Skribent. Foreldre: Magnus Andreas Jacobsen (1873–1959) og Elen Marie Olsen (1870–1955). Gift 7.10.1939 med Halldis Kloster (20.1.1907–5.3.1992).

Lykkelig den by som har sin egen dikter, for den bevarer sin sjel. Stavanger har eid den lykken i signaturen Ajax, som står for Andreas Jacobsen. I mer enn 50 år gledet han stavangerne – men også ganske mange andre – gjennom sine epistler i Stavanger Aftenblad, bøker, sanger og teaterstykker. Han beskrev sider av Stavangers historie fra 1934 og frem til 1990-årene. Hans styrke som skribent lå i en utrolig observasjonsevne og hans språklige evne til å gi presise uttrykk. Han ble en lokal fellesnevner, skapte en kollektiv lokal identitet og forankring.

Jacobsen var født og oppvokst i Vinkelgata i Stavanger. Egentlig ville han bli tegner, men det kunne han ikke livnære seg som i de harde 1930-årene. Derfor begynte han 16 år gammel som bud i Det Stavangerske Dampskipsselskap, der han ble værende i nesten 50 år, til sist som personalsjef. To venner tok en dag med seg noen av hans tegninger med tekster til redaksjonssekretær Sven N. Oftedal i Stavanger Aftenblad, som straks så mulighetene. Senere oppmuntret redaktør Christian S. Oftedal og domprost Christian Svanholm den unge Jacobsen til å skrive mer.

Den første teksten stod i avisen 8. september 1934 under pseudonymet Jacob, som ble til Ajaks, før han slo seg til ro med Ajax. Etter kort tid begynte Stavanger Aftenblads tegner Henry Imsland å illustrere epistlene, og de ble meget populære innslag i avisen frem til 9. oktober 1991. Ajax' siste vise, Sokkaseg og hjertelag, ble fremført i forbindelse med en avduking i byens sentrum av en statue med hans mest sentrale figurer, Johanna og Broremann, under Stavanger Aftenblads 100-årsjubileum 1993.

Ingen vet egentlig hvor mange epistler som kom fra Andreas Jacobsens hånd; han visste det ikke en gang selv. Langt mindre finnes det noen oversikt over de utallige visene han skrev oppigjennom årene. De tre stavangerkomediene på dialekt er oppført flere ganger på Rogaland Teater.

Dialekten kom gradvis inn i epistlene, og Jacobsen er uten tvil den som sterkest har bidratt til å bevare stavangerdialekten også som skriftspråk. På stavangernes eget språk, med en sterk følelse for selv de fineste nyanser, kunne han lodde dypt i menneskenes sjel. Språket var nettopp det redskapet han trengte for å fortelle ikke minst hvordan de svake – gamle, barn, enslige, en sydame på ensom post – hadde det. Han fortalte om menneskenes dagligliv, om deres lengsler og håp, om smil og tårer, om det som i litteraturen kalles den eksistensielle angsten. Han hadde sansen for å fremheve det karakteristiske, men han var mer opptatt av å få sine medmennesker til å bli glade enn å få dem til å le; som regel greide han begge deler. Han evnet å gi dyp innsikt i enkle ord. Derfor leses hans bøker stadig, ikke sjelden høyt så vel fra prekestolen som i en munter vennekrets.

Da Andreas Jacobsen begynte sin røkt av stavangerdialekten, var by og bygds talemål noe som i bok- og scenespråk ofte ble brukt til å gi litt nedlatende karakteristikker. Ajax gjorde Stavanger bymål til noe å være glad i, en del av byens identitet. Som spaltist, forfatter og skaper av scenisk stoff levde og virket han etter devisen: Sentrum er alle steder, det er enkeltmenneskets ståsted i et miljø. Hans skikkelser opptrer innenfor en kort radius, men er grenseløse når de orienterer seg i tid og rom. Formen er enkel, språket er nært, betydningen allmenn og av varig verdi – som legenden.

Andreas Jacobsen mottok kulturpriser fra Stavanger kommune, Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis og Stavanger Presseforening. Han ble kåret til “Årets siddis”, og 1985 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Hotel Atlantic har opppkalt en kafé etter ham.

    Bøker

  • Ongane i gadå, Stavanger 1943
  • Slage' på Parra, Stavanger 1943
  • Hestalort og mannskor, Stavanger 1974
  • Sokkaseg og hjertelag, Stavanger 1977
  • Sengeplass te adle, Stavanger 1984
  • Midt iblant oss, Stavanger 1984
  • Heia Gundersen, Stavanger 1984
  • Johanna, Broremann og frk. Sørensen, Stavanger 1988
  • Far og mor te an Marton, Stavanger 1988
  • Maktå på Straen (prosaisert utg. av Leiv Isaksens folkekomedie), Stavanger 1988

    Skuespill

  • Det smedle på Skansen, uroppført 1957
  • Gudlabadne te na mor, uroppf. 1959
  • Storm i et Norgesglass, uroppf. 1962
  • T. Kvalvik: “Ajax”, forord til jubileumsutgaven av Slage' på Parra, Stavanger 1984
  • div. omtaler i Stavanger Aftenblad