Jurist og politiker. Foreldre: Gårdbruker Ole Nilsen Hølaas (f. 1798) og Malene Andersdatter (f. 1797). Gift 1) 9.9.1868 med Jocumine Oline Jonasdatter Støre (1.8.1833–27.12.1881), datter av gårdbruker Jonas Nielsen Støre (f. 1789) og Siri Oline Johnsdatter (f. 1796); 2) 15.4.1887 med Anna Christine Bakke (6.11.1845–5.1.1920), datter av gårdbruker Magne Bakke og hustru Anna Marie. Farfar til Odd Hølaas (1898–1968).

Andreas Hølaas var i en årrekke sentral i det politiske arbeidet for Venstre, men kom selv aldri til å spille noen fremtredende rolle i rikspolitikken. For Hølaas var veien til målet viktigere enn det å oppnå målet. Arbeidet forut, planleggingen og organiseringen betydde mest.

Olsen vokste opp på gården Hølaas i Leksvik i Nord-Trøndelag. Etter eksamen fra Klæbu seminar var han i tre år huslærer i Skogn og siden sorenskriverbetjent. Han tok examen artium som privatist 1862 og juridisk embetseksamen 1866. I mange år arbeidet han som kopist i Marinedepartementet før han 1875 ble ansatt i statsrevisjonen. Der ble han senere sekretær og fra 1881 stortingsvalgt statsrevisor. 1888 ble han fogd i Setesdalen, et embete han hadde til sin død 1907.

Ansettelsen i statsrevisjonen ble for Hølaas også et møte med politikken. Han kom med i den nære kretsen omkring Johan Sverdrup og ble dennes sekretær og betrodde medarbeider. Foran det viktige valget 1879 ledet han agitasjonen for Venstre og satte i system det gamle myrmannsvesenet ved å organisere komiteer som skaffet stemmerettsløse billig jordeiendom og dermed stemmerett.

Hølaas' politiske virksomhet var særlig knyttet til Kristiania Arbeidersamfund, der han tilhørte den såkalte radikale venstrefløyen. Han dirigerte det omtalte flaggmøtet 18. mars 1879, som førte til et systemskifte i Arbeidersamfundet. Hølaas kom med i det nye styret og var formann fra 1881 til 1883. I årene 1883–84 redigerte han Samfundet, bladet til Arbeidersamfundets samtalelag, og dets fortsettelse, Demokraten.

1880 tok Arbeidersamfundet initiativ til det som senere er blitt kalt “det første norske Arbeidermøte”, der Hølaas var en av foredragsholderne. På arbeidermøtet i Trondheim 1882 ble han valgt til formann i den nystiftede landsorganisasjonen for arbeidersamfunnene.

Med Hølaas og Venstre i ledelsen ble en rekke politiske og sosiale saker tatt opp til diskusjon i Arbeidersamfundet. Slike debatter var ikke noe nytt. Det nye var at aktuelle saker nå for første gang ble drøftet ut fra hensynet til arbeidernes interesser. Radikaliteten hadde likevel sin begrensning. Hølaas gikk 1883 sammen med et flertall i styret imot å leie ut samfunnssalen til Marcus Thrane, som ville holde foredrag om “Amerikanske forhold”.

Den nyutnevnte Venstre-regjeringen satte 1885 ned en arbeiderkommisjon som kom til å legge grunnlaget for den første arbeidervernlovgivning i Norge. Hølaas ledet det forberedende arbeid og ble også valgt inn i kommisjonen. Det ble hans siste politiske oppgave i hovedstaden.

I den opphetede stemningen rundt valget 1879 hadde høyrepressen kalt ham “en farlig oppvigler”. Ikke noe var mer fjernt fra sannheten. Vel kunne han i sin stillfarne ærlighet være en farlig motstander. Men han er ingen ildfull folketaler, skrev vennen Erik Vullum i Dagbladet samme år, men “tung, indtrøndersk, praktisk og prosaisk”. Nettopp derfor inngav han tillit, “arbeiderne og de smaa haandverkere følte ham som en af sine egne, der vel var kommen lengre end de selv, men ikke bort fra dem. De troede ubetinget paa ham og gjennem ham paa hvad han arbeidet for”.

I likhet med sin venn og kollega fra statsrevisjonen, Arne Garborg, var Hølaas ivrig målmann. Han er modell til skikkelsen Markus Olivarius Markussen, som vi møter bl.a. i Garborgs romaner Bondestudentar og Mandfolk.

  • Tidsnøgle eller Ugedags-Kalender fra Aar 1 til Aar 2000 efter Kristi Fødsel, 1876
  • Kongeriget Norges Grundlov, med Valgloven, 1880
  • E. Vullum: “En agitator i norsk form”, i Dagbl. 10.10.1879
  • O. A. Øverland: Kristiania Arbeidersamfunds virksomhet 1864–1889, 1889
  • H. Koht: Johan Sverdrup, bd. 2 og 3, 1922/1925
  • H. Meyer: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • K. Aamot: Oslo Arbeidersamfunds virksomhet 1864–1939, 1939
  • E. Bull d.y.: Arbeidervern gjennom 60 år, 1953
  • A. Zachariassen: På forpost. Oslo Arbeidersamfund 100 år 1864–1964, 1964
  • L. Mjeldheim: Folkerørsla som vart parti. Venstre frå 1880-åra til 1905, 1984
  • Xylografi etter foto, skåret av Holter og Olsen; gjengitt i VG 18.10.1879