre fagforbund.

Juell var høvleriarbeider av yrke. Han ble tidlig fagorganisert og meldte seg inn i Kristiania Høvleriarbeideres forening like etter stiftelsen 1899. 1902–03 var han foreningens formann. Han var også nestformann og styremedlem i det første sag- og høvleriarbeiderforbundet, som ble stiftet 1900 og oppløst allerede 1902. 1904–05 var han revisor i Norsk Arbeidsmandsforbund.

1905 drog Juell til USA, der han oppholdt seg frem til 1908. Tilbake i Norge ble han igjen knyttet til Arbeidsmandsforbundet, nå som bestyrer av sykekassen. Da Norsk Sag-, Tomt- og Høvleriarbeiderforbund ble stiftet 1911, ble Juell det nye forbundets første formann. Han var medlem av LOs sekretariat 1913–16 og medlem av Arbeidsretten 1916–22. På LOs kongresser markerte han seg som en logisk, klar og av og til noe ironisk taler, som hadde liten sympati for fagopposisjonen og den nye, radikale retning.

At Juell 1915 tok det endelige skrittet fra fagbevegelsen over til kooperasjonen var ingen tilfeldighet. Den nyvalgte NKL-sekretæren hadde fra før god kjennskap til kooperasjonen, bl.a. som styremedlem og senere formann i Kristiania kooperative selskap. Fra 1910 var han medlem av LOs kooperative utvalg og fra 1913 utvalgets formann.

På NKLs landskonferanse 1919 ble Juell valgt til ny formann etter venstremannen Ole Dehli. Valget markerte ikke bare et personskifte, men også et politisk skifte i ledelsen. Likevel var Juell en sterk forsvarer av prinsippet om kooperasjonens politiske nøytralitet og uavhengighet. Med sin bakgrunn i fagbevegelsen åpnet han også for større interesse og oppslutning om kooperasjonen blant de fagorganiserte og deres ledere.

Juell overtok som NKL-formann i en overgangsperiode preget av store arbeidskonflikter og en stadig økende arbeidsløshet. Det var i stor grad hans fortjeneste at kooperasjonen, i motsetning til parti og fagbevegelse, opplevde en jevn vekst, selv i de vanskelige 1920-årene. I de nesten 30 år under Juells ledelse vokste NKLs medlemstall fra 71 000 til 265 000 og antall lag fra 295 til 1098. Engrosomsetningen ble utbygd og en rekke produksjonbedrifter ble reist. Det var i disse årene grunnlaget ble lagt for NKLs store ekspansjon etter krigen.

For Juell var det en hovedsak at kooperasjonen alltid skulle være uavhengig av privat kapital. Han var den drivende kraft bak opprettelsen av forsikringsselskapet Samvirke (1930) og Samvirkebanken (1935).

Det var ikke alltid enstemmighet om de retningslinjene Juell trakk opp i sin tid som formann i NKL. På kongresser og distriktsmøter gikk diskusjonens bølger ofte høyt. Selv var han lite opptatt av å gjøre seg populær. Men respektert var han, selv av sine argeste motstandere; hans integritet og klarsyn kunne ingen trekke i tvil. 1948 trakk Juell seg tilbake fra lederstillingen i NKL, 72 år gammel. Han ble da utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 1954 fikk han NKLs gullmedalje, organisasjonens høyeste utmerkelse.

Verker

  • 15-aars jubilæum 19. september 1914. Kortfattet oversigt (jubileumsberetning for Kristiania Høvleriarbeideres fagforening), 1914
  • Forbruksforeningenes skatteforhold. En orientering, 1932
  • Våre arbeidsoppgaver, 1945

Kilder og litteratur

  • Artikler i Kooperatøren nr.7–8/1915, nr. 5/1919, nr. 6/1926 og nr. 6/1946
  • R. Hansen: Norsk Arbeidsmandsforbunds historie 1895–1920, 1920
  • biografi i Arb.Leks., bd. 4, 1934
  • J. Pedersen: Oslo Trelastarbeideres forening. Beretning 1899–1949, 1949
  • A. G. Hansen: Sagbruks- og høvleriarbeidernes historie 1889–1949, 1949
  • K. Odlaug: Norsk Arbeidsmandsforbund gjennom 60 år, 1954
  • nekrologer i Vårt Blad nr. 5/1960 og Arb.bl. 1.3.1960
  • G. Ousland: “Andreas Juell”, i d.s.: Foregangsmennene, 1965, s. 157–161 (først trykt i Fri Fagbevegelse nr. 7/1956)
  • H. Korsell: 100 års samvirke i hovedstaden 1894–1994, 1994